Klemens VI

fransk prest

Klemens VI (latin den milde), født Pierre Roger 1291 i slottet Maumont som nå er i departementet Corrèze i Frankrike, død 6. desember 1352 i Avignon) var pave fra 7. mai 1342 til sin død under «pavenes babylonske fangenskap».

Klemens VI
Clemens VI
Født1291
Maumont, Frankrike
Død6. desember 1352
Avignon
BeskjeftigelseKatolsk prest, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Pave (1342–1352)
  • archbishop of Sens (1329–1330)
  • erkebiskop av Rouen (1330–1339)
  • kardinalprest (1338–)
  • Roman Catholic Bishop of Arras (1328–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
College of Sorbonne
FarGuillaume I Rogier, Seigneur de Rosiers
MorGuillemette de La Mestre
SøskenHugues Roger
Guillaume II Roger
NasjonalitetFrankrike
GravlagtAbbaye de la Chaise-Dieu
DåpsnavnPierre Roger
Valgt7. mai 1342
Innsatt19. mai 1342
Saligkåret-
Helligkåret-
Festdag-
ForgjengerBenedikt XII
EtterfølgerInnocens VI
Våpenskjold
Klemens VIs våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Pierre Roger ble født i slottet Maumont. Han inntrådte som tiåring i benediktinerordenen i La Chaise-Dieuklosteret, studerte en stund ved universitetet i Paris der han tok doktorgrad og siden fikk et professorat. Kardinal Pierre Grouin de Mortemart presenterte ham for pave Johannes XXII, og deretter steg han snart i gradene i kirken.[trenger referanse]

Abbed, biskop, kardinal

rediger

Først ble han abbed ved Saint-Baudile i Nîmes, siden abbed ved Fécamp i Normandie, biskop av Arras og kansler av Frankrike i 1328, opphøyd til erkebiskop av Sens i 1329, og av Rouen i 1330. Han ble gjort til kardinal i 1338 av Benedikt XII, som han etterhvert skulle etterfølge som pave.

Den 7. mai 1342 ble han valgt til pave, og tok da navnet Klemens VI.

Klemens VI fortsatte sine forgjengeres kamp mot Ludvig IV av Bayern. Han fornyet prosessen mot Ludvig i 1343 og bannlyste ham i 1346 samt oppfordret kurfyrstene til å gå til valg av ny keiser. De utropte Karl IV av Det tysk-romerske rike til ny keiser. Klemens trosset alle råd om å forlate Avignon,[trenger referanse] som han i 1348 kjøpte av dronning Johanna I av Napoli. På den annen side lyktes han i 1347 med å styrte Cola di Rienzos velde i Roma.

For å gjøre seg populær blant romerne og samtidig samle inn penger påbød Klemens i 1343 at hvert femtiende år skulle feires som jubelår.[trenger referanse] Så skjedde i 1350 med en veldig tilstrømming av valfartende pilegrimer. Formålet var også å styrke guelferne, men dette mislyktes.

I 1348-49 ble Avignon rammet av svartedauden, og Klemens utmerket seg da for sin velgjørenhet.[trenger referanse] Rundt om i Europa ble jøder rammet av alvorlige forfølgelser og massakrer av folk som trodde at de var årsaken til pesten. Klemens utstedte flere buller for å beskytte jødene, og lot dem få et fristed i Avignon. Han fordømte også flagellanter.

Klemens VI ble gravlagt ved La Chaise-Dieu, i henhold til eget ønske. I 1526 ble graven skjendet og levningene brent av hugenotter.

Referanser

rediger


Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger


 
Forgjenger:
Benedikt XII
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Innocens VI