Notodden

Selve byen Notodden ligger ved utløpet av Tinnelva i Heddalsvatnet, som igjen er en del av Skiensvassdraget. Bybebyggelsen ligger i platåer fra vannet og oppover. I sørøst ligger østløpet av Telemarkskanalen ned mot Norsjø. I andre retningen ligger det opprinnelige Heddal, og selve dalføret strekker seg ca. 10 kilometer mot vest. Mot sør ligger fjellkjeden Lifjell, som deles mellom Notodden og nabokommunene Bø, Seljord og Hjartdal. I nordvest ligger Tinnsjå og området som grenser mot Tinn kommune er dominert av skog.

Notodden har et temperert klima med relativt kalde vintre og relativt varme somre.

Siden statistikken for temperaturmåling startet i 1878 har Notodden tre år vært det varmeste stedet i landet. Det skjedde i 1929, 2005 og 2007.

Statistisk sentralbyrå har definert to tettsteder i Notodden kommune:

• Notodden, 9 071 innbyggere, 7,34 km²
• Yli, 295 innbyggere, 0,24 km²

Historisk sett består det som i dag er Notodden kommune likevel av flere forskjellig bygder. De fleste av dem tilhørte de tidligere kommunene Heddal og Gransherad. Heddal har sammenhengende bebyggelse fra utløpet av Heddøla til Nordbygda i vest. Mot grensen til Sauherad kommune ligger Hjuksebø, og rett nord for bykjernen ligger Lisleherad og Høgås. Langs Tinnelva nordover mot Tinnsjå ligger Gransherad og Tinnoset.

Så sent som i 1865 bodde det bare ca. 350 mennesker i det som i dag er Notodden by. Området var da en del av jordbruksbygda Heddal, men på selve stedet Notodden var det kun et dusin store gårder med mange husmannsplasser under seg.

Etter hvert viste det seg at stedets strategiske plassering – øverst i Skiensvassdraget og med kort avstand til Kongsberg i øst – gjorde at Notodden utviklet seg til et kommunikasjonssentrum for Aust-Telemark. Viktige begivenheter var den nye veien til Kongsberg i 1839 samt åpningen av Norsjø–Skienkanalen i 1861. På denne tiden gikk det allerede dampskip over Heddalsvannet og Norsjø, men med kanalen ble det også forbindelse til Grenland og havet. I 1871 startet togdriften mellom Kongsberg og Oslo, og dermed var ikke veien lang fra Notodden til hovedstaden.

Notodden fikk også merke den gryende turisttrafikken i andre halvdel av 1800-tallet. Rjukanfossen var en magnet for mange reisende, og Notodden ble en mellomstasjon – med kort reisevei til både Oslo og Skien.^[5]

Utbyggingen av kommunikasjonene var en betingelse for industriens framvekst. De store fossene med potensiell vannkraft langs Tinnelva kombinert med en massiv tilgang på skog førte til økt interesse fra bedriftsledere i Grenlandsområdet. Tinfos sliperi ble stiftet i 1873, og de påfølgende år ble det også startet papp- og papirproduksjon. Etter et par tiår med varierende økonomisk suksess ble Tinfos tatt over av Ole.H.Holta, en trelasthandler fra nabokommunen Sauherad. Med denne overtakelsen etablerte Holta et konsern (Tinfos) som eksisterer den dag i dag.

I år 1900 var Notodden blitt det naturlige sentrum i Heddal, og ved hjelp av industri, handel og kommunikasjon nærmet befolkningen seg 1000 innbyggere i kommunen.

Ingeniøren og gründeren Sam Eyde hadde en tid kjøpt opp flere fossefallrettigheter, og nå var han på jakt etter nye metoder for å utnytte vannkraften sin. Et tilfeldig møte med professor Kristian Birkeland førte til en patent på anvendelse av en elektrisk flamme til fremstilling av kvelstofforbindelser. Kort sagt hadde Birkeland funnet opp en metode for å lage kunstgjødsel,(Birkeland-Eyde-prosessen) og ved hjelp av Eyde, Eydes franske bankforbindelser samt den svenske storinvestoren Marcus Wallenberg ble Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab dannet i 1905.

