Basketball

Poeng scores ved at en spiller kaster (skyter) ballen ovenfra og ned gjennom en ring som er 10 fot (3,048 m) over bakken. Laget med mest poeng når kampen er over vinner. Kampen trenger ikke nødvendigvis å være over da de fire periodene er ferdigspilt ettersom det vil legges til ekstraperioder dersom stillingen er lik etter ordinær tid.

Ballen kan flytte seg ved at en spiller spretter den rundt, eller den kan skifte innehaver ved en sentring. I tillegg kan den trille eller sprette rundt om på banen. Det er likevel regler for hvordan ballen kan forflytte seg.

Gjennom tiden har basketball utviklet seg gjennom mange forskjellige skyte-, sentre- og dribleteknikker. Det samme gjelder også for posisjoner og taktikker. Selv om reglene i organisert basketball er nøye kontrollert, finnes det forskjellige regler rundt om i verden. Blant annet har både collegebasketball og FIBA andre regler enn den amerikanske NBA-ligaen. I enkelte land er basketball også en populær sport for tilskuere, men dette er ikke tilfellet i Skandinavia, til tross for Ammerud Baskets forsøk på å få til nettopp dette ved å slå seg sammen med Vålerengens Idrettsforening i 2002. Dette var i håp om at tilskuere fra klanen skulle begynne å interessere seg for sporten, men allerede våren 2003 kansellerte VIF avtalen.^[1]

Hvis en spiller urettferdig forsøker å ta fordel ved personlig kontakt med motspilleren, regnes det som en forseelse. Dette gjøres mest av forsvarsspillere, men det kan også gjøre av angrepsspillere (kalles da «charge»). Når en spiller gjør en forseelse, så får da det andre laget enten ballen fra sidelinjen eller mottar en eller flere straffer ettersom hvor på banen det skjer. Spilleren som har fått forseelsen på seg må ta straffene selv. Hvis en spiller klarer å få ballen oppi kurven selv om forsvaret gjør en forseelse, får han et straffekast pluss de to(tre) poengene. Hvis det skjer i skuddøyeblikket og det blir bom, mottar han to straffer (eller tre straffer hvis det skjer utenfor tre-poengerlinjen). Et straffetreff er ett poeng.

En spiller eller trener kan også få en usportslig forseelse(også kalt teknisk forseelse) hvis de krangler med dommere eller slåss med andre spillere på banen. Dette resulterer da i at motstanderne får to straffer pluss at de får beholde ballen. En usportslig forseelse kan også mottas ved at man gjør en forseelse på en spiller med vilje uten at det er et forsøk på å ta ballen. Hvis spillere som sitter på benken roper ting etter dommeren, distraherer det andre laget og så videre kan de også få en teknisk forseelse. Flere usportslige forseelser kan føre til at laget blir diskvalifisert eller taper kampen, men dette skjer sjelden. En spiller som får fem forseelser (eller seks i NBA) i løpet av en kamp blir da feilet ut, og må stå over resten av kampen.

Selv om det ikke finnes regler for posisjoner på banen i basketball har dette utviklet seg noe med tiden. I 1950- og 60-årene var det vanlig å spille med to «guarder», to «forwarder» og én «center». Fra og med 80-tallet har disse posisjonene blitt enda mer spesialiserte; hver posisjon har som oftest sine egne oppgaver. Det mest vanlige er at den høyeste spilleren på laget spiller center eller power forward, mens kortere spillere, eller de med best ballkontroll og smidighet, spiller point guard eller shooting guard.

• En «point guard» begynner som regel med ballen ved nytt angrep og fører den opp banen. Point guarden styrer angrepet ved å legge smarte og godt beregnede pasninger til medspillerne i den tidlige angrepsfasen. Point guarden er ofte den kjappeste spilleren, og samtidig den med best ballkontroll. Et godt eksempel på en tidligere point guard er Jerry West. Blant de mest anerkjente point guardene nå til dags er Stephen Curry, Chris Paul, Rajon Rondo, Derrick Rose, Kyrie Irving, John Wall og Deron Williams. En av de mest kjente point guardene igjennom tidene er Magic Johnson, han er unik for posisjonen fordi han var høyere enn standarden og kunne spille flere posisjoner.
• En «shooting guard» bør være den beste skytteren på laget. Han posisjonerer seg ofte der han er god til å skyte skudd fra. I forsvar passer han som regel på motspillerens beste skytter. Den mest kjente shooting guarden gjennom tidene er Michael Jordan. De mest anerkjente shooting guardene i dag er Kobe Bryant og Dwyane Wade, Jimmy Butler.
• En «small forward» har som regel oppgaven å score på løp mot kurven. I forsvar pleier small forwarden som oftest å søke stjelinger og returer. I tillegg til dette er de beste small forwardene også gode til å blokkere skudd, slik som LeBron James. Spillere som spiller denne posisjonen er altså kjent for å gjøre litt av alt. Andre sportsstjerner som spiller posisjonen som small forward er Kevin Durant, Carmelo Anthony og Paul George. Det er ikke uvanlig at small forward nå er ansvarlig for ballbevegelse; point forward. Larry Bird kan argumenteres for å være en point forward, samme som Lebron James, siden begge er fenomenale passere og angrepsspillere.
• En «power forward» spiller som regel med ryggen mot kurven helt nede ved tresekunderslinja når laget er i angrep. I forsvar spiller han som regel nære kurven i soneforsvar, eller forsvarer motstanderens power forward i mann-mot-mann-forsvar. Power forwardens jobb er hovedsakelig å ta returer, men han burde også kunne skyte skudd innenfor trepoengslinja. Norges eneste NBA-spiller noensinne, Torgeir Bryn, spilte denne posisjonen. Blant de mest anerkjente power forwardene nå til dags er Blake Griffin, Kevin Love, Dirk Nowitzki, Kevin Garnett og Tim Duncan.
• En «center» er vanligvis den høyeste spilleren, og bruker høyden sin til å ta returer, ta fordel ved å score nære kurven i angrep eller ved å beskytte egen kurv i forsvar. Disse spillerne er, på grunn av sin høyde, ofte de beste spillerne til å blokkere skudd. Hakeem Olajuwon, Kareem Abdul-Jabbar og Shaquille O'Neal blir regnet blant de beste centerene gjennom tidene, mens Dwight Howard, Nikola Jokić og Joel Embiid kan regnes som de mest anerkjente aktive centerne for øyeblikket.

