Folketelling

De eldste kjente folketellingene ble foretatt i Babylon, Egypt og i Kina 2000–3000 f.Kr. Romerrikets folketellinger er kjent fra Bibelen, der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.

I Europa begynte flere land med folketellinger på 1700-tallet, blant annet Island i 1701, Sverige i 1748 og Danmark-Norge i 1769. USA hadde sin første folketelling i 1790 mens England og Frankrike holdt sine første folketellinger i 1801.

I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1769. Fra og med 1801 ble de gjennomført med navn. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.

Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november 2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. I 2011^[1] gjennomførte Statistisk sentralbyrå for første gang «folketelling» uten å sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med 2011 kun på administrative registre. Dette heter nå registerbasert telling.^[2]

Manntallet 1663−66 var ingen folketelling, men et militært manntall som kom i stand etter initiativ fra Titus Bülche. Innbyggere i byene og Finnmark ble heller ikke tatt med. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn til militærtjeneste. I årene 1663−65 omfattet manntallet alle menn eldre enn 12 år. I 1666 ble også 12 år gamle gutter inkludert.

Manntallet 1701 ble igangsatt etter kongelig befaling av 6. juli 1701, og omfattet landdistriktene i Norge syd for Finnmark. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i februar−april 1702. Resten stammer fra høsten 1701. Dessverre har store deler av manntallet gått tapt, så med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike fogderi, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes fogderi, er hele det sønnenfjellske Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallet i Jostedal prestegjeld, samt Stjørdal og Verdal fogderier er også gått tapt.

Den første folketellingen i Norge som gav en summarisk oversikt over befolkningen i prestegjeld og byer, ble avholdt i 1769.

Her ble for første gang kvinner talt med, selv om de ikke hadde militær betydning. Den neste ble avholdt i 1801, og viser 110 kvinner for hver 100 menn. Gifte kvinner under 45 år hadde høyere dødelighet enn menn pga risikoen forbundet med svangerskap og fødsel. Etter denne alderen ble forholdet gradvis omvendt.^[3]

Folketellingen i 1801 var den første som var nominativ, dvs. alle ble innskrevet under fullt navn. De neste tellingene 1815-55 var igjen summariske, mens det fra 1865 er nominative tellinger gjeninnført. Disse tok etterhvert med mer og mer informasjon om den enkelte, i tillegg til sivilstand, bosted og alder, så er det opplyst fødested, yrke, etnisitet og språk.

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910 har blitt digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett.^[4] Folketellingen for 1920 er ferdig skannet, og vil bli gjort tilgjengelig for allmennheten 1. desember 2020, på dagen 100 år etter den ble gjennomført.^[5]

• 1845 – 266 913
• 1855 – 304 822
• 1865 – 346 061
• 1876 – 389 611
• 1891 – 443 317
• 1900 – 514 608
• 1910 – 549 253
• 1920 – 574 463
• 1930 – 653 071
• 1946 – 911 472
• 1950 – 963 552
• 1960 – 1 077 169
• 1970 – 1 296 734
• 1980 – 1 523 508
• 1990 – 1 751 363
• 2001 – 1 961 548

• Manntall

• Statistisk sentralbyrå – Folke- og boligtellingen
• ... nå telte han deg også. Nettutstilling om folketellingene 1801 - 1900 - 2001