Ask (Askøy)

Ask
Land		Norge
Fylke		Vestland
Kommune		Askøy
Postnummer		5307
Areal		1,5 kvadratkilometer[1]
Befolkning		1 562[1] (2019)
Bef.tetthet		1 041,33 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.		26 meter
Ask 60°28′27″N 5°12′51″Ø

Ask (Postnummer 5307 og 5326) er en bygd i Askøy kommune i Vestland, som ligger ved riksvei 563 på østsiden av øyen Askøy, omtrent 10 kilometer nord for Kleppestø. Ask er kjent for sine spesielle jordbær («Askebær») som blir solgt på torget i Bergen om sommeren. Bygden er også kjent for Ask kirke. Tettstedet skiller seg en del ut fra resten av Askøy med sin nære tilknytning til bergensk dialekt.

Ask er nevnt i tidligere sagaer i forbindelse med en arvesak mellom Egil Skallagrimson og Berg-Onund på Ask. På Ask befant det seg en kongsgård, og det eldste kirkestedet på Askøy lå også her. Kirkestedet (fra 1200 til 1741) er markert med et steinkors, med inskripsjonen Kirkia à Aske, ved Kirkevik.

Ask gård, med gårdsnummer 1, har gitt navnet til Askøy.

Den kommunale barneskolen, Hop skole, er lokalisert ved Ask.

Stormennene Starkad, Egil Skallagrimson og Olav Engelbrektsson knyttes til Ask.

Sagalitteraturen nevner mennesker, faktiske og litterære, som går tilbake til kanskje 600-tallet. Hertjov, en småkonge på Hordaland, reiste på tokt til Agder og ranet med seg guttene Starkad og Vikar. Han lar hirdmannen Grane på gården Ask oppfostre disse guttene. De blir etter hvert dyktige fangstmenn og krigere. Det skulle vise seg at de hevnet seg på hordalendingene som hadde herjet i Agder og etter kort tid ble de ganske vidgjetne. Ask ble deres hjemsted inntil Vikar ble drept. Etter dette måtte Stakard forlate landet. Starkad ble kjent i Danmark og Sverige som en djerv mann.

På 900-tallet ble Ask eid av Torgeir Tyrnefot. Sønnen til Torgeir Tyrnefot het Berg Onund. Berg Onund ble drept i angrep av Egil Skallagrimson. Egil Skallagrimson var en av Islands mektigste menn. I Egils saga står det beskrevet om Egils fremfred mot bonden på gården Ask. Som hevn etter et arveoppgjør, rundt 945, reiser Egil sammen med sine menn inn Herdlafjorden til Ask, hvor de går opp på gården og dreper i alt 15–16 menn og deretter raner meg seg verdisaker.

Askøys første kirke var antageligvis bygget ved Offerfjellet på Ask.

Olav Engelbrektsson var den siste erkebiskopen i Norge. Hans tilholdssted på denne tiden var blant annet i Bergen og i 1534, like før reformasjonen rømte han ut til gården Ask.

Ask ble kjøpt av Mauritz Bostede i 1628. Stormenn fra Bergen har eid Ask i lengre perioder. Thomas Erichsen bygget herskapshus i området og Thomas Erichsens Minde fra 1795 er sammen med Bergen kringkaster de eneste bygningene som i dag er fredet på Askøy.

Rundt 1880/1890-tallet ble det det en voldsom aktivitet i transportsektoren. Dampbåter ble tatt i bruk for transport av passasjerer og varer. Blant annet dampskipet «Fridtjof», som i en periode gikk i trafikk mellom Ask og Bergen. Dette førte til at aktiviteten i bygden Ask, økte. Aktiviteten rundt Ask havn økte. Mye av dette skjedde på dugnad. Der holdt Ask Trevareindustri til, som spesialiserte seg på dører, vinduer og trapper. Alt dette ble nedlagt i 1980-tallet og huset ble revet. Like ovenfor kaien lå Nyland sin fabrikk, som laget innredninger til butikker i Bergen. Denne fabrikken ble nedlagt på 60-tallet. Like oppenfor denne fabrikken lå Eides orgelfabrikk. Denne ble nedlagt en gang på 50/60-tallet. Ved orgelfabrikken ble selve orgelet produsert mens selve «innmaten» kom fra andre steder.