I forsvar finnes det to hovedstrategier; soneforsvar og én til én-forsvar. I soneforsvar plasserer hver forsvarsspiller seg i sin egen sone, hvor de forsvarer den offensive spilleren som er innenfor deres sone. I én til én-forsvar forsvarer alle spillerne hver sin spiller. Det finnes også flere forskjellige variasjoner av disse strategiene.

Angrepsspill er ofte mer variert, med planlegging av bevegelsen til spillerne uten ball. En kjapp bevegelse av en offensiv spiller for å komme i en bedre posisjon kalles en «kutt». Dersom en offensiv spiller på lovlig måte prøver å hindre en forsvarsspiller som holder en av lagets spillere ved å plassere seg i veien for ham, kalles dette en «screen» eller en «pick» ved at lagets egen spiller kutter forbi og kommer seg fri. Screener og kutter er veldig viktige offensive bevegelser, som kan føre til et åpent skudd eller en vellykket «layup». Lag har som regel alltid flere forskjellige taktikker for å ikke være forutsigbar. På banen er det som regel point guarden som styrer hvilke taktikker som skal brukes. Forskjellige taktikker lages som oftest av treneren, og det er dette som diskuteres dersom det blir blåst av en time out under en kamp.

I desember 1891 ble en canadisk gymlærer ved McGill University i Montréal, Canada og Springfield College (da YMCA), Dr. James Naismith, bedt om å finne en måte å holde sine toppidrettsstudenter i form i løpet av de lange vintrene uten at det ble for mye skader. Etter å ha forkastet flere ideer, kom han med ideen at han skulle sette en kurv på en 3,048 meter (10 fot) høy stang. Deretter satte han opp 13 regler. Til dette nye spillet hadde han tatt noen regler fra et canadisk barnespill ved navnet Duck On a Rock, som var vanlig å leke blant små barn. Det hadde også noen likheter med ballspillet håndball (ikke å forveksle med dagens håndball) som hadde blitt oppfunnet bare et par år tidligere. Til å begynne med ble det brukt en fotball, men etterhvert ble det laget egne baller for basketball. De første ballene som ble laget spesielt for dette spillet var brune, men på slutten av 50-tallet ble ballen oransje, da oransje ville være mer synlig både for spillerne og tilskuerne.

Den første offisielle kampen ble spilt på YMCA-gymnaset 20. januar 1892 med ni spillere på hvert lag, på en bane som var omtrent halvparten så stor som dagens baner. Sporten fikk navnet basketball etter forslag fra elevene, og ble fort populært.

Basketball for damer begynte også i 1892. Dette skjedde på Smith College da læreren Senda Berenson modifiserte Naismiths regler. Den første kampen ble spilt mellom University of California og Miss Head`s School, men denne ble ikke skrevet ned. Derimot ble den første nedskrevne kampen spilt mellom førsteårs- og andreårsstudenter ved Smiths College den 21. mars året etter.

Naismith og Berenson var viktige i oppbyggingen av den nye sporten. Naismith var selv trener på University of Kansas i seks år. Naismiths kollegea, Amos Alonzo Stagg, tok basketball med seg til University of Chicago, mens Adolph Rupp, en av studentene til Naismith, ble trener på University of Kentucky. Basketball ble fort spredt utover hele USA og ble fort populært. I 1895 hadde sporten allerede etablert seg godt på flere universiteter. I 1901 hadde sporten blitt så stor at universitetene og collegene i USA sponset mannlig basketball. Ni år senere hadde skader blitt mer vanlig innen basketball, så etter et forslag fra president Theodore Roosevelt ble IAA (Intercollegiate Athletic Association) opprettet i 1910 for å ta seg av regler, dommere og forsikringer.

