El Niño

Denne artikkelen er om værfenomenet. «El Niño» brukes også som kallenavn for fotballspilleren Fernando Torres.

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-12}} etter påstanden. 2019-07

El Niño, eller mer korrekt El Niño sørlig oscillasjon (ENSO), er et globalt fenomen som oppstår i havet og atmosfæren. El Niño og La Niña er store temperatursvingninger i overflatevannet i den tropiske delen av det østlige Stillehavet.

Navnene kommer fra de spanske uttrykkene for «den lille gutten» (el niño) og «den lille jenta» (la niña). «Den lille gutten» sikter til Jesusbarnet, fordi fenomenet ofte starter rundt juletider utenfor vestkysten av Sør-Amerika. Effekten er stor på klimaet på den sørlige halvkule, og ble først beskrevet i 1923 av Gilbert Thomas Walker, som har gitt navn til walkersirkulasjonen, en viktig del av ENSO-fenomenet. Den atmosfæriske delen av fenomenet kalles den sørlige oscillasjonen (SO) og omhandler månedlige eller sesongbaserte svingninger i lufttrykket mellom Tahiti og Darwin i Australia.

ENSO er en sammensatt klimafluktuasjon mellom hav og atmosfære som oppstår som følge av havstrømmer og atmosfærisk sirkulasjon. ENSO er den mest omfattende og kjente mellomårlige variasjonen i vær og klima i verden, og oppstår med to til syv års mellomrom. Ikke alle områder i verden påvirkes, men ENSO merkes i Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav.

I Stillehavet strekker oppvarmingen under en El Niño seg over hele det tropiske Stillehavet, og det er en klar sammenheng med intensiteten i den sørlige oscillasjonen. Mens ENSO-hendelser oppstår omtrent samtidig i Stillehavet og Det indiske hav, oppstår de først 12 til 18 måneder senere i Atlanterhavet. Mange av landene som rammes hardest av ENSO er utviklingslandene i Sør-Amerika og Afrika, der økonomien er avhengig av jordbruk og fiske som hovedkilde til mattilgang, sysselsetting og eksport til utlandet. Dersom man klarer å varsle ENSO-hendelser i de tre havene, kan det få stor global samfunnsøkonomisk innvirkning. ENSO er en global og naturlig del av klimaet på Jorda, og om intensiteten eller frekvensen av fenomenet vil endre seg som følge av global oppvarming er et svært viktig spørsmål. Man har funnet bevis for at fenomenet varierer i løpet av en mye lengre tidsskala og man kan ha tiår med kraftigere ENSO-hendelser, og andre tider som er roligere.

El Niño og La Niña er offisielt definert som en vedvarende anomali i havoverflatetemperaturen som er større enn 0,5 ℃ langs de sentrale og tropiske områdene av Stillehavet. El Niño er kjennetegnet ved positive anomalier, mens La Niña er kjennetegnet ved en negativ anomali. Når man har anomalier som varer mindre enn fem måneder blir tilstanden klassifisert som en El Niño- eller La Niña-tilstand, og om anomalien varer mer enn fem måneder blir det klassifisert som en El Niño- eller La Niña-episode. Historisk sett går det to til sju år mellom hver gang, og de varer gjerne ett til to år om gangen.

De første tegnene på en El Niño er:

1. Stigende lufttemperatur i Det indiske hav, Indonesia og Australia.
2. Fall i lufttrykket på Tahiti og i resten av det sentrale og østlige Stillehavet.
3. Passatvinden i det sørlige Stillehavet blir svekket eller skifter retning og blåser vestover.
4. Varm luft stiger nær Peru, og det begynner å regne i ørknene der.
5. Varmt vann strømmer fra det vestlige Stillehavet og Det indiske hav og østover i Stillehavet. Dette fører regnet med seg, og fører til regn i normalt tørre områder og omfattende tørke i øst.

Det varme og næringsfattige vannet som El Niño fører med seg østover erstatter det kalde og næringsrike vannet i Humboldstrømmen på vestsiden av Sør-Amerika, også kalt Perustrømmen. Dette kalde vannet fører til gode fiskeforhold. I de fleste tilfellene vil det varme vannet bare vare et par uker eller en måned før værmønsteret vender tilbake til det normale og fisket bedrer seg igjen. Når El Niño varer flere måneder fører dette til en mer omfattende strøm av varmt vann og kan få stor økonomisk innvirkning både på det lokale fisket og det internasjonale fiskemarkedet.

Når man ikke har El Niño-forhold vil walkersirkulasjonen i form av de østlige passatvindene presse varmt vann mot vest, som og varmer opp lufta over. Dette fører til en oppstrømning av kaldt og næringsrikt vann utenfor kysten av Peru og Ecuador, som erstatter vannet som strømmer mot vest. Vestsiden av det ekvatoriale Stillehavet får varmt og vått vær med lavtrykk som fører med seg mye fuktighet i form av tyfoner og kraftige tordenvær. Havet er omtrent 60 cm høyere i det vestlige Stillehavet på grunn av denne vestlige havstrømmen.

