Cathal Crobhdearg Ua Conchobair
Cathal Crobhdearg Ua Conchobair Konge av Connacht, Irland | |||
---|---|---|---|
Født | ca. november 1152 Connacht | ||
Død | 24. mai 1224 Connacht, Irland | ||
Ektefelle | Ukjent navn | ||
Far | Tairrdelbach Ua Conchobair[1] | ||
Mor | Dervorgilla McLoughlin[1] | ||
Barn | Aedh mac Cathal Crobhdearg Ua Conchobair | ||
Nasjonalitet | Irland | ||
Annet navn | Cathal O'Connor | ||
Regjeringstid | 1198–1224 |
Cathal Crobhdearg Ua Conchobair (eller Cathal O'Connor eller Cathal Ó Conchuir, født 1152, død 1224), var den irske overkongen Tairrdelbach mac Ruaidri Ua Conchobairs yngste sønn. Cathal var konge av Connacht. Cathals tilnavn Crobhdearg består av to deler, crobh som betyr hånd og dearg som betyr rød. På norsk ville dette være tilsvarende «Cathal med den røde hånden Ua Conchobhair».
Regjeringstid
[rediger | rediger kilde]Cathal etterfulgte broren Rory O'Connor sønn Conchobar Máenmaige som konge av Connacht i 1189. Kilder oppgir Máenmaiges sønn Cathal Carrach som regent i perioden 1199 til 1202 (da han døde). Crobhdearg ble innviet til konge i Carnfraich ved Tulsk i Roscommon, og mellom 1189 og 1224 regjerte han over Connacht, vest for elven Shannon. Blant annet måtte han stri med de grå utlendingene, normannere som invaderte området. Han var en kompetent leder selv om det var problemer, han visste å unngå store konflikter ved å vinne mindre trefninger og han prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen da Irland ble delt mellom normanniske og gæliske regenter.
Klosterbygger
[rediger | rediger kilde]Ua Conchobair skal ha grunnlagt cistercienserklosteret Abbey Knockmoy i 1180 til minne om at han på det stedet slo Almericus de St. Lawrence. Klosteret ligger sørøst for Tuam i grevskapet Clare og Tyaquin i grevskapet Galway. I 1215 grunnla han Ballintubber Abbey. Dette er antagelig er den eldste kirken i Irland som fremdeles er i vanlig bruk. Ved siden av disse to, grunnla og underholdt han også et benediktinerkloster i Kilcreevanty ved Tuam. Så lenge han levde ga han årlig fem mark til kirken i Cîteaux i Frankrike, stedet der Cistercienserordenen ble grunnlagt.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Han døde i klosteret i Knockmoy i 1224, og hans sønn, Aedh mac Cathal Crobhdearg Ua Conchobair, etterfulgte ham på Connachts trone. Hans lange tid på tronen kan sees som et tegn på at han var relativt fremgangsrik. Diktet Cathal Mor of the Wine Red Hand (Cathal Mor med den vinrøde hånden) er skrevet om ham.
I Annals of Connacht blir det etter hans død skrevet om ham at «ingen irsk konge har gjort mer for fred og ro, han er den kongen som har bygget flest klostere og hus for religiøse samfunn, den kongen blant de irske kongene som Gud har gjort mest perfekt i enhver god kvalitet»
Legenden om hvorfor Cathal bygget Ballintubber Abbey
[rediger | rediger kilde]Det er mange legender rundt Cathal. Ifølge en av dem skal klostre og hellige steder ha vært de eneste stedene der han og hans mor ikke ble truet av enkedronningens hevn da de flyktet for henne, før han inntok Tairrdelbachs trone. Et av stedene de søkte ly og ble vist vennlighet var hos en mann kalt Sheridan (Ó Sieradáin) i Ballintubber, og da de reiste derfra avla Cathal en ed at han aldri skulle glemme vennligheten som han møtte der. Mange år senere, da han hadde blitt konge, besøkte han igjen landsbyen og Sheridan. På et spørsmål om han kunne gjøre noe for Sheridan, var svaret at Sheridan gjerne ville at landsbyens forfalne kirke ble reparert. Cathal lovet å bygge en ny kirke i stedet for den gamle. Flere år senere møtte han igjen Sheridan, og spurte hvordan han likte kirken. «Hvilken kirke?» svarte Sheridan. Det viste seg at kirken hadde blitt bygget i Baile tobair Bhrigide i Roscommon istedenfor i Baile tobair Phádraig i Mayo. Kongen lovet da å bygge en større og flottere kirke i Ballintubber (Baile tobair Phádraig). Denne kirken er Ballintubber Abbey, den andre kirken er i dag en ruin.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Egan, Thomas A.: The story of Ballintubber Abbey. Eget forlag, 1967
- Jaski, Bart: Early Irish kingship and succession. Dublin, 2000.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Brev fra Cathal Crobhdearg til Henrik III (engelsk)