I 1920 var det overflod av spillere og lag. Det var hundrevis av mannlige profesjonelle lag i byer over hele USA. Dessverre var det også veldig dårlig organisering av ligaene. Spillere hoppet fra lag til lag og ligaene kom og forsvant. Lag som det originale Boston Celtics-laget og de to rene afroamerikanske lagene New York Renessance (The Rens) og Harlem Globetrotters spilte opp mot 200 kamper i året på sine turer rundt i landet. Den første nasjonale turneringen for menn, NIT (National Invitation Tournament) ble spilt i 1938 i New York hvor Temple University fra Philadelphia vant. I 1948 til 1951 var det flere gamblingskandaler i NIT-turneringen hvor flere spillere fra topplag ble beskyldt for kampfiksing og korrupsjon. Delvis på grunn av dette mistet de flere spillere, lag og supportere over til NCAAs «national tournament».

Basketball for kvinner hadde allerede blitt mye mer strukturert. I 1905 hadde «National Women's Basketball Commitee's Executive Commitee on Basket Ball Rules» blitt dannet. I disse reglene skulle det være seks til ni spillere per lag og elleve dommere. I 1924 ble basket for kvinner også inkludert i «The International Women's Sports Federation», og året etter ble det spilt 37 turneringer for kvinner. Fra og med 1938 ble antallet spillere redusert til seks per lag.

Før det kom distriktsskoler i USA, var skolene mye mindre. I begynnelsen av det tyvende århundret ble basketball fort en idealsport på videregående, siden det ikke trengtes mye utstyr og det var en lett sport å lære. I mange år var basketball den mest populære sporten på flere skoler i USA. I dag har antagelig hver eneste videregående skole i USA et basketballag, og det er fremdeles en populær sport.

Den første virkelige proffligaen i USA ble dannet i 1925, og het ABL (The American Basketball League). Denne ligaen var i mange år den eneste store ligaen i USA, men lagene ble for det meste styrt av promotører med lite eller ingen penger. Derfor ville dette komme til å skape problemer. En del år senere, i 1937, kom det en ny konkurrerende liga på banen ved navnet NBL (National Basketball League). Denne ligaen ble startet med 13 tidligere uavhengige lag, og sponset av de tre store amerikanske firmaene General Eletric, Firestone og Goodyear. Ligaen varte i tolv år, til 1949, da den slo seg sammen med BAA (Basketball Association of America).

BAA var relativt nystartet, og ble opprettet tre år tidligere, i 1946. Dette var ment som nok et forsøk på å danne en proffliga i USA. Den første kampen ble spilt i Toronto, Canada mellom Toronto Huskies og New York Knickerbockers den 1. november 1946. Da BAA slo seg sammen med NBL i 1949, og omdøpte seg til NBA (National Basketball Association), førte dette til en voksende popularitet som ingen hadde drømt om. NBA regnes i dag som den største profesjonelle basketballigaen i verden, når man tenker på populariteten, lønningene, talentene og den store konkurransen. Den første sesongen i 1949/50 var det 17 lag med, men allerede året etter ble dette redusert til 11. I dag er det 30 lag i NBA, hvorav et er fra Canada og resten er fra USA. Startingen av NBA åpnet også for at afroamerikanske spillere kunne spille i proffligaen. Tidligere hadde proffligaene vært kun for hvite, men nå begynte flere lag å ta inn afroamerikanske spillere på laget sitt. I dag, nesten 60 år senere består NBA av spillere fra hele verden, med flere forskjellige bakgrunner. Omtrent 80 % av spillerne i dag har afroamerikansk bakgrunn.

NBA har på sine nesten 60 år oppfostret flere superstjerner som for eksempel George Mikan, som regnes for å være den første superstjernen i NBA. Populariteten nådde nye høyder på 80-tallet med rivaliseringen mellom superstjernene Larry Bird, som spilte for Boston Celtics, og Earvin «Magic» Johnson som spilte for Los Angeles Lakers. Deres talent og rivalisering skapte stor interesse hos publikum. Da det unge og lovende talentet Michael Jordan kom til NBA og vant mesterskapet med Chicago Bulls tre på rad før han la opp, deretter vant Jordan tre på rad sesongen etter han tok comeback. Jordans ankomst, talent, karakter og faktum av hans suksess og 6 mesterskap økte NBA og basketballen populæritet til nye høgder. Dette førte til at Michael Jordan ble et av de mest kjente sportsansiktene i verden. I dag regnes Michael Jordan som den beste basketballspilleren noensinne.

I 1997 ble også WNBA (Woman National Basketball Association) grunnlagt med støtte fra NBA. Til tross for alle de tvilende som hadde liten tro på prosjektet, ble det en stor suksess i løpet av få år. Særlig på grunn av store spillere som Sheryl Swoopes, Lisa Leslie og Sue Bird. WNBA er i dag veldig populært og er uten tvil også den høyeste proffligaen i verden for kvinner på samme måte som NBA er det for menn.

