Georgiansk tid

Det georgianske samfunn og hva det var opptatthet av er godt framstilt i romaner fra forfattere som Henry Fielding, Mary Shelley og Jane Austen, karakterisert av arkitekturen til Robert Adam, John Nash og James Wyatt, og framveksten av gotisk fornyelse, som vendte seg tilbake til en antatt gullalder i arkitekturen.

Blomstringen i kunstartene er mest levende vist i framveksten av de romantiske poetene, hovedsakelig Samuel Taylor Coleridge, William Wordsworth, Percy Bysshe Shelley, William Blake, John Keats, Lord Byron og Robert Burns. Deres verker innledet en ny poetisk tidsalder, karakterisert av et livlig og fargerikt språk, stemningsfullt av opphøyde tanker og ideer.

Maleriene til Thomas Gainsborough, Joshua Reynolds og den unge J.M.W. Turner og John Constable illustrerte endringene i verden under den georgianske perioden. Det samme gjorde verkene til formgivere og designere som Capability Brown, landskapsdesigneren, som bokstavelig endret det engelske landskapet ved å flytte på åser og skape nye elveløp.^[3] Gode eksempler på særegen georgiansk arkitektur er Edinburghs New Town, et mesterverk innen byplanlegging, georgianske Dublin, Grainger Town i Newcastle Upon Tyne, det georgianske kvarter i Liverpool og mye av Bristol og Bath.

Befolkningen vokste i løpet av den andre halvparten av 1700-tallet, antagelig grunnet bedre ernæring og boforhold. Befolkningen i Storbritannia vokste fra 6 til 9 millioner i løpet av 1800-tallet. Det meste av denne økningen skjedde i London som ble tredoblet i størrelse til 1,5 millioner ved 1830. Andre byer var små sammenlignet med London, men også disse vokste dramatisk i størrelse, eksempelvis Manchester hvor befolkningen vokste fra rundt 10 000 ved begynnelsen av den georgiansk perioden til en befolkning på rundt 180 000 i slutten av den samme perioden. Likevel bodde det meste av den britiske befolkningen på landet.^[4]

Georgianske tid var en tidsalder med enorme samfunnsmessige endringer i Storbritannia ved å være i begynnelsen på den industrielle revolusjon. Med den begynte også prosessen med økte og store forskjeller samfunnsklassene, og framveksten av rivaliserende politiske partier som whigene og toriene.

I de rurale områdene førte landbruksrevolusjonen til enorme endringer ved folkeforflytninger og nedgang for de samfunnene, framvekten av byer og begynnelsen av et integrert transportsystem, men uansett da rurale byer og landsbyer minsket og det ble knapt med arbeid, førte det til stor økning i utvandring til Canada, de nordamerikanske koloniene (som ble til USA i samme periode) og andre deler av det britiske imperiet.

Landbruksøkonomien minsket raskt og den urbane industrielle ekspanderte med en uhørt og enestående vekst. Fra dette lå også betingelsene for den største framgangen innen vitenskap og ingeniørkunst som verden til da ikke hadde sett maken til, men opp mot en bakgrunn av en samfunnsmessig urettferdighet som i dag er vanskelig å tenke seg.^[5]

Den georgianske perioden var preget av kontinuerlig krigføring, blant annet syvårskrigen (som i Amerika er kjent som den franske og indianske krig) i tiden 1756–1763; den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783); de franske revolusjonskrigene (1792–1802); det irske opprøret 1798; og Napoleonskrigene (1803–1815). Britene vant alle krigene, unntatt den amerikanske uavhengighetskrigen hvor den kombinerte vekten av USA, Frankrike, og Nederlandene ble for mye for Storbritannia som sto alene uten allierte.^[6]

Tapet av en del av de amerikanske koloniene i den amerikanske uavhengighetskrigen ble sett på som en nasjonal katastrofe og ble vurdert av en del utenlandske observatører som begynnelsen på slutten for Storbritannia som en stormakt i Europa. I Europa trakk krigene med Frankrike ut for en fjerdedel av et århundre, 1793–1815. Seieren over Napoléon Bonaparte i slaget ved Trafalgar (1805) og slaget ved Waterloo (1815) under admiral lord Nelson og hertugen av Wellington brakte med seg en følelse av nasjonal stolthet, triumf og politisk reaksjon.^[7]

Ekspansjonen av imperiet skaffet berømmelse til statsmenn og utforskere som Robert Clive og kaptein Cook, og sådde frøene til den verdensomspennende britiske imperiet i de viktorianske og edvardianske tidsepokene som fulgte.

• Andress, David (2012): The savage storm: Britain on the brink in the age of Napoleon, Little, Brown UK
• Boyd, Hilton (2008): A Mad, Bad, and Dangerous People?: England 1783–1846, Oxford University Press
• Briggs, Asa (1959): The making of modern England, 1783–1867: The age of the improvement, Harper & Row: Torchbooks
• Holmes, Richard (2009): The Age of Wonder: How the Romantic Generation Discovered the Beauty and Terror of Science, Vintage

• Rocque's Map of London Online, 1746
• Georgians Arkivert 25. april 2015 hos Wayback Machine., historiske ressurser om georgiansk tid hos British Library
• Sources from History Arkivert 1. februar 2010 hos Wayback Machine., British Library Timelines