En viktig medarbeider for Sam Eyde ved utbyggingen av fossefall og industri var ingeniør Sigurd Kloumann.

Med Norsk Hydro og Tinfos som lokomotiver startet en storstilt industriutbygging på Notodde og i et meget høyt tempo. Byens innbyggertall gikk fra ca. 1000 til ca. 5000 innbyggere på ti år, og det ble raskt klart at infrastrukturen i bykjernen ikke klarte å følge utviklingen. Husmangelen var prekær, og ropene om moderne anlegg for vann,kloakk og brannvesen ble stadig høyere.

I disse årene vokste det fram et ønske fra byboerne om at Notodden skulle bli en egen by og dermed skilles ut fra Heddal kommune. Partene kunne derimot ikke bli enige om hvordan grensene skulle trekkes, så saken måtte til slutt avgjøres av Stortinget. Ved "Lov om oprettelse av kjøpstaden Notodden", av 26. juli 1912, det fastslått at Notodden skulle få bystatus, gjeldende fra 1. januar 1913.^[6]

I årene etter den første industriutbyggingen og nesten opp mot 2. verdenskrig opplevde byen en økonomisk stagnasjon og etter hvert nedgang. Mye av produksjonen ble nå flyttet enten nærmere de store fossene (Rjukan) eller nærmere markedet. (Grenland og Herøya). Dessuten tok nye metoder innenfor kunstgjødsel (den mindre energikrevende Haber-Bosch-prosessen) over for Birkeland-Eyde-prosessen.

Etter krigen bedret situasjonen seg, mye fordi det var bedre tider på verdensmarkedene og fordi Norsk Hydro fant andre bruksområder for bygningsmassen sin. Blant annet ble det startet en egen sekkefabrikk, som sørget for mange arbeidsplasser i kommunen. I toppåret 1960 forsørget arbeidere fra Tinfos og Norsk Hydro 38 prosent av Notoddens befolkning.

Etter 77 års drift ble hjørnesteinsbedriften Tinfos Jernverk nedlagt i 1987. Da hadde allerede Norsk Hydro i et par tiår rasjonalisert bort eller flyttet arbeidsplasser fra byen. Dette betydde slutten på Notodden som en tradisjonell industriby.^[7]

Byen har siden den gang etablert seg som en handels- og serviceby for Aust-Telemark og områdene rundt. De siste årene har det derimot blitt etablert en del nye industribedrifter og da særlig innenfor høyteknologi, offshore og forsvarsindustri.

Notoddens unike industrihistorie har også begynt å få mer oppmerksomhet, spesielt når det gjelder turisme og vern av kulturminner. I 2009 ble Notodden oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste sammen med Rjukan, Odda og Tyssedal. I januar 2013 besluttet Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser. 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og fase 2, det jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016. I januar 2014 ble verdensarvsøknaden for Rjukan/Notodden sendt til UNESCO. Søknaden ble bearbeidet og godkjent av UNESCOs rådgivende organ ICOMOS 15. mai 2015, og kom opp til endelig adoptering på UNESCOs Verdensarvliste i Bonn klokka 09.30 den 5. juli 2015, 108 år og 1 dag etter at Sam Eyde besluttet at byen Rjukan skulle bygges. Rjukan-Notodden industriarv ble listeført under kriterium II og IV, med følgende, fremragende universelle verdi:

 Located in a dramatic landscape of mountains, waterfalls and river valleys, the site comprises hydroelectric power plants, transmission lines, factories, transport systems and towns. The complex was established by the Norsk-Hydro Company to manufacture artificial fertilizer from nitrogen in the air. It was built to meet the Western world’s growing demand for agricultural production in the early 20th century. The company towns of Rjukan and Notodden show workers’ accommodation and social institutions linked by rail and ferry to ports where the fertilizer was loaded. The Rjukan-Notodden site manifests an exceptional combination of industrial assets and themes associated to the natural landscape. It stands out as an example of a new global industry in the early 20th century. 