Basketball spilles nå i hele verden for gutter og jenter i alle aldre. I Norge er det likevel ingen serie for barn under 11 år på grunn av skadene som kan påføres skjelettet i for tidlig alder. Den globale populariteten har nådd nye høyder og det kan man også se ved at flere av stjernene i NBA i dag kommer fra hele verden: Eksempler er Yao Ming fra Kina, Dirk Nowitzki fra Tyskland, Pau Gasol fra Spania og Tony Parker fra Frankrike. Den første og eneste nordmannen som har spilt i NBA til nå er Torgeir Bryn, som spilte ti minutter over tre kamper for Los Angeles Clippers i 89/90-sesongen. Han var også den eneste personen med oppvekst i Skandinavia som hadde spilt i NBA inntil 2009, da Jonas Jerebko fra Sverige signerte en kontrakt med Detroit Pistons.

«The International Basketball Federation», mer kjent på fransk som «Fédération Internationale de Basketball Amateur» (FIBA), ble grunnlagt i Genève i 1932. Dette var to år etter at sporten hadde blitt offisielt godtatt av den olympiske komité. De første 8 landene var da Argentina, Tsjekkoslovakia, Hellas, Italia, Latvia, Portugal, Romania og Sveits. Den første gangen basketball var med i de olympiske leker var i Berlin i 1936. Da vant USA, og Canada kom på andreplass. De olympiske leker har siden den tiden vært dominert av USA, som har vunnet alle bortsett fra fire OL. Den første gangen de tapte var en veldig kontroversiell kamp, hvor de tapte for Sovjetunionen i München i 1972. De endte også opp som nummer tre i OL i Hellas, hvor Argentina vant. For kvinner ble basketball tatt opp i de olympiske leker første gang i 1976 i Montréal, Canada. Sovjetunionen vant de to første gullene, men etter det har det amerikanske laget dominert. USA har flest medaljer av alle.

I 1948 ble det også klargjort interessen i FIBA-kongressen for å ha et verdensmesterskap for basketball hvert fjerde år mellom de olympiske leker. To år senere, i 1950 ble det første verdensmesterskap for menn avholdt i Argentina, som også vant gullet. I verdensmesterskapet, også kjent som FIBA World Championship, har ikke USA vært like dominerende som i OL. De har flest medaljer sammenlagt, men har som Sovjetunionen og Jugoslavia, vunnet tre gull hver. I det siste verdensmesterskapet som ble avholdt i Japan i 2006 vant Spania. I 1953, bare tre år senere, ble det første verdensmesterskapet for kvinner avholdt i Chile. Dette vant USA.

I 1989 tillot FIBA å ha med profesjonelle spillere i verdensmesterskapet og de olympiske leker, så i 1992 deltok profesjonelle spillere første gang i de olympiske leker. Dominansen til USA fortsatte bare enda sterkere da de presenterte sitt «Dream Team» bestående av mange spillere fra NBA som tidligere ikke hadde kunnet være med tidligere. Allikevel med utviklingen som hadde skjedd i flere andre land i verden, begynte lag fra andre land å slå USAs «Dream Team». Laget deres i verdensmesterskapet på hjemmebane i 2002, bestående av kun NBA-spillere, endte som nummer 6 bak Jugoslavia, Argentina, Tyskland, New Zealand og Spania. Dette viser hvor god utviklingen i verden har vært, og da spesielt i Sør-Amerika og Europa de siste 10-20 årene. Fra USAs dominans på begynnelsen har det nå kommet til flere andre veldig gode landslag.

I 1954 innkalte sjefen for det franske magasinet L'Equipe flere av presidentene for toppklubbene i Europa til et møte etter at en av hans journalister hadde foreslått at det burde være en basketballserie for toppklubber i Europa. Ideen ble bragt videre til FIBA. Deretter ble det under Europamesterskapet i Bulgaria i 1957 lagt frem et forslag til hvordan det skulle gjøres. Det ble besluttet at alle klubbene som vant sine nasjonale serier skulle inviteres til å delta i denne nye cupen for å kjempe om Europatittelen. L'Equipe donerte en medalje, og i 1958 ble det første gang arrangert. Til å begynne med var klubbene fra de østeuropeiske landene (tidligere Sovjetunionen) dominerende. De første seks årene ble cupen vunnet av lag fra Sovjetunionen, men i begynnelsen av 60-tallet begynte også en vesteuropeisk klubb å vise styrke og vilje. Denne klubben var Real Madrid, som vant gullet i 1964, 1965, 1967 og 1968. 60-tallet var også et veiskille i europeisk basketball, hvor rike vesteuropeiske klubber skulle komme til å dominere i mange år. I 1996 skiftet serien navn til FIBA Euroleague.

