Cebuanoer

Cebuanos, cebuanoer eller cebuanofolk (cebuano: Mga Sugbuanon) er en subgruppe av visaya-folkegruppen på Filippinene. Dens primære språk er cebuano. Utgangspunktet er det som i dag er provinsen Cebu i regionen Central Visayas, men de spredte seg til andre områder, som til Siquijor, Bohol, Negros Oriental, sørvestre Leyte, og fikk også et visst nærvær i vestlige Samar, Masbate og på store deler av Mindanao.

Austronesiske folkegrupper kalt malayo-polynesiere, bosatte seg på Cebu og resten av de filippinske øyer for om lag 30 000 år siden.^{[trenger referanse]} De fleste av dagens cebuanoer er av malayo-polynesisk opphav. De tidlige cebuanoer utviklet sjøfartskulturer lignende de mikronesiske folk.^{[trenger referanse]} Men ettersom de var nærmere det asiatiske fastlandet bedrev de også handel med Japan og Okinawa, India, Kina, Malaysia, Indonesia, Thailand og Sri Lanka.

Språket cebuano har vært talt siden den proto-austronesiske æra (ca. 4000 f.Kr.) i sugbus (Cebus) kjerneområde.^[1] Språket ble utbredt fra øya Cebu til nærmest omliggende øyer^[1] og også til Bohol, østlige Negros, vestlige og sørlige deler av Leyte og til de fleste deler av Mindanao, særlig til de nordlige, sørlige og østlige deler av denne store øya.^[2]

Spanjolene kalte tatoverte cebuanoer for pintados.^[3] De var særlig å finne på øyene Cebu, Bohol, det østlige Negros, Samar og Leyte i Biçayas (Visayas)-regionen av deres filippinske kolonirike.^[4] Ordet betyr «bemalt/e».^[5]

Cebuanoene hadde før spanjolenes ankomst utviklet en kultur med mange influenser fra Japan, Kina, India og Borneo.^[6] Deres handelsvarer var særlig perler og koraller, og slik fikk de silke, gull, våpen og krydderier. Den tids cebuanoer var animister og trodde på anitos (naturånder) inntil de ble katolikker.

Det berømte møte og påfølgende sammenstøt mellom oppdageren Magellan og lokalhøvdingen Lapu-Lapu endte med Magellans død i slaget ved Mactan. Dette forsinket den spanske koloniseringen i flere årtier.

Likesom resten av Filippinene ble Cebu regjert fra Spania og Mexico, og dette gav deres kultur betydelige spanske og meksikanske impulser. Det er tusenere av meksikansk-spanske lånord i cebuano.^{[trenger referanse]} Meksikansk og spansk innflytelse gjør seg gjeldende i matkultur, tradisjonelle drakter, danser, musikk, festivaler, tradisjoner, håndverk og husflid.^{[trenger referanse]}

Cebuanokulturen karakteriseres gjerne som en sammensmeltning av malayiske^[7] og hispaniske tradisjoner tilført elementer fra Asia og USA. De fleste cebuanoer er katolikker.^[8]

Blant de viktigere fester må den hovedsakelig religiøse festivalen sinulog^[9] fremheves. Her har kristne grunntemaer - Santo Niño, Jesusbarnet - tatt farge av innfødte kulturelle elementer. Festen feires den tredje uken i januar.

Cebuano tales som førstespråk av ca. 25 millioner filippinere og er det største av visayasspråkene.^{[trenger referanse]} De fleste cebuanotalende bor på Cebu, Bohol (der fremhersker varianten boholano), Siquijor, Biliran, vestlige og sørlige Leyte, østlige Negros og det meste av nordlige og sørøstlige Mindanao.