Grjotgard Håkonsson

Grjotgard Håkonsson er muligens navn på to personer i ladejarlenes ætt på 800- og 900-tallet.

Snorre Sturlason nevner at «Grjotgard og Herlaug, sønner av Håkon Ladejarl» falt i slaget ved Solskjel mot Solve Klove, sønn av mørekongen Huntjov^[1]. Slaget ved Solskjel antas å ha blitt utkjempet rundt 862 (eller senest 870) og nevnes blant annet i Glymdråpa fra sist på 800-tallet. Den Håkon Ladejarl som Snorre viser til – Håkon Grjotgardsson – var neppe født før ca 860 slik at opplysningene her er tvilsomme.

Den senere Grjotgard Håkonsson omtales i Eirikssønnenes saga. Kong Harald Gråfell lå på begynnelsen av 960-tallet i strid med ladejarlen Sigurd Håkonsson. Ved list forsøkte Harald å lokke Sigurd til et gjestebud på Nordmøre, men Sigurd avslo. Deretter gjorde Haralds menn et framstøt overfor jarlens yngre bror Grjotgard. Han dro til gjestebudet og ble der bestukket til å angi sin bror, mot at han selv skulle få overta jarletittelen på Lade. På høsten 962 dro Sigurd jarl rett over fjorden fra Lade til veitsle til Oglo (nåværende Skatval) i 962, og Grjotgard varslet kong Harald om hvor han var, og at han hadde lite folk med seg. Harald Gråfell og hans menn overfalt jarlen og brente ham inne på gjestebudet.^[2] Ifølge Landnåmabok ble så Grjotgard Håkonsson innsatt som ladejarl. Dette bekreftes også av Frans-Arne Stylegar i hans bok om Håkon jarl.^[3]

Noen år etter var Harald Gråfell utenlands, og Grjotgard som holdt landvern for kongen, var på Møre. Sigurds sønn Håkon Sigurdsson samlet en hær og dro mot onkelen og drepte Grjotgard.^[4] Håkon Sigurdsson allierte seg senere med danskekongen Harald Blåtann og sørget for å få drept Harald Gråfell. Han kunne deretter sitte som jarl i Trondheim fram til han ble drept i 995.