Svensker
Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder. |
Svensker (svensk: svenskar) er betegnelsen på den etniske gruppen som er etterkommere etter svensker som opprinnelig kommer fra Sverige. Svensker har felles slekt, kultur, historie og språk. Svensker utgjør majoriteten av befolkningen i Sverige, der det bor cirka 8 millioner svensker.[3] Svensker er også utbredt i Norden, spesielt i Finland. Totalt er det rundt 12–13 millioner mennesker med svensk eller delvis svensk opphav i verden[når?].
Svensker | |||
---|---|---|---|
Nasjonalitet | Sverige | ||
Antall | |||
() | |||
Områder med stor befolkning | |||
Sverige | 8 000 000 (2015) | ||
USA | 600 000 | [1] | |
Canada | 300 000 | ||
Finland (Finlandssvensker) |
300 000 | ||
Argentina | 175 000 | ||
Australia | 100 000 | ||
Storbritannia | ca. 100 000 | ||
Norge | 100 000 | ||
Tyskland | 50 000 | ||
Spania | 17 623 (2006) | [2] | |
Estland | ca. 300 | ||
Andre land | 400 000 | ||
Språk | |||
Svensk | |||
Religion | |||
Kristendom Den svenske kirke |
|||
Relaterte etniske grupper | |||
Nordmenn, dansker, islendinger, andre germanske folk, samt finner. | |||
Betegnelsen
redigerOrdet «svensk» er avledet av navenet på den urgermanske stammen som kalles sveaere, som bodde i det som i dag er Midt-Sverige. Den romerske historikeren Tacitus skrev om sveaere i boken Germania; han omtalte dem med det latinske navnet suiones.[4]
Historie
redigerOpphav
redigerSvenskene som alle de andre germanske folk har sitt opphav fra den indo-europeiske folkevandringen. Da indo-europeerne kom til Norden utviklet de stridsøkskulturen som munnet ut i den nordiske bronsealderen.[5] Den nordiske bronsealderen utviklet seg til den nordiske jernalderen. Det er i etterkanten av disse epokene svenskene skilte seg fra andre germanske stammer som bodde i Skandinavia.[6]
Den første omtalen av forfedrene til svenskene i proto-historien var av den romerske historikeren Tacitus, som omtaler dem som Suiones i sin bok Germania.[7] I boken beskriver han dem som en mektig stamme med en mektig flåte.[8]
Folkevandringstiden og vendeltiden
redigerFolkevandringstiden i Sverige var preget av klimasjokket i 535–536, som antas å ha rystet det skandinaviske samfunnet til sin kjerne. Så mye som 50 % av befolkningen i Skandinavia antas å ha dødd som et resultat av de dramatiske natur- og klimaendringene, og den fremvoksende vendeltiden viser en økt militarisering av samfunnet.[9][10] Det er funnet flere områder i Sverige med rike gravgaver, blant annet godt bevarte båtgraver ved Vendel og Valsgärde, og gravhauger ved Gamla Uppsala. Disse gravområdene ble brukt i flere generasjoner. Noen av rikdommene ble trolig ervervet gjennom kontroll av gruvedistrikter og produksjon av jern. Sutton Hoo-hjelmen ligner veldig på hjelmer i Gamla Uppsala, Vendel og Valsgärde, noe som viser at den angelsaksiske eliten hadde omfattende kontakter med den svenske eliten.[11]
Med opphav i det halv-mytiske Scandza (som dagens historikere tror er Götaland[trenger referanse]), krysset en befolkning av Gotere Østersjøen rundt 200 år e. Kr. De bosatte seg i Skytia, i det nåværende Ukraina og ved Svartehavskysten. Etter romerikets undergang i det femte og sjette århundre utviklet denne befolkningen seg til to adskilte folkegrupper; vestgotere og østgotere. Vestgoterne etablerte et kongdømme i Iberia og Sør-Frankrike, mens østgoterne etablerte seg i Italia og nåværende Kroatia.[12]
Vikingtiden
redigerSvenske vikinger spilte en betydelig rolle i vikingtiden, en periode som strakte seg fra det 8. til det 11. århundre, da skandinaviske sjøfarere og krigere – kjent som vikinger – herjet og utforsket ulike deler av verden. Vikingene fra Sverige var kjent for sine sjøferdigheter, handelsaktiviteter og militære ekspedisjoner. De spredte sin innflytelse over Østersjøen, Russland, Baltikum og andre områder.[13]
Referanser
rediger- ^ Ethnolougue report for USA
- ^ Estonian Institute om estlandssvenskar
- ^ «Befolkningsstatistik i sammandrag 1960-2015». web.archive.org. 27. mars 2016. Archived from the original on 27. mars 2016. Besøkt 17. mai 2023.
- ^ Benario, Herbert W. (1. juli 1999). Tacitus: Germania (på engelsk). Liverpool University Press. s. 56. ISBN 978-1-80034-609-3.
- ^ Sørensen, Marie Louise Stig. "History of Europe: The Bronze Age". Encyclopædia Britannica Online. hentet 17 Mai 2023.
- ^ Sørensen, Marie Louise Stig. History of Europe: The Bronze Age. Encyclopædia Britannica Online. Hentet 17. mai 2023.
- ^ Benario, Herbert W. (1. juli 1999). Tacitus: Germania (på engelsk). Liverpool University Press. s. 56. ISBN 978-1-80034-609-3.
- ^ Benario, Herbert W. (1. juli 1999). Tacitus: Germania (på engelsk). Liverpool University Press. s. 57. ISBN 978-1-80034-609-3.
- ^ Ström, Folke: Nordisk Hedendom, Studentlitteratur, Lund 2005, ISBN 91-44-00551-2 (first published 1961) among others, refer to the climate change theory.
- ^ Nyheter, S. V. T.; Eriksson, Benny (9. mai 2016). «Mytisk extremvinter visade sig stämma». SVT Nyheter (på svensk). Besøkt 17. mai 2023.
- ^ Hawkes, Christopher (29. februar 1976). «Aspects of Anglo-Saxon Archaeology: Sutton Hoo and other discoveries. By Rupert Bruce-Mitford.». The Antiquaries Journal. 1. 56: 104–105. ISSN 0003-5815. doi:10.1017/s0003581500019892. Besøkt 17. mai 2023.
- ^ «Goth | History, Types, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 12. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023.
- ^ Jones, Gwyn (2001). A History of the Vikings (på engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-280134-0.