I 1991 ble ULEB (fra fransk; Union des Ligues Européennes de Basket, på engelsk; Union of European Leagues of Basketball) startet med målet å hjelpe til med utviklingen i de profesjonelle basketballigaene i Europa. Til å begynne med var Italia, Spania og Frankrike med. Men i løpet av de neste 13 årene kom også toppseriene i Hellas, Portugal, Belgia, England, Sveits, Tyskland, Nederland, Polen, Østerrike, Litauen, Tsjekkia og Israel (da de ikke er velkommen i noen serie i Midtøsten). I 2000 brøt ULEB med FIBA-reglene og brukte regler mer likt NBA, med den nye serien for toppklubbene; Euroleague. Utrolig nok hadde aldri FIBA tatt patent på navnet Euroleague, så da denne nye serien kom, ble FIBA Euroleague nødt til å skifte navn til FIBA Suproleague etter en rettssak hvor de tapte retten til navnet. Derfor var det i sesongen 2000/01 to serier for toppklubbene i Europa hvor alle de store klubbene ble delt i mellom dem. I mai 2001 hadde altså Europa to Europamestere for klubb-basketball. Lederne fra FIBA og ULEB forsto at de måtte finne en løsning på dette, så etter en del forhandlinger ble de enige om at ULEB skulle ha kontroll over konkurransen mellom klubber, mens FIBA skulle ha kontroll over landslagskonkurranser som Europamesterskapet, verdensmesterskapet og de olympiske leker. Alle lagene som da hadde spilt i FIBA Suproleague 2000/01 gikk over til ULEBs Euroleague, og det ble bestemt at dette var den øverste konkurransen for klubber i Europa.

Året etter, i sesongen 2002/03, ble ULEB Cup dannet som en serie for annenrangs profesjonelle klubber i Europa som ikke klarte å kvalifisere seg til Euroleague.

I 1959 ble det også arrangert klubbmesterskap for kvinnelige toppklubber i Europa, da det hadde vært en stor suksess for herrene. Derfor ble det også bestemt at det måtte være en konkurranse for de kvinnelige toppklubbene i Europa. I 1959 ble det første europamesterskapet for kvinner arrangert med ti klubber, som førte til at og Slavia Sofia fra Bulgaria slo CSKA Moscow i finalen. Fra og med det neste mesterskapet i 1960 fram til 1982 vant Daugava Riga fra Sovjetunionen 18 ganger. I 1996 skiftet serien navn til Euroleague Women, som det heter fremdeles.

Ullern Basketball Klubb på Østlandet er den eldste norske basketballklubben og ble stiftet 1. desember 1956. Sporten hadde da blitt bragt hit av norske studenter som hadde studert i USA. Til å begynne med ble sporten kun spilt på universiteter og videregående skoler. De første årene var amerikanske mormoner aktive i organisering og som trenere og spillere. Den første hovedserien ble da også kalt mormonerserien og startet i 1962. NBBF (Norges Basketballforbund) ble stiftet i 1968, tolv år etter at Ullern hadde blitt stiftet. Til da hadde basketball bare vært organisert som et utvalg under Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. I 1968 hadde Norge 21 klubber og 900 registrerte spillere^{[trenger referanse]}. Det har hele tiden vært hovedserier for kvinner og menn i Norge fram til nå, men i 2000 ble BLNO stiftet med mål om å bedre det sportslige nivået i norsk basket, og å få opp interessen i media ved å lage mer show ut av kampene. Det ble også inngått avtaler med TV 2 om å vise kampene på TV, noe som ble en suksess. Allerede første året var snittet på tilskuere for alle lag som spilte i BLNO på 900, noe som var en 88 % økning fra tidligere år, likevel besluttet TV2 å ikke vise noen flere enn de viktigste kampene etter 2008/09-sesongen. I sesongen 2009/10 var det 9 lag i BLNO. Nå finnes det basketballklubber i alle fylker. NBBF har satt seg som mål at basketball skal være en av de raskest økende sportene i Norge. Forbundet tok i bruk BBall i 2011 og vedtok en Helhetlig Sportslig Strategi (HSS) i 2012. Det er syv lag i BLNO i 2012: Ammerud Basket, Asker Aliens, Bærum Basket, Centrum Tigers, Frøya Basket, Gimle BBK og Tromsø Storm. Frøya Basket vant serien og sluttspillgullet i 2011–2012-sesongen. Frøya mottok også Årets klubb-pokalen som gullvinner i klassene i U12, U14, U15 Jenter, U15 Gutter og BLNO.

Norges landslag har eksistert siden midten av 60-tallet, da det spilte sin første kamp og tapte for Island i 1966. Opp gjennom årene har de prøvd å kvalifisere seg til europamesterskapet flere ganger, men har aldri klart dette. Norge meldte seg inn i FIBA i 1968, samme år som NBBF ble stiftet. Den største tiden for Norge var på slutten av 80-tallet da de klarte å kvalifisere seg til kvalifiseringen til de olympiske leker i 1988, men klarte ikke å kvalifisere seg. På denne tiden spilte Torgeir Bryn for landslaget. Laget hadde også to amerikanerne med norske foreldre; Arild Beck og Haakon Austefjord, som begge fikk sin skolering av basketball i USA da de vokste opp der. Det norske landslaget deltar hvert år i det nordiske mesterskapet, men har heller aldri klart å hevde seg noe særlig her. Lag som Sverige, Danmark og Finland har vært bedre. Norge deltar også i nordisk mesterskap for alderbestemte landslag og har vunnet gull i klassen for U18 herrer i 2008 og bronse for U18 herrer i 2007.