Den 5. juli 2019 åpnet Verdensarvsenteret på Notodden dørene for første gang.^[8]

De senere år har det skjedd en utvikling i retning av flere industribedrifter på Notodden, spesielt innenfor teknologi og offshore. Rett utenfor sentrum ligger Telemark Teknologipark, der flere ulike teknologi- og industribedrifter har etablert seg.

Uavhengig av industrien har Notodden i over hundre år fungert som handels- og serviceby for resten av Aust-Telemark, og også en del av Vest-Telemark. I dag er Tuvensenteret det største kjøpesenteret i regionen, og bilbransjen på Notodden er også dominerende i distriktet.

Telen er Notoddens eneste avis og kommer ut tre ganger i uken. Den dekker også nabokommunene Sauherad og Hjartdal, og har eksistert siden 1928. Fylkesavisene Telemarksavisa og Varden har lokalkontorer på Notodden. Disse avisene kommer i motsetning til lokalavisen ut alle hverdager pluss lørdag. Telens grunnlegger Ola Storeng startet også Teledølen i 1905, som var Telens hovedkonkurrent fram til den ble nedlagt i 1973.

I avisenes glanstid på 1910-tallet og 1920-tallet var det flere publikasjoner som kom ut på Notodden, deriblant Freden, Telemarkposten, Telemarkfylke, Notodden blad og Notoddens nyheds- og avertissements-blad.

Radio P5 Telemark sender i dag på lokalradiofrekvensen i Notodden, men dekker også kommunene Bø, Nome og Sauherad. Det samme gjør Bø-baserte Radio Midt-Telemark. Tidligere nærradiokanaler i byen inkluderer Radio Øst-Telemark, Radio 5 og Radio Notodden.

For de fleste er Notodden mest kjent for å arrangere Notodden Blues Festival, en av Europas største bluesfestivaler.

I desember 2013 åpnet Bok & Blueshuset på Notodden, byens nye kulturhus og signalbygg. I tillegg til bibliotek, kino, kulturskole, konsertscene, restaurant og kafé, inneholder det også bluesmuseum, innspillingsstudio og kontorene til Europas Blues Senter og Notodden Blues Festival.

I september 2013 åpnet Lysbuen-museet, som er samlokalisert med Telemarksgalleriet i Tinfos kulturmiljø (fredet 2014). Museet presenterer starten på industrieventyret (Rjukan-Notodden industriarv) og Hydros kunstsamlinger.

Noen få kilometer fra sentrum ligger Heddal stavkirke. Dette er Norges største stavkirke, bygd på 1200-tallet. Like i nærheten ligger Heddal bygdetun, som har samlet mange bygninger fra middelalderen og fram mot vår tid, og som dessuten har eksempler på rosemalerkunst og bunader fra Øst-Telemark. I området rundt Heddal stavkirke og Heddal bygdetun ligger også Kulturstigen, som er en historisk og litterær vandring med innlagte lytteposter. Notodden kirke sto ferdig i 1938, i anledning Notoddens 25-årsjubileum. Kirken var en gave fra Tinnfoss-direktør Ole Halvor Holta.^[9]

