Hopp til innhold

Ben Nevis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ben Nevis
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Høyde o.h.1 344,53 meter
Nettsidewww.ben-nevis.com/
Kart
Ben Nevis
56°47′49″N 5°00′13″V

Ben Nevis
Utsikt sørvest mot Mull fra toppen av Ben Nevis.

Ben Nevis er det høyeste fjellet på De britiske øyer. Fjellet ligger nær Skottlands vestkyst, ikke langt unna byen Fort William. Høyden er 1 344 moh. Det er av de 284 munros, som er den skotske betegnelsen på fjell i Skottland som har en høyde på 914 meter (3 000 fot) eller mer.

Ugjestmildt fjell

[rediger | rediger kilde]

Ben Nevis er beryktet for ugjestmilde værforhold. Det gjennomsnittlige været på toppen kjennetegnes av

  • Dekket av tåke 355 dager i året[1]
  • 261 stormer om året
  • 4 350 mm nedbør om året, og i Fort William, kun få kilometer fra foten av fjellet faller det kun 2 050 mm[2]

Ben Nevis trekker til seg mer enn 100 000 besøkende i året.[3]En betydelig del av disse har liten erfaring med ferdsel i fjellene og mange blir derfor fanget av det omskiftlige været. I perioden fra 1990 til 1995 var det eksempelvis 14 dødsulykker i fjellet hvor åtte var folk som forsøkte å klatre opp fjellets klippeside.[4]

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til navnet Ben Nevis er usikker, men er sannsynligvis en anglifisering av det gæliske Beinn Nibheis. Ordet ben stammer etter all sannsynlighet fra beinn som er et vanlig gælisk ord for fjell. Nibheis er gitt flere betydninger, men blir vanligvis oversatt til truende (venomous)[5] En alternativ fortolkning er at Beinn Nibheis er avledet fra beinn-neamh-bhathais hvor Neamh «himmel, skyer» og bathais «toppen av et mannshode». En litterær fortolkning blir derfor «fjellet med hodet i skyene»[6], eller «Himmelfjellet».[7]

Den første kjente bestigningen av Ben Nevis ble gjort den 17. august 1771 av James Robertson, en botaniker fra Edinburgh, som var i området for å samle botaniske prøver. En annen tidlig bestigning var i 1774 ved John Williams som ga den første opptegnelsen av fjellets geologiske struktur.[8] John Keats klatret fjellet i 1818 og sammenlignet det som å klatre ti St. Pauls katedraler, men uten tilgjengeligheten av trapper.[9] Det var ikke før i 1847 at Ben Nevis ble bekreftet av myndighetene som det høyeste fjellet i Storbritannia og dermed høyere enn det rivaliserende Ben Macdui (1309 moh.).

Ben Nevis et av de tre britiske fjellene som er blitt besteget i forbindelse med den nasjonale konkurransen «The Three Peaks Challenge» (Utfordringen De tre topper). Nordsiden av fjellet med en maksimumshøyde på 600 meter og en strekning på 3 km har mange berømte fjellklatreruter av kategori II og VIII.8. Denne siden av fjellet er dekket av snø til langt på året og hvis man er heldig også hele året. Det blir hvert år holdt en konkurranse i å tilbakelegge strekningen fra Fort William til toppen og tilbake igjen. Rekorden er på 1 time og 25 minutter for menn og 1 time og 43 minutter for kvinner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Suzanne Miller (2004), «Ben Nevis Geology» Arkivert 17. mai 2007 hos Wayback Machine., The Edinburgh Geologist, Autumn, No. 43. Online, 2005
  2. ^ Eric Langmuir (1995), «Mountaincraft and Leadership (Third edition)», SportScotland, Edinburgh.
  3. ^ BBC News (2002), «Appeal to tidy up Ben Nevis». Online.
  4. ^ The Mountaineering Council of Scotland (1997) «Ben Nevis — The Future» Newsletter No. 33, August. Online,
  5. ^ Butterfield, Irvine (1986). The High Mountains of Britain and Ireland. London: Diadem Books, p. 96. ISBN 0-906371-71-6.
  6. ^ W.H. Murray, The Companion Guide to the West Highlands of Scotland
  7. ^ Butterfield, The High Mountains, s. 96
  8. ^ Suzanne Miller (2004). Ben Nevis Geology Arkivert 17. mai 2007 hos Wayback Machine.. The Edinburgh Geologist 43: 3–9.
  9. ^ Hodgkiss, Peter (1994). The Central Highlands, 5th edition, Scottish Mountaineering Trust,. p. 117. ISBN 0-907521-44-4.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]