Valgstyre

Hver kommune skal ha et valgstyre, som velges av kommunestyret. Det er ingen særskilte regler om sammensetning, men de generelle reglene om offentlige organer gjelder, det vil si at begge kjønn skal være representert og med minst 40 prosent dersom antallet medlemmer er over tre. Tidligere gjaldt at formannskapet fungerte som valgstyre, og mange steder er det i praksis slik fortsatt. Det er vanlig å sørge for brei politisk representasjon i valgstyret.

I kommunene skal det også være et samevalgstyre for gjennomføring av valg til Sametinget. Dette er gjerne identisk med valgstyret.

Valgstyrets viktigste oppgaver er:

• føring av manntall og utsending av valgkort
• godkjenning av listeforslag ved kommunestyrevalg
• behandling av søknader om fritak for å stå på liste ved kommunestyrevalg
• organisering av forhåndsstemming i kommunen
• organisering av valget på valgdagen(e), herunder fastsetting av stemmesteder og åpningstider for disse
• organisering av opptelling av stemmene
• varsling av valgte representanter og vararepresentanter til kommunestyret om resultatet

Det meste av oppgavene er trivielle og utføres av administrasjonen på fullmakt. Valgstyret kan videre ha et arbeidsutvalg, som behandler mindre saker, men prinsipielle spørsmål skal alltid opp til behandling i valgstyret som sådan. Vedtak i valgstyret kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Distriktsvalgstyret og fylkesvalgstyret oppnevnes av fylkestinget, distriktsvalgstyret ved stortingsvalg og fylkesvalgstyret ved fylkestingsvalg. (Valgdistriktene ved stortingsvalg følger ikke fylkesgrensene.) Reglene om sammensetning og saksbehandling er som for det kommunale valgstyret.

Fylkesvalgstyrets viktigste oppgaver er:

• godkjenning av listeforslag ved fylkestingsvalg og stortingsvalg
• behandling av søknader om fritak for å stå på disse listene
• kontroll av de kommunale valgstyrenes arbeid ved fylkestings- og stortingsvalg, herunder kontrolltelling og registrering av endringer som er gjort på stemmesedlene
• fordeling av distriktsmandatene ved stortingsvalg og av mandatene ved fylkestingsvalg
• varsling av valgte representanter og vararepresentanter til fylkesting og storting om resultatet

Når det gjelder valg i Oslo, er det fylkesmannen som er kontrollinstans.

Etter valgloven av 2023 oppnevnes Riksvalgstyret av Stortinget for fireårsperioder. Det skal ha fem medlemmer, lederen og minst to andre skal være dommere.^[1] Styret er klageinstans for en del forhold ved stortingsvalg.

Før ble Riksvalgstyret oppnevnt av Kongen i statsråd i de år det ble avholdt stortingsvalg. Det skulle da ha minst fem medlemmer. Riksvalgstyrets viktigste oppgaver var da fordeling av utjamningsmandatene ved stortingsvalg og utferdigelse av de formelle fullmaktene til samtlige valgte stortingsrepresentanter. Stortinget foretok sjøl endelig godkjenning av fullmaktene.

I 2009 bestod riksvalgstyret av sju personer (med vara), en fra hvert av partia som var på Stortinget:

• Berit Brørby (Arbeiderpartiet), leder
• Geir Mo (Fremskrittspartiet), nestleder
• Odd Einar Dørum (Venstre)
• Martin Engeset (Høyre)
• Kari Pahle (Sosialistisk Venstreparti)
• Jorunn Ringstad (Senterpartiet)
• Ivar Østberg (Kristelig Folkeparti)

Riksvalgstyret i 2013 bestod av:^[2]

• Signe Øye, Hobøl (Arbeiderpartiet), leder
• Finn Egil Holm, Sande (Fremskrittspartiet), nestleder
• Åse Gunhild Woie Duesund, Grimstad (Kristelig Folkeparti)
• Martin Engeset, Sarpsborg (Høyre)
• Harald Hove, Bergen (Venstre)
• Ivar Johansen, Oslo (Sosialistisk Venstreparti)
• Jorunn Ringstad, Askvoll (Senterpartiet)

Riksvalgstyret i 2021 består av:^[3]

• Jette Christensen, Oslo (leder) – Arbeiderpartiet
• Martin Engeset, Aremark (nestleder) – Høyre
• Marianne Nordli, Oslo – Fremskrittspartiet
• Liv Signe Navarsete, Lærdal – Senterpartiet
• Bror Yngve Rahm, Skien – Kristelig Folkeparti
• Øyvind Strømmen, Samnanger – Miljøpartiet De Grønne
• Ingvild Reymert, Oslo – Sosialistisk Venstreparti
• Terje Breivik, Ulvik – Venstre
• Thomas Nygreen, Oslo – Rødt

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er sekretariat for riksvalgstyret.

Når det i en kommune skjer valg på flere stemmesteder, skal det oppnevnes et stemmestyre for hvert sted. Det består av minst tre medlemmer og oppnevnes av kommunestyret (eller valgstyret ved delegasjon). Stemmestyret har ansvaret for gjennomføringa av valget på stemmestedet. På mange steder foretar stemmestyret også ei foreløpig opptelling av stemmene.^{[trenger referanse]}

• Valgloven av 2023
• Tidligere valglov