La Niña er karakterisert ved uvanlig kalde havoverflatetemperaturer øst i det ekvatoriale Stillehavet sammenlignet med El Niño. Man får som regel økt aktivitet av tropiske sykloner i Atlanterhavet under La Niña. La Niña-tilstanden følger som regel etter en El Niño, særlig hvis sistnevnte har vært kraftig.

Det varme vannet, og dermed den varme luften, som El Niño fører med seg, fører til tordenvær og økt nedbør i østlige deler av Stillehavet.

Effekten av El Niño er mer direkte og kraftigere i Sør-Amerika enn i Nord-Amerika. El Niño fører til varme og svært våte somre (desember–februar) langs kysten av det nordlige Peru og Ecuador, noe som kan føre til store flommer når ENSO er kraftig eller ekstrem. Effektene i månedene fra februar til april kan også bli alvorlige. Sørlige områder av Brasil og nordlige områder av Argentina får også våtere vær enn vanlig, men hovedsakelig om våren og tidlig på sommeren. Sentrale områder av Chile får en mild vinter med mye nedbør, mens Altiplano i Peru og Bolivia av og til får uvanlige snøfall. Området rundt Amazonas, Colombia og Sentral-Amerika får tørrere og varmere vær.

Direkte konsekvenser av El Niño fører til tørrere forhold i deler av Sørøst-Asia og nord i Australia, noe som øker skogbrannfaren og fører til mer tørrdis og dermed dårligere luftkvalitet. Tørrere vær enn vanlig er også vanlig i resten av Australia fra juni til august.

Områdene vest for Den antarktiske halvøya, Ross-, Bellingshausen- og Amundsenhavet får mer havis under El Niño. Bellingshausen-, Amundsen- og Weddellhavet blir i tillegg varmere og har høyere lufttrykk.

I Nord-Amerika blir vintrene vanligvis varmere enn normalt i Midtvesten, i nordøstlige deler av USA og i Canada, mens sørøstlige deler av USA og nordvestlige deler av Mexico er våtere enn vanlig. Nordvest-USA er derimot som regel tørrere enn vanlig. El Niño fører til færre orkaner i Atlanterhavet, særlig sør for 25ºN. Dette kommer hovedsakelig av økt vindskjær over tropene.

Øst-Afrika, inkludert Kenya, Tanzania og området rundt Den hvite Nilen får våtere forhold enn normalt fra mars til mai, mens sørlige deler av det sentrale Afrika, hovedsakelig Zambia, Zimbabwe, Mosambik og Botswana får tørrere vær fra desember til februar.

Studier av klimadata har vist at i omtrent halvparten av somrene etter en El Niño er varmebassenget på den vestlige halvkule (Karibia og havområdene rundt Sentral-Amerika) (WHWP) uvanlig varm. Dette påvirker været i dette området og kan påvirke den nordatlantiske oscillasjonen (NAO).

Et fenomen som ligner El Niño oppstår i Atlanterhavet der vannet langs ekvator i Guineagolfen blir varmere og østlige deler av Brasil blir kaldere og tørrere. Dette kan ha sammenheng med ENSO-endringer i Sør-Amerika. Doble El Niño-hendelser har tidligere ført til alvorlige sultkatastrofer på grunn av lange perioder uten monsunregn.

El Niño reduserer oppstrømningen av kaldt og næringsrikt vann utenfor vestkysten av Sør-Amerika, som gir liv til de store fiskebestandene i dette området. Fiskene gir næring til store mengder sjøfugler og avføringen deres medverker igjen til gjødselindustrien.

Den lokale fiskeindustrien kan bli hardt rammet under langvarige El Niño-hendelser. Verdens største fiskeri brøt sammen på grunn av overfiske av fisken anchoveta under El Niño i 1972. Under 1982-83-episoden ble makrell og anchoveta kraftig redusert, mens kamskjellbestanden økte i det varmere vannet. Lysing fulgte det kalde vannet sørover, sammen med reker og sardiner. Så noe forsvant, mens andre arter økte. Dette har likevel ført til mange utfordringer for fiskeindustrien i området.

Variasjonen i ENSO fører til at enkelte arter kan vokse seg store raskere enn vanlig langs kysten av Peru, siden de større rovdyrene flytter seg til andre områder.

Det finnes påstander om at kraftige El Niño-hendelser er årsaken til at sivilisasjoner som Moche og andre sivilisasjoner i Peru har forsvunnet.

Mekanismane som utløser El Niño-episoder blir fremdeles forsket på, og det har vist seg vanskelig å finne mønstre som viser årsakene til hendelsene eller gjør det mulig å varsle dem.