På internasjonal basis er basketball en av de mest populære sportene i verden.^[2]

I Norge er interessen for basketball i media relativt lav, men NBBF jobber for å få opp interessen for basketball både for spillere, tilskuere og media. Sportsmedia i Norge er mer opptatt av fotball og ishockey, men i mange andre land, og da spesielt sør og øst i Europa og Nord-Amerika er det stor interesse for sporten.

Helt fra starten av har NBA i USA vært den ligaen i verden der det ligger mest penger. Interessen fra media er så stor at det ligger mange milliarder kroner i spillet. Basketball på college i USA er også veldig populært i media, men det finnes regler slik at spillere ikke kan motta lønn. Dette gjør også at mange spillere som Kobe Bryant og LeBron James hopper over college, og går rett inn i NBA som 18- eller 19-åringer. I tillegg til NBA finnes det også et titalls andre profesjonelle basketballigaer i USA. Disse fungerer ofte som utviklingsligaer til spillere som kanskje senere ender opp i NBA, hvorav den mest kjente av dem er NBA D-League.

Det har blitt mer vanlig for amerikanske basketballspillere å spille i europeiske toppklubber i noen år før de kommer tilbake til USA og NBA, men det er også NBA-spillere som ser etter en europeisk basketballkarriere. Et godt eksempel på dette er tidligere Atlanta Hawks-spiller Josh Childress, som i 2008 signerte en kontrakt verdt 20 millioner dollar med den greske klubben Olympiacos B.C. Denne summen er ca. det tredobbelte av hva han tjente hos Atlanta.^[3]

Flere av de beste spillerne i NBA tjener mer på reklamekontrakter med for eksempel Nike, Adidas og andre sportsmerker enn de tjener på å spille. Spillere som for eksempel Lebron James, som ligger langt ned på lista over de best betalte spillere, fikk en kontrakt med Nike på 90 millioner dollar (ca. 640 millioner kroner) før han i det hele tatt hadde kommet inn i NBA. Kontrakten strakte seg over 7 år.^[4]

Desto lengre en spiller har spilt i NBA-ligaen, desto høyere blir minstelønnen. Altså stiger spillerne i lønn for hvert år uavhengig av hvor mye de spiller for klubben og hvor gode de er. NBA er den best betalte sportsligaen i verden^{[trenger referanse]}.

I Norge, Europa og andre plasser i verden finnes det ingen offisiell liste over de mest betalte spillerne da dette regnes for å være en privatsak mellom klubbene og spillerne, men spillere i BLNO tjener sjeldent nok til å livnære seg på idretten, da de sjeldent tjener mer enn 100 000 kroner.^[5] Den best betalte ligaen i verden etter USA er den spanske toppserien ACB. Her tjener de best betalte spillerne 6 til 13 millioner kroner i året^{[trenger referanse]}. Etter det kommer den italienske Serie A etterfulgt av den russiske toppserien; Superleague^{[trenger referanse]}. I tillegg til dette er det stor forskjell i de forskjellige landene hvordan lønningene er for toppklubbene i toppseriene og klubbene litt lenger ned på tabellene. Gjengangere som vinner seriene sine, slik som Maccabi Tel Aviv fra Israel, Panathinaikos fra Hellas og CSKA Moskva fra Russland, har alle spillere med høye lønninger. Disse lagene pleier også å delta i Euroleague hvert år.

Europeiske klubber har flere ganger vunnet over lag fra NBA. Den første gangen var i 1978 i Tel Aviv, da de daværende NBA-mestere Washington Bullets møtte de europeiske mesterne Maccabi Tel Aviv. Maccabi stakk da av med seieren etter 98-98 etter ordinær spilletid.^[6] Den kampen var første gang noen europeisk klubb hadde spilt mot et NBA-lag, og resultatet var sjokkerende for mange. Etter det har det blitt spilt over 30 kamper mellom Euroleague-lag og NBA-lag, hvor de fleste kampene har blitt vunnet av NBA-lagene. Laget som har vunnet flest kamper over NBA-lag er Maccabi Tel Aviv, som har vunnet fire ganger. Den første var, som nevnt over, i 1978 mot Washington Bullets. To av dem var i 1984 mot New Jersey Nets og Phoenix Suns, og den siste var mot Toronto Raptors i 2005. Denne kampen ble spilt i Canada og dette var første gang et ikke-NBA-lag hadde vunnet mot et NBA-lag på amerikansk jord.

