Offiser

Offiserer har som hovedregel studert militærvitenskap på en høyskole, et universitet eller militærakademi, og akter å gjøre karriere i militæret. Personer med annen utdannelse (leger, ingeniører, prester, jurister o.a.) utnevnes til offiserer etter et kortere kurs; disse vil ha offisers rang, men vanligvis være utenfor stridsrelatert kommandostruktur. Historisk omfattet offisersutdannelsen ikke bare militære fag, men også selskapsdans og andre rene dannelsesfag som gjorde at offiseren kunne føre seg i det høyere selskapslivet; dette er i nyere tid noe nedtonet, men fortsatt en del av mange offisersutdannelser.^[1]

Offiserer og menige er ofte adskilt; for eksempel inntar de sine måltider og tilbringer sin fritid i separate bygninger, og de bærer forskjellige uniformer. Tradisjonelt ble offiserene rekruttert fra overklassen og soldatene fra bondestanden eller arbeiderklassen. Ofte var offisersstillinger forbeholdt adel eller tittelen kunne kjøpes. Den franske revolusjon ble i Europa et gjennombrudd for prinsippet om at soldater som utmerket seg kunne stige til en hvilket som helst offisersrang uavhengig av adelig byrd, og i løpet av 1800-tallet ble kravet om adelig byrd for offiserer avskaffet i hele Europa. I praksis kom de fleste offiserer likevel fra over- og middelklassen til rundt midten av 1900-tallet, da lengre utdannelser begynte å bli mer tilgjengelige for alle.

I Norge er en offiser normalt en befalingsmann om bord på et fartøy eller ved avdeling i Forsvaret, av fenriks grad eller høyere. Gradene sersjant og kvartermester kvalifiserer i Norge til tittelen befal, men er ikke en offisersgrad.

• Underoffiser
• Kadett
• Menig personell

• Hans Hosar Offiserene kapittel 14 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523

• (en) Military officers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons