Sodalitt

Sodalitt kan i mange tilfeller har en sterk fluoriserende farge. Dette fordi at dette minaralet har hulrom med grupper av atomer i nettverk. Dette er kloratomer og natriumatomer. Noen ganger er kloratomene i sodalitten byttet ut med svovel. De kan ikke være der samtidig. Hvis svovel kommer inn, må klor ut. Og når strukturen i sodalittklumpen utsettes for UV-lys, hopper det et elektron fra hulrommet der svovelatomet er og inn i det tomme hulrommet ved siden^[1].

Fargen er oftest blå eller grå, og kan i mange tilfeller ha en sterk oransje fluorescens. En variant som er rødlig på friskt brudd, men som raskt mister fargen ved påvirkning av lys, kalles hackmanitt.

Sodalitt er som oftest i massiv form, men er også funnei plutoniske, klumpete bergarter som nefelinsyenitter. Betydelige forekomster finner man kun på noen få kjente steder: I Canada: Bancroft, Ontario, Mont Saint-Hilaire Quebec og Ice River-komplekset, nær Golden, British Columbia. I USA: Litchfield, Maine og Magnet Cove, Arkansas. Mindre forekomster finnes i Sør-Amerika (Brasil og Bolivia), Portugal, Romania, Burma og Russland. Hackmanitt er hovedsakelig funnet i Mont-Saint-Hilaire og Grønland. Sodalitt er i Norge blant annet kjent fra nefelinsyenittpegmatitter ved Langesundsfjorden og på Seiland i Finnmark.

Mineralet ble oppdaget i 1811 i Ilimaussaq intrusjonskompleks i Grønland, men ble ikke viktig som ornamentstein før 1891, da store mengder ble oppdaget i Ontario i Canada.

• sodalitt Na₈Al₆Si₆O₂₄Cl₂
• nosean Na₈Al₆Si₆O₂₄(SO₄)·H₂O
• lasuritt (Na,Ca)₈(Al,Sei)₁₂(O,S)₂₄(SO₄)
• hauyn (Na,Ca)_4-8Al₆Si₆(O,S)₂₄(SO₄,Cl)_1–2