Målet med spillet er å kaste ballen ovenfra og ned i motstanderens kurv som henger 3,05 m over bakken, og å forhindre at motstanderen klarer det samme. Et forsøk på å kaste ballen ned i kurven kalles et skudd, og dette gir to poeng ved treff, eller tre poeng hvis det kastes fra en lengre avstand enn 6,25 m (FIBA) eller 7,24 m (NBA), avhengig av hvilken liga spilleren spiller i.

I en profesjonell kamp spilles det fire omganger á 10 minutter, eller 12 minutter i NBA, per omgang. I motsetning til fotball og andre sporter regnes det effektiv tid. Det vil si at hver gang ballen er ute av spill, stoppes klokka. Dette fører til at kamper ofte varer fra 1,5 time til 2 timer. Siden det spilles 5 minutters overtid helt til et lag har vunnet, kan en kamp aldri ende uavgjort.

Basketball spilles med to lag på fem spillere. Et lag kan ha opptil syv innbyttere. Antall innbytter er det ingen begrensinger på, men det kan kun gjøres når klokken er stoppet. I tillegg har hvert lag en hovedtrener og en assisterende trener som lager strategier for laget og styrer hvordan det skal spille. Hvert lag har et begrenset antall «timeouts», som treneren velger når skal blåses, hvor han får litt tid til å snakke med spillerne sine. Disse varer som regel enten 20 sekunder eller ett minutt. Profesjonelle kamper kontrolleres av en hoveddommer og to ekstradommere. I tillegg er det flere personer i sekretariatet som styrer og følger med på tiden, poengene, innbyttene og feilene på spillerne.

For å kunne spille trenger man en ball og en rektangulær bane med kurver på hver kortside. I tillegg trengs det i profesjonelt spill også en klokke, en poengteller og en dommer.

For både kvinner og menn er standarduniformen en trøye og en shorts med et godt synlig nummer bak. Enkelte klubber har også nummer foran. Draktene har også egne farger for borte- og hjemmekamper. Lagene pleier også ofte å ha klubbens logo og merker fra sponsorer på, selv om NBA har restriksjoner som gjør at klubbene ikke kan sette sponsornavn eller logoer på draktene.

En basketball kan skaffes i flere størrelser, hvorav den offisielle størrelsen i profesjonelle ligaer for herrer er 7, mens for kvinner er den 6. Det vil si at ballen er omkring 74,9-78 cm i omkrets. Ballen er ofte oransje for å kunne ses bedre, og er ofte laget i lær med godt grep. Uteballer kan være i forskjellige farger, og er ofte ikke laget av det samme stoffet som innballer for å gjøre den mer slitesterk.

En basketballbane er rektangulær og 28×15 m (FIBA) eller 29×15 m (NBA), avhengig av hvilken liga spillerne spiller i. De fleste innendørsbaner er av parkett. En rød stålkurv med nett hengende på en treplate 3.048 meter oppe i luften og 1,2 meter innenfor kortlinja på banen brukes i nesten alle ligaer i verden. Det må være minst syv meter under taket for at ballen ikke skal gå i taket for ofte. Det er også forskjellige variasjoner av størrelse på bane og høyde på nettet, og for en spiller som er vant med disse størrelsene kan en liten forskjell ha mye å si.

Basketballsko er annerledes enn vanlige joggesko ved at de er mer solide. For å understreke dette kan det nevnes skoens høye kanter rundt. Dette er for å hindre overtråkk. Sålene er spesielt høye for å skjerme kneet for eventuelle belastninger av de mange hoppene under en basketballkamp. I tillegg er sålen i enkelte sko laget slik at den gir en noe sprettende effekt, med det formål at spilleren skal kunne hoppe høyere.

Ballen kan føres oppover banen ved å skytes, sentres, dribles eller kastes. Ballen skal hele tiden være innenfor banen, og hvis den går utenfor vil det laget som rørte ballen sist miste ballen til det andre laget. Spilleren som har ballen kan ikke bevege begge beina uten å drible ballen. Spilleren kan heller ikke sprette ballen med begge hendene samtidig. Dette kalles for en dobbeltstuss. En spiller kan heller ikke holde hånden under ballen mellom sprettinger, da dette er imot reglene og kalles føring. Når et lag har fått ballen over midtbanen mot motstanderen har det ikke lov til å bevege seg tilbake over midtbanen med ballen. Dersom dette skjer kalles det en «backcourt violation». Det er ikke lov å sparke eller slå ballen med knytteneven, da dette fører til at man mister ballen til det andre laget.

For at det skal være offensivt spill hele tiden, og for at høye spillere ikke skal få en for stor fordel i spillet, er det blitt forskjellige tidsfrister for forskjellige ting:

• Når en spiller begynner med ballen ved egen linje, har laget 8 sekunder på å få ballen over midtbanen.
• En spiller har 24 sekunder på å ta et skudd. Dette styres av skuddklokka.
• En spiller har ikke lov til å holde seg innenfor linjene ved straffefeltet i mer enn tre sekunder. Dette blir også kalt tre-sekundersfeltet.
• En spiller har fem sekunder på seg til å kaste inn ballen på banen igjen dersom den går ut av spillområdet.