I dag er Notodden kjent for å arrangere den årlige Bluesfestivalen, den største bluesfestivalen i Europa, hver første helg i august. Festivalen oppsto i 1988, etter at Jernverket ble nedlagt, og det er en naturlig forbindelse mellom arbeiderklassemusikken blues og industri- og arbeiderbyen Notodden. Bluesmusikken hadde satt sitt preg på Notodden siden 1970-tallet, godt hjulpet av artister som Kåre Virud og Notodden Blues Band. Senere har blant andre The R&B Express, Spoonful of Blues og Margit Bakken kommet til, og starten av Notodden Blues Festival la ikke en demper på rekrutteringen. Rett før festivalen hvert år arrangereres et bluesseminar for ungdom, og her har kjente bluesartister som Kid Andersen deltatt i begynnelsen av sin karriere. B.B. King er blant verdensstjernene som har opptrådt, og både han og Shemekia Copeland er blant de bluesartister som har fått sine navn inngravert i stjerner på hellene ved torget i Storgata.^[10]

Den internasjonalt kjente komponisten Klaus Egge ble født i Gransherad i 1906 og døde i Oslo i 1979. Egge regnes som en av Norges førende symfonikere. Han hadde en rekke høye tillitsverv i norsk musikkliv og var også en toneangivende musikkritiker. Det som først og fremst lever etter ham, er musikkverkene han skapte, bl.a. fem symfonier, tre klaverkonserter, en fiolinkonsert og en cellokonsert. I 1972 fikk Egge Norsk kulturråds ærespris.

Tre andre eminente musikere må nevnes: fløytisten Alf Andersen (1928-1962), munnspillmesteren Sigmund Groven og organisten Kåre Nordstoga.

Notodden har et levende metal-miljø, og artister/band som Emperor, Mortiis, Leprous og Zyklon, har sine utspring fra Notodden. Komponist, artist og produsent Vegard Sverre Tveitan har vært sentral i dette miljøet.

Av andre musikkfestivaler (både nåværende og tidligere] kan nevnes Motstøyfestivalen, Metal Heart Festival, Notodden Musikkfestival og den årlige Landskappleiken i bluesgitar.

Følgende forfattere fra Notodden har oppnådd medlemskap i Den norske Forfatterforening: Ingebjørg Mælandsmo (1898–1981), Olav Kaste (1902–1991), Hans Herbjørnsrud (1938–2023), Håvard Rem (født i 1959), Tor-Arne Moen (født i 1966) og Amalie Kasin Lerstang (født i 1988). Kasin Lerstang debuterte i 2014 med romanen Europa, som hun fikk Vesaasprisen for.

Forfatterskapet til Hans Herbjørnsrud blir høyt vurdert både her til lands og i utlandet. I 1999 ble Herbjørnsrud nominert til den europeiske Aristeion-prisen, og han er to ganger blitt innstilt til Nordisk råds litteraturpris. I tillegg har han mottatt en rekke høythengende priser i Norge. Novellene hans er oversatt til flere asiatiske og europeiske språk. Herbjørnsrud blir gjerne betraktet som den betydeligste telemarksforfatteren i generasjonen etter Tarjei Vesaas.

Forfatteren bodde på slektsgården Herbjørnsrud i Heddal frem til sin død i 2023, og denne gården med landskapet omkring danner scenen for handlingen i noen av hans mest kjente tekster, slik som i Blinddøra, På Gamletun i Europa og Vi vet så mye.

I 2013 begynte den årlige litteraturfestivalen Herbjørnsruddagene, som ble arrangert i det nye Bok & Blueshuset på Notodden.^[11] Litteraturfestivalen arrangerte novellekonkurranse for ungdom i Telemark. Herbjørnsruddagene 2018 feiret 80-årsdagen til Herbjørnsrud med et arrangement med poeten Sumaja Jirde Ali fra Bodø og musiker Anne Hytta fra Sauland.^[12] Herbjørnsrud samarbeidet ved flere anledninger med andre kunstnere i kommunen, som Tor-Arne Moen, Sverre Tveitan og Svein Tråserud.

Heddal Idrettslag arrangerte NM på ski i Heddal i 1975, da Oddvar Brå vant gull på 15-kilometer og Ivar Formo vant gull på 30 km. Heddal I.L. har ansvaret for idretssanlegget Vidarvoll, som i 2021 ble priseblønt for sitt nye idretssanlegg med utendørs padelbaner, sandvolleyball, basketbane og 11-baner i fotball både på naturgress og kunstgress.

