Adenosin

Adenosin består av den nitrogenholdige basen adenin bundet til karbohydratet ribose (figur 1).

Adenosin spiller en sentral rolle i energiomsetningen i cellene. Ved å binde til seg fosfatgrupper dannes adenosin mono-, di- og trifosfat (hhv. AMP, ADP og ATP). Disse molekylene deltar i de fleste energikrevende prosesser som foregår i levende organismer. Det kan for eksempel være enzymreaksjoner eller mekanisk arbeid i muskler.

Adenosindifosfat (ADP) blir omgjort til adenosintrifosfat (ATP) i en energikrevende prosess i cellenes mitokondrier gjennom såkalt oksidativ fosforylering hos dyr og i fotosyntesen hos planter. I korte trekk binder en tredje fosfatgruppe til ADP ved hjelp av enzymet ATP syntase. Dette krever tilførsel av energi fra nedbryting av karbohydrater, fett eller proteiner. Energien frigjøres når bindingene mellom fosfatene brytes (disse er IKKE energirike, som det står i enkelte lærebøker, det bare brytes mange som gir "mye" energi totalt). Det blir gjort av ATPaser, en type enzymer. Som regel brytes kun den ene bindingen, og det dannes ADP, en fri fosfatgruppe og energi.

Glykolysen og Sitronsyresyklusen er viktige forløpere for å skaffe energi til dannelse av ATP fra ADP.

Adenin er en del nukleinsyrene DNA og RNA, der også modifisert ribose og en fosfatgruppe inngår som byggesteiner.

Celler er under stadig kontroll og regulering av forskjellige molekyler. Prosesser som er viktige å ha under kontroll er for eksempel produksjon av proteiner eller celledeling. Syklisk adenosinmonofosfat (cAMP) deltar i mange slike reguleringer. cAMP danne sikke i energikrevende reaksjoner, men framstilles fra ATP av enzymet adenylat syklase.

ATP kan også fungere som en ren donor av fosfatgrupper uten at energien blir nyttiggjort.

• (da) adenosin i Den Store Danske Encyklopædi