Walkersirkulasjonen

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Walkersirkulasjonen, også kjent som Walker-cellen, er en atmosfærisk sirkulasjon over ekvator i Stillehavet. Dette fører til den østlige passatvinden langs havoverflaten, og skaper en havstrøm som går vestover. Utenfor kysten av Peru og Ecuador fører dette til oppstrømning av kaldt og næringsrikt vann til overflaten, for å erstatte vannet som strømmer vestover. Dette gir gode forhold for fiskerinæringen i området. Sirkulasjonen ble oppdaget av den norske meteorologen Jacob Bjerknes i 1969 og oppkalt etter den britiske fysikeren Gilbert Thomas Walker, som oppdaget den sørlige oscillasjonen.

Walkersirkulasjonen oppstår på grunn av en trykkgradientkraft mellom høytrykk over østlige deler av Stillehavet og lavtrykk over Indonesia. Av og til, på grunn av effekter man ikke kjenner til, blir walkersirkulasjonen svekket eller til og med reversert, og dette fører til en El Niño-episode. Under slike hendelser strømmer det varme vannet som vinden og havstrømmen har presset opp i vest tilbake mot øst, og oppstrømningen av det kalde vannet utenfor kysten av Sør-Amerika forsvinner, noe som får konsekvenser for fiskeindustrien i området. Når walkersirkulasjonen er kraftigere enn vanlig fører dette til en La Niña-episode, som fører til enda lavere havoverflatetemperatur i øst på grunn av økt oppstrømning.

En vitenskapelig studie som ble publisert i journalen Nature i mai 2006 indikerer at walkersirkulasjonen har blitt svakere de siste tiårene, og forfatterne spekulerer i om global oppvarming er en av faktorene som bidrar til dette.