Notodden bys stolthet er Notodden Fotballklubb (NFK). som i sesongen 2013 spilte i 2.divisjon for herrer. Klubben rykket opp første gang i Adeccoligaen i 2006, men måtte ned i 2.divisjon i 2010, 2011 og 2013. NFK ble stiftet i 1999 som et samarbeidsprosjekt mellom Sportsklubben Snøgg og Heddal, og spiller sine hjemmekamper i Idrettsparken.

Både herrelaget og damelaget til Notodden Håndballag (NHL) spiller i 3. divisjon, og dette er også moderklubben til landslagsspiller Joakim Hykkerud. Heddal bordtennisklubb har et av landets beste elitelag, og tapte sluttspillfinalen både i 2011 og 2012. Sportsklubben Snøgg er et idrettslag som i dag driver med aldersbestemt fotball, bryting og friidrett, men Snøgg Fotball hadde i 1951/1952 et fotballag på det øverste nivået i Norge. Snøgg-bryteren Aage Eriksen vant OL-sølv i 1948.

Det har lenge vært lærerutdanning på Notodden, men i 1994 ble høgskolen en avdeling av Høgskolen i Telemark. Avdelingene i Notodden og Rauland ble kalt fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning.

4. mai 2018 ble Høgskolen i Telemark en del av Universitetet i Sørøst-Norge, Avdelingen på Notodden ble nå Campus Notodden som har 1655 studenter i studieåret 2019-2020^[13]

Grunnskolen på Notodden er delt i fem kommunale barneskoler, to kommunale ungdomsskoler og en 1-10-skole. I tillegg ligger Telemarks største montessoriskole i Notodden kommune. Der går det elever på barnetrinnet.

Historisk ligger Notodden kommune i området for øst-telemarksdialekten (ofte "aust-telemålet" i faglitteraturen), men siden byen Notodden vokste fram, har det vært et skille mellom et tradisjonelt mål i bygdene og et innflytterprega mål i bysenteret.

En variant av øst-telemarksdialekten har vært snakka opp til vår tid (og snakkes fortsatt av en del) i bygdene Gransherad og Heddal. Det tradisjonelle målet her har blant annet disse kjennetegna:

• Historisk hv- uttales gv-, slik at det for eksempel heter "å plukke gvitveis".
• Det er mye jamning. Det innebærer for eksempel at ord som "ete", "være", og "vite" kan bli uttalt "øtå", "vørå" og "vøtå".
• Når kort a kommer foran l, har den en trang uttale, nærmest som en e, slik at "kaldt" og "skalle" blir uttalt "kelt" og "skelle".
• Den tradisjonelle endinga i bestemt form flertall av hannkjønnsord er "-e(i)nn", slik at bokmål "bilene" og "guttene" er "bile(i)nn" og "gute(i)nn.
• En del pronomen har en uttale som skiller seg mye fra normaluttalen i både nynorsk og bokmål. "Hvem", "hva", "hvor" heter for eksempel "håkken", "hått", "hårr", og "oss" heter "kånn".