Ved siden av orgelfabrikken, lå Meieriet. Meieriet var i drift til slutten av 2. verdenskrig. Bak dette lå et islager. Bygningen hvor Meieriet holdt til ble kjøpt opp og omgjort til en strømpefabrikk etter krigen. Norgeskluten er et kjent merke over hele landet, som ble produsert på fabrikken i Ask. Øverst i kaibakken, lå smien. Denne var i drift inn til 1950-tallet. Oppenfor dette ligger landhandelen, Hjalmar Nilsen. Den fremdeles familiedrevne nærbutikken ble i 2010 flyttet til et nytt bygg på vestsiden av riksveien.

Ovenfor landhandelen lå skomakeren. Skomakeren holdt på til midten av 1950-tallet. Bygget der skomakeren holdt til er i dag revet. Over riksveien lå Florida. Dette ble regnet som et knutepunkt på Ask med en forretning, bakeri, telegrafstasjon og post. Bygget ble revet på 1980-tallet og hagen ble omgjort til parkeringsplass. Bygget hvor posten holdt til, lå like bak, i veien mot Lien. Post-bygget, ble revet litt senere. Posten ble deretter flyttet midlertidig over gaten før den ble permanent flyttet nærmere Hop skole. I dag er postkontoret nedlagt og det drives post i butikk hos landhandleren. Det ble etablert bussrute til Erdal på 50-tallet. Fra Erdal gikk det båt inn til Bergen. På dette tidspunkt var det enda ikke kollektivtransport til verken Florvåg, Kleppe eller Kleppestø. På slutten av 50-tallet ble båttrafikk langs østsiden av Askøy mindre aktuell. Da veien til Florvåg og videre inn til Kleppestø ble bygget, forsvant nesten all trafikk langs sjøveien.

Over riksveien og ned til Lien ble det tidlig etablert møller og sagbruk. Amalie Skrams første ektemann, Kaptein August Müller var både eier og bestyrer av den største møllen, som lå ved Strømsnesvannet. Rundt 1890-tallet drev Emanuel Jæger jordbærdyrking. Han sendte bærene til Fleischer's Hotel på Voss. De såkalte «Askebærene» ble etablert i 1909 av Samson Eik. Denne jordbærtypen kommer fra jordbærplanten «Seierherren» (fra tysk «Sieger»). Slike jordbær ble det solgt mange av på Torget i Bergen i det forrige århundre.

1 jordbærbonde driver fremdeles kommersielt salg av jordbær på Ask. Olav Johan Kongshaug.

I tillegg til nærbutikken Spar Ask og frisør er det også bakeri på Ask.

Ask befinner seg på østsiden av Askøy. Mot øst kan man se over Herdlefjorden til Nordhordlandsbrua. Vest for Ask, finner man Askevatnet. Det er mye skog i området vest for Ask. Forholdsvis mye furuskog. Det går en skogsvei vestover og om man følger den, så kommer man til Hauglandshella. Ved skogsveien er det også mulig å ta en avstikker opp til fjellknausen, Dronningen, hvor man har god utsikt over bygden samt over store deler av Askøy

Den 1. mai hvert år, avholdes Ask-stafetten ved Ask. Start og mål er like ved Hop skole. Den 1. mai 2009 blir stafetten arrangert for 57. gang. Arrangør for Ask-stafett er Ask Friidrett.

Fridtjof Nansen har bodd en periode av sitt liv i et hus ved Kongshaugen. Amalie Skram bodde i Lien på Ask, like ved Ask Dambruk, i perioden 1876 til 1878. Det samme huset som senere ble bebodd av skolestyrer, Nils Peder Åland, i 40 år. Poeten Olav Lavik bodde hele livet sitt på Ask. Forfatteren Tomas Espedal har også bodd på Ask i en lengre periode.

• Kulturnett Hordaland om Ask - kongsgarden
• Ask Friidrett