Birkebeinerne (film)

Birkebeinerne er en norsk historisk dramafilm fra 2016. Filmen er regissert av Nils Gaup og skrevet av Ravn Lanesskog. Hovedrollene spilles av Jakob Oftebro, Kristofer Hivju, Pål Sverre Valheim Hagen, Thorbjørn Harr, Benjamin Helstad, Stig Henrik Hoff og Nikolaj Lie Kaas. Filmen er basert på den virkelige historien om birkebeinernes anstrengelser for å redde kongssønnen Håkon Håkonsson i borgerkrigen mellom de to væpnede gruppene baglerne og birkebeinerne på 1200-tallet.

Filmen hadde kinopremiere i Norge 12. februar 2016, og rettighetene til filmen har blitt solgt til 60 land. For filmen vant Gaute Storaas Kanonprisen 2016 for beste filmmusikk mens Karl Júlíusson var nominert i klassen beste produksjonsdesign.^[1][2]

I 1204 herjes Norge av borgerkrig. Kongens uekte sønn voktes i dyp hemmelighet. En gutt som halve kongerike vil drepe og to menn vil beskytte til døden. Birkebeinerne er fortellingen om flukten på ski over fjellet med kongebarnet, og historien som endte med at Håkon Håkonsson ble den lengst sittende konge i Norge.

• Jakob Oftebro som Skjervald
• Kristofer Hivju som Torstein
• Pål Sverre Valheim Hagen som Gisle
• Thorbjørn Harr som Inge Bårdsson
• Benjamin Helstad
• Stig Henrik Hoff
• Nikolaj Lie Kaas
• Ane Ulimoen Øverli som Inga fra Varteig
• Thea Sofie Loch Næss
• Anders Dahlberg som Aslak
• Elg Elgesem som Frikk
• Torkel Dommersnes Soldal
• Adam Nemet som Gisles vakt

Flertallet av anmeldere roste filmens vakre naturfilming og kvalitet på de dramatiske ski-, heste- og actionscener. Men mange av anmelderne var mindre begeistret for manus, dialog og skuespillerinstruksjon.

Aftenpostens anmelder May Synnøve Rogne gav filmen terningkast fire og trakk fram actionscener og handling som gode, men kritiserte dialogen for tidvis å være stotrete og personene for å være stereotype.^[3]

Jan Erik Teigen i Fremover gav filmen terningkast 5 og roste den for at måten «historien om birkebeinernes flukt over fjellet fra Rena er fotografert og beskrevet på er strålende filmkunst».^[4]

Jan Erik Holst i bladet Cinema ga filmen terningkast 5, roste både manus og gjennomføring, og mente filmen innfridde de aller fleste forventninger.^[5]

Thomas Tolfsen-Strandby i Hamar Arbeiderblad, ga også filmen terningkast 5, med overskriften "Mesterlig Birkebeinerdrama", og fremhevet at filmen hadde blitt troverdig og vakker.^[6]

Øyvor Dalan Vik i Dagens Næringsliv mente filmen fungerte bra som actioneventyr og at det var «ingenting å si på de tekniske kvalitetene til slag eller ville skietapper i et landskap som ser ut som en norgesreklame» men kritiserte den for «hastig å røre sammen middelalderklisjéer til en forutsigbar historie om maktens evne til å korrumpere».^[7]

Britt Sørensen i Bergens Tidende gav terningkast tre og mente at skiscener og naturbildefilmingen var storslåtte men at «Nils Gaup er bedre på action enn personinstruksjon». Ellers mente hun at filmen spilte «uhemmet på det litt uregjerlige samspillet mellom den bedårende guttungen og de barske mennene. Et tidvis sjarmerende, men også lett søtladent grep med en eim av publikumsfrieri».^[8]

Ola Einbu i Romerikes Blad/Oppland Arbeiderblad gav en 3'er og mente at «Birkebeinerne er et helt greit forsøk på hjemmelaget epos om konger i krig» og at den «nettopp preg av å være en prototyp på et norskprodusert epos».^[9]

Middelalderhistorikeren Hans Jacob Orning har kritisert populærhistoriske fremstillinger for å spre myter og fordomsfulle skildringer av borgerkrigstiden. Filmen uttrykker en kraftnasjonalisme «som gjer vald på historia med ei svart/kvit-polarisering».^[10] og videre at «Birkebeinarane og baglarane var begge indre konfliktfylte grupperinger av stormenn. Dei dreiv ikkje klassekamp. Det fanst ei ideologisk side ved tvikampen, som gjekk inn i den store maktstriden mellom kyrkja og fyrstane, men i realiteten hadde opprørsgruppene mykje til sams. Ikkje minst var dei alle nordmenn. I filmen er baglarane danskar - med paven i bakgrunnen. Det beste ein kan seie til det, er at filmen set borgarkrigstida inn i eit internasjonalt perspektiv, noko som lenge var mangelvare i norsk historieskriving».^[10]

Orning har kritisert historieframstillingen for at «det blir for manga Håkon-ar å halda styr på, slik at ein av dei blir kalla Gisle i staden. Han er eigentleg jarlen Håkon Galen. Litt verre er det at «Gisle» er gjort til den store antagonisten i forteljinga. Det har ingenting med fakta å gjera. Håkon Galen vart i praksis kong Håkons fosterfar». Orning hevder at «Og viktigare enn ætta var vener og alliansar, men desse kunne skifta, og det var godtatt. Dagens fiende var morgendagens allierte, difor var det vanleg å gje grid - nåde for overvunne. Når baglarane i filmen hemnar seg på birkebeinaren Skjervald, er det mot norma».^[10]

Orning har også uttalt seg positivt om filmen for at «filmskaparane har greid å spinne mykje ut» av denne gode historien.^[10]

Saga som har inspirert filmen

Sturla Þorðarson (1964). Håkon Håkonssons saga. Oslo: Aschehoug. s. 21. 

• «Lausungen som ble Norges konge» Aftenpostes historemagasin nr. 1, 2016

• (en) Birkebeinerne på Internet Movie Database
• (no) Birkebeinerne hos Filmweb
• (no) Birkebeinerne hos Filmfront
• (da) Birkebeinerne i Danmark Nationale Filminstitut
• (en) Birkebeinerne på AllMovie
• (fr) Birkebeinerne på Allociné
• (nl) Birkebeinerne på MovieMeter
• (en) Birkebeinerne på The Movie Database – film
• (en) Birkebeinerne på Rotten Tomatoes
• (en) Birkebeinerne på Metacritic