Når det gjelder bymålet, så har det en del til felles med de tradisjonelle bymåla i Grenland og Vestfold, og det kan dermed regnes som et vikværsk bymål (sjøl om mange notoddinger nok oppfatter for eksempel grenlandsmålet og tønsbergdialekta som "breiere" enn sitt eget talemål). Vikværske trekk i bymålet finnes blant annet i bøyingssystemet. For eksempel kan en høre endinger som -ær og -ane i flertall av hannkjønnsord ("bilær", "bilane"), -ær(e) og -ast i komparativ og superlativ av adjektiv ("finær(e)", "finast") og -ær i presens av a-verb ("kastær", "tutær", "rullær"). Tjukk L er også et viktig kjennetegn for bymålet i Notodden. Et annet fenomen bymålet har til felles med deler av det vikværske området, er preposisjonen "mellom" brukt synonymt med "gjennom" (for eksempel i setninger som "Saken gikk ikke mellom i bystyret" eller "[Bank]kortet gikk ikke mellom, prøv å dra igjen!"). Som i grenlandsmålet blir dessuten "oss" gjerne uttalt "vårs". Det er imidlertid mye talemålsvariasjon i byen, og en del vil ikke ha (alle) disse trekka i talen sin, men heller snakke en mer bokmålsnær varietet.

Siden slutten av 1900-tallet har talemålet i Notodden vært i relativt rask endring. For det første synes trekk fra bymålet å ha bredt om seg i bygdene. For det andre har bruken av vikværske bøyingsformer nok gått noe tilbake i bymålet. Det kan altså se ut til at Notodden, som mange andre områder på Østlandet, opplever at både bygdemålet og bymålet går i retning av et fellesøstlandsk talemål. I en slik situasjon er det vanskelig å slå fast om endringene i bygdemålet først og fremst kommer av påvirkning fra målet i Notodden by eller fra det fellesøstlandske målet.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Notodden.

Notodden lufthavn ligger 2 kilometer utenfor sentrum, og er mest kjent som seilflyplass. Likevel er det daglige flygninger til og fra Bergen. I 2012 ble det også startet daglige flyvninger til og fra Stavanger.

E134 kommer fra Oslo, går gjennom hele kommunen fra Meheia i øst til Ørvella i vest, og avslutter i Haugesund over tretti mil senere. Notodden har bussavganger hver time, hele døgnet, hele året til og fra Oslo, og også daglige bussavganger til Skien, Bø og Haugesund.

Notodden jernbanestasjon er siste stoppested på Bratsbergbanen før toget går tilbake sørover til Skien/Porsgrunn, med forbindelse til Sørlandsbanen ved Nordagutu.

• Olea Crøger (1801–1855), folkevise- og folkeminnesamler
• Helga Stene (1904-1983), pedagog og likestillingsforkjemper
• Klaus Egge (1906–1979), komponist
• Sonja Wigert (1913-1980), skuespiller
• Gjermund Haugen (1914-1976), folkemusiker
• Johan B. Holte (1915–2002), generaldirektør i Norsk Hydro 1967-1977
• Alf Andersen (1928–1962), fløytist
• John Ingolf Alvheim (1930–2005), stortingsrepresentant (FrP) 1989-2005
• Hans Herbjørnsrud (1938), forfatter
• Sigmund Groven (1946-), musiker og komponist
• Kåre Nordstoga (1954-), organist
• Stein Thunberg (1954-), fotballspiller
• Grete Etholm (1976-), friidrettsutøver
• Joakim Hykkerud (1986-), håndballspiller

I 2008 besluttet Notodden kommunestyre å avslutte sine vennskapsavtaler med Idensalmi, Nyköping og Stelle. Disse tre ble erstattet av en ny vennskapsby, Suwałki.^[16][17]

Følgende byer er vennskapsbyer med Notodden:

•   Clarksdale, Mississippi, USA
•   Suwałki, Podlasie voivodskap, Polen

Tidligere vennskapsbyer av Notodden:

•   Idensalmi (Iisalmi), Östra Finlands län, Finland
•   Nyköping, Södermanland, Sverige
•   Stelle, Niedersachsen, Tyskland

• Offisielt nettsted  
• (en) Notodden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) «Notodden» i Store norske leksikon
• (no) Notodden Blues Festival Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.
• (no) Herbjørnsruddagene Arkivert 30. januar 2018 hos Wayback Machine.
• (no) Visit Telemark - Notodden
• (no) Værvarsel for Notodden Arkivert 27. desember 2010 hos Wayback Machine.