Teorier:

• Jacob Bjerknes foreslo i 1969 at et særlig varmt punkt i det østlige Stillehavet kan svekke temperaturforskjellen mellom øst og vest, og dermed svekke Walkersirkulasjonen og passatvindene som følger. Dette fører til at det varme vannet strømmer østover.
• Wyrtki foreslo i 1975 at en økning i passatvinden kan presse mer varmt vann opp i vest, som så strømmer tilbake igjen når vinden blir svakere igjen. Det var derimot ingen slike oppbygginger før 1982-83-hendelsen.
• Flere mekanismer har vært foreslått der varme bygger seg opp i ekvatorområdet, og som så blir spredt til høyere bredder under en El Niño. Det kjøligere området må så varmes opp igjen i løpet av de neste årene før en ny hendelse kan oppstå.
• Svingning i det vestlige Stillehavet. I det vestlige Stillehavet kan flere værforhold føre til anomalier i østavinden. For eksempel kan et lavtrykk i nord og et høytrykk i sør føre til økt østlig vind mellom seg. Dette kan være en avgjørende faktor.
• Det ekvatoriale Stillehavet kan av og til være nær El Niño-forhold på grunn av tilfeldige variasjoner. Værmønstre utenfor området eller vulkansk aktivitet kan være slike faktorer.
• Madden-Julian-oscillasjonen (MJO) er en viktig kilde til variasjoner som kan føre til en rask utvikling mot El Niño forhold gjennom svingninger i vind og nedbør i lave nivåer over de vestlige og sentrale delene av det ekvatoriale Stillehavet. Kelvinbølger som forplanter seg østover i havet kan produsere MJO-aktivitet.
• Adams, Mann og Ammann viste i 2003 ved å bruke statistisk analyse av paleoklimatiske data at vulkanutbudd i tropene kan utlyse treårige El Niño-hendelser etterfulgt av treårige La Niña-hendelser.

El Niño ble først nevnt som navn på fenomenet i 1892 da kaptein Camilo Carrilo fortalte den geografiske samfunnskongressen i Lima at peruanske sjøfolk kalte den varme havstrømmen i nord for «El Niño» fordi den kom rundt juletider. Men fenomenet var kjent før den tid på grunn av den biologiske bieffekten som fulgte med. Gjennom forskning rundt Påskeøyene har man funnet at El Niño antagelig vis har eksistert i flere tusen år.

Mot slutten av 1800-tallet økte interessen for å varsle endringer i klima (på grunn av matproduksjon) i India og Australia. Charles Todd oppdaget i 1893 at tørke oppstod på samme tid i India og Australia, og i 1924 gav Gilbert Walker (som Walkersirkulasjonen er oppkalt etter) navn til uttrykket «sørlig oscillasjon». Gjennom det meste av 1900-tallet ble El Niño sett på som et lokalt fenomen, men etter hendelsen i 1982-83 fikk fenomenet mye større fokus i vitenskapelige miljøer. I de siste 50 årene har man forsket mye på hvordan fenomenet blir påvirket, og selv påvirker globale vind- og værsystemer. Man har også forsøkt å finne en måte å beregne når fenomenet vil vise seg neste gang, og hvor omfattende det da vil opptre.

Påviste ENSO forhold har inntruffet med to til åtte års mellomrom de siste 300 årene, men de fleste har vært svake. Siden 1950 har vi hovedsakelig hatt 13 El Niño-episoder.

Store El Niño-hendelser har inntruffet i årene 1790–93, 1828, 1876–78, 1891, 1925–26, 1982–83 og 1997–98.

De siste El Niño-hendelsene har vært i 1986–87, 1991–92, 1993, 1994, 1997–98, 2002–03, 2006–07 og 2015–16.^[1]

El Niño-hendelsen i 1997–98 var spesielt kraftig og førte til at fenomenet ble kjent over hele verden, mens perioden fra 1990 til 1994 hadde en uvanlig høy frekvens av El Niño-hendelser (selv om de var svake).

• Collins, M., and The CMIP Modelling Groups, 2005: El Niño- or La Niña-like climate change? Clim. Dyn., 24, 89-104. 19
• http://edition.cnn.com/2006/WEATHER/09/13/weather.nino.reut/index.html CNN: El Nino forms in Pacific Ocean
• Davis, Mike (2001). Late Victorian Holocausts: El Niño Famines and the Making of the Third World. London: Verso, 271. ISBN 1-85984-739-0.
• César N. Caviedes, 2001. El Niño in History : Storming Through the Ages (University Press of Florida)
• Brian Fagan , 1999. Floods, Famines, and Emperors : El Niño and the Fate of Civilizations (Basic Books)
• Michael H. Glantz, 2001. Currents of change, ISBN 0-521-78672-X
• Mike Davis, Late Victorian Holocausts: El Niño Famines and the Making of the Third World (2001), ISBN 1-85984-739-0
• T. Henriksen og I. Kanestrøm, Klima, drivhuseffekt og energi, Gyldendal akademisk, 2001

• (en) El Niño – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• El Niño-temaside
• NOAAs El Nino-side Arkivert 19. februar 2015 hos Wayback Machine.
• ENSO-hendelser fra 1951 til i dag
• Meteorologisk institutt om El Niño