Artemisia Gentileschi

Artemisia Gentileschi
Født	8. juli 1593; Roma (Kirkestaten)
Død	1653 ; Napoli (Kongedømmet Napoli, Habsburg-Spania)
Beskjeftigelse	Kunstmaler, kunstner
Embete	Hoffmaler ;
Ektefelle	Pierantonio Stiattesi
Far	Orazio Gentileschi
Mor	Prudenzia di Ottaviano Montoni
Søsken	Francesco Gentileschi
Nasjonalitet	Kirkestaten
Medlem av	Accademia delle Arti del Disegno (1616)
	Signatur
	Artemisia Gentileschi på Commons

Artemisia Lomi,^[11] bedre kjent som Artemisia Gentileschi, (født 8. juli 1593 i Roma, død ca. 1653 i Napoli) var en italiensk maler i barokken. Hun var datter av Orazio Gentileschi.

Hun regnes som en av Caravaggistene.^[12]

Liv og virke

Bakgrunn

Artemisia Gentileschi vokste opp hos sin far Orazio Gentileschi, ettersom hennes mor Prudentia Montone døde da hun var liten.^[13]

Malerinne

Artemisia Gentileschi gikk først i lære hos sin far. Der studerte hun Caravaggio. Ettersom Artemisia ikke fikk studere ved kunstakademier, fikk faren arrangert videre lære for henne hos vennen Agostino Tassi. Da hun var sytten år gammel ble hun voldtatt av Tassi, og det resulterte i en syv måneder lang rettegang. Under rettegangen fikk hun utstå både anklageer om promiskuitet, inngående gynekologiske undersøkelser og tortur med tommeskruer under hennes vitnemål for å forsikre seg om at hun talte sant. Tassi ble til slutt dømt for voldtekt men fikk bare ett års fengselstraff.

Det var i denne turbulente tiden at hun malte et av sine mest berømte verk – Judith dreper Holofernes. Maleriet fremstiller den jødiske heltinnen Judith, som med sverdet i hånden skjærer hodet av Holofernes. Hendelsen er hentet fra Judiths bok. Det finnes syv versjoner av malerier av henne med dette temaet.^[12]

I 1614 flyttet hun til Firenze. Der hadde hun et nært samarbeid med byens kunstakademi. Omkring 1620 flyttet hun tilbake til Roma, men i 1628 slo hun seg ned i Napoli.

I 1638 sluttet hun seg til sin far Orazio Gentileschi, som hadde reist til England og utførte sammen med ham noen store utsmykninger ved det engelske hoffet. Etter farens død i 1639, ble hun noe noen år i England innen hun vendte tilbake til Italia.^[14]

I Napoli kom hun under Jusepe de Riberas innflytelse^[12] og i denne perioden malte hun blant annet religiøse sjangermalerier.

I maleriene «Judith dreper Holofernes» brukte Gentileschi maleteknikken chiaroscuro.

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Artemisia-Gentileschi, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b CLARA, «Artemisia Gentileschi», CLARA-ID 2992^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c RKDartists, RKD kunstner-ID 30922^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 21657^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Union List of Artist Names, ULAN 500011658^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118936794, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, Libris-URI b8nqrlcv0l0sgk2, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 109801, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Union List of Artist Names, ULAN 500011658, utgitt 21. juni 2018, besøkt 21. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Riverside Dictionary of Biography, side 312 – «Gentileschi, Artemisia, properly Artemisia Lomi» – books.google.no
^ ^a ^b ^c Dreyers kunstleksikon. Oslo: Dreyer. 1990. s. 125. ISBN 8209105833.
^ Næss, Atle (1999). Italienske bilder: en reise i malerkunsten. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205257558.
^ Lange, Marit (1999). Italienske malerier i Nasjonalgalleriet. Oslo: Nasjonalgalleriet, Maleri- og skulpturavdelingen. s. 15. ISBN 8290744625.

Litteratur

Christiansen, Keith, Orazio and Artemisia Gentileschi. New York: Metropolitan Museum of Art 2001.
Garrard, Mary D., Artemisia Gentileschi: the image of the female hero in Italian baroque art. Princeton: Princeton University Press 1991.
Garrard, Mary D., Artemisia Gentileschi around 1622: the shaping and reshaping of an artistic identity. Berkeley: University of California Press 2001.
Vreeland, Susan, Artemisias passion. Stockholm: Pan 2004.