Alle disse tidsbestemmelsene har blitt til over tid, hovedsakelig med mål om at spillet skal bli mer offensivt.

Ingen spillere har lov til å røre ballen når den er på vei nedover mot kurven, eller når den er rett over kurven i NBA. Dette kalles «goaltending». Dersom goaltending utføres av en forsvarsspiller, regnes skuddforsøket som vellykket, og angrepslaget får poeng. Dersom det utføres av en angrepsspiller resulterer det i at målet blir kansellert, og de mister ballen.

Det var 13 originale basketballregler som ble skrevet av Dr. James Naismith i desember 1891 i Springfield, Massachusetts. Disse reglene var publisert i januar 1892 i Springfield College sin avis; The Triangle. Originaldokumentet ble i desember 2010 solgt for 4,3 millioner dollar.^[7]

• 1. Ballen kan bli kastet i hvilken som helst retning med en eller to hender.
• 2. Ballen kan bli slått med en eller to hender (aldri med knyttneven).
• 3. En spiller kan ikke løpe med ballen. Spilleren må kaste den fra stedet der han tar den imot. Godtgjørelse kan gjøres dersom personen fikk ballen hvis han prøver å stoppe.
• 4. Ballen må være holdt mellom hendene. Armene eller kroppen kan ikke brukes for å holde den.
• 5. Ingen pressing med skulder, holding, dytting, spenning eller slåing på noen måte av en motspiller skal være lov: Det første bruddet på denne regelen av noen spiller skal telle som en feil. Det andre bruddet på denne regelen skal diskvalifisere han inntil neste scoring er scoret, men dersom hendelsen var ment for å skade personen skal spilleren diskvalifiseres for resten av kampen uten mulighet for å komme tilbake i spillet.
• 6. Det skal bli dømt som en feil dersom en spiller slår mot ballen med knyttneven, eller bryter regel 3 eller 4 skal det dømmes slik som beskrevet i regel 5.
• 7. Dersom ett av lagene gjør tre feil etterhverandre, uten at motstanderen feiler, skal det telle som en scoring for motstanderen.
• 8. En scoring skal bli talt dersom ballen kastes eller slås fra bakken, opp mot kurven og blir der, forutsatt at forsvarende lag ikke er nær eller forstyrrer kurven. Dersom ballen hviler på enden, og motstanderen er nær ballen, skal det telle som en scoring.
• 9. Når ballen går ut av banen, skal den bli kastet inn igjen av spilleren som først var nær den. Dersom det er usikkerhet om dette skal dommeren kaste den rett inn i feltet. Den som tar innkastet har lov til å bruke fem sekunder på dette. Dersom han holder den lenger skal ballen gå til motstanderen. Dersom noen prøver å forsinke spillet, skal sekretariatet blåse en feil på den spilleren.
• 10. Sekretariatet skal dømme over mennene og skal føre opp feilene. I tillegg skal sekretariatet også informere dommeren dersom tre feil feil har blitt begått etterhverandre. Sekretariatet skal ha muligheten til å diskvelifisere spillere etter brudd på regel 5.
• 11. Dommeren skal dømme over ballen, og skal bestemme når den er i spill, hvilket lag som skal ha den og han skal passe på tiden. Han skal avgjøre når en scoring har blitt gjort, og holde tellingen på scoringen og alle andre plikter som vanligvis blir gjort av en dommer.
• 12. Det skal spilles to 15-minutters omganger, med fem minutter hvile i mellom.
• 13. Laget som har scoret flest scoringer når tiden går ut skal være vinneren. Dersom det er uavgjort skal spillet, etter avtale mellom lagkapteinene, fortsatte inntil en scoring til er scoret.

^[8]

• «Norges Basketballforbunds Offisielle Nettside». NBBFs hjemmeside (på norsk og engelsk). Norges Basketballforbund. Besøkt 24. januar 2010. 
• «Bl.no - Basket er mer enn du tror!». BLNOs hjemmeside (på norsk). BLNO. Besøkt 24. januar 2010. 
• «Norway national basketball team». Artikkel om herrelandslaget (på engelsk). Answers.com. s. 1. Besøkt 24. januar 2010. 
• «NBA». NBAs hjemmeside (på engelsk). NBA. Besøkt 24. januar 2010. 
• «EUROLEAGUE BASKETBALL». Euroleagues hjemmeside (på engelsk). Euroleague. Besøkt 24. januar 2010. 
• «What is the History of Basketball?». Artikkel om basketballens historie (på engelsk). wiseGEEK. s. 1. Besøkt 24. januar 2010. 
• «FIBA». FIBAs hjemmeside (på engelsk). FIBA. Arkivert fra originalen 4. november 1996. Besøkt 24. januar 2010. 
• «FIBA EUROPE - We are basketball». FIBA Europes hjemmeside (på engelsk). FIBA. Besøkt 24. januar 2010. 
• «Eurobasket - Men». Eurobaskets hjemmeside (på engelsk). Eurobasket. Besøkt 24. januar 2010.