Eileithyia
Eileithyia eller Ilithyia (gresk: Εἰλείθυια) var en kretisk gudinne som ble tatt opp i gresk religion og gresk mytologi som en gudinne for fødsel og jordmor.
| Eileithyia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Εἰλείθυια | ||
| Foreldre | Zevs og Hera | ||
| Søsken | Ares, Enyo, Eris, Hebe, Hefaistos | ||
| Aspekt | Fødsel, jordmor | ||
| Bosted | Olympos | ||
| Tekster | Hesiod Pseudo-Apollodorus Diodorus Siculus | ||
| I andre mytologier | Lucina (romersk mytologi) | ||
Etymologi
redigerEn del forskere mener at hennes navn ikke har en indoeuropeisk etymologi, noe som for eksempelvis R. F. Willets[1] forsterker hennes forbindelse til minoisk kultur. «Forbindelsen mellom Eileithyia, en tidligere minoisk gudinne, og en enda tidligere neolittisk prototype er, relativt, fast.» Willets skrev at «Forklaringen er like enkel som den er viktig. Fortsettelsen av hennes kult avhenger av det uendrete konseptet av hennes funksjon. Eileithyia var gudinnen for fødsel; og den guddommelige hjelperen av kvinner i veer har en åpenbar opprinnelse hos den menneskelige jordmor.» Andre mener at navnet faktisk er gresk fra verbet eleutho (ελεύθω), «å bringe»; gudinnen er således «overbringeren» eller «budbæreren».[2] På den annen side, variantene «Eleuthia» (Kreta) og «Eleuthō» (benyttet av Pindar) antyder en mulig forbindelse med «eleutheria» (frihet), i hvilket tilfelle ordet ganske enkelt kan ha hatt betydningen «befrier» eller «lindrer» eller kanskje heller «(hun som) kommer til hjelp» med den opplagte assosiasjonen til barnefødsler.[3] Den tidligste formen av navnet er mykensk gresk e-re-u-ti-ja skrevet i stavelsesskriften Linear B.[4] Ilithyia er en latinsk utgave av greske Εἰλείθυια.
Betydning og kult
redigerHesiod (ca. 700 f.Kr.) beskrev Eileithyia som en datter av Hera med Zevs (Theogonien 921) — og Bibliotheca (romersk tid) og Diodorus Siculus (ca. 90–27 f.Kr.) (5.72.5) var enige. Men Pausanias, som skrev på midten av 200-tallet e.Kr., rapportert fra en annen og tidligere kilde (som i dag er tapt): «Lykiske Olen, en tidligere poet, som diktet for dilianerne, blant andre hymner, en til Eileithyia, titulerte henne «den dyktige spinnerske», klart identifiserte henne med Skjebnen, og gjorde henne eldre enn Kronos.»[5] Som det yngste barnet til Gaia var Kronos en av titanerne av første generasjon og han er identifisert som far til Zevs.
Pindaros (522–443 f.Kr.) bekrefter at Hera er hennes mor, men nevner ikke Zevs: «Barnefødselens gudinne, Eileithyia, jomfru for tronen til de dypttenkende moirer, barn av allmektige Hera, hør min sang.» (Pindaros: Syvende nemeiske ode, strofe 1)[6]
Senere ble hun tettere assosiert med både Artemis og Hera, men utviklet ingen egen karakter.[7] I den orfeiske hymne til Prothyraeia er assosiasjonen av en fødselsgudinne knyttet til epitet til den jomfruelige Artemis, noe som gjorde den jegerinnen til også «hun som kom til fødende kvinners støtte»,[8] i henhold til orfeiske hymne 2: «Artemis Eileithyia, ærverdig makt,/som bringer lette i fødselens fryktelige time».[9] For Homer er hun «gudinne for fødselens smerte»,[10] og Iliaden framstiller Eileithyia enten alene, men tidvis i flertall som Eileithyiai.[11]
Alt i alt er Eileithyias rolle som gudinne for fødsel, den som har positiv makt til å hjelpe eller negativ makt til å forhindre forløsning, en beskjeden rolle i gresk mytologi. I fortellingene fungerer hun ofte som den lettroende forlengelsen av Hera i gudinnens hevn over andre kvinner som Zevs har tatt til sengs. Således kunne Hera sende Eileithyia for å gi økt smerte eller problemer for Zevs elskerinner når resultatet av hans seksuelle aktiviteter skulle bli forløst.[12] I denne forstand er Eileithyia utviklet fra Hera selv som en av hennes personligheter, og illustrerer således en sterk tendens i gresk polyteisme mot et mangfold av personligheter. Hun er knyttet hovedsakelig til Hera, selv om hun opptrer tidvis i assosiasjon med Artemis. Navnet Eileithyia var muligens en epitet for Hera som tidvis ble løsrevet og dyrket som egen gudinne. I Attika var det en dyrkelse av Hera Eileithyia, og det er antydninger til at en tilsvarende eksisterte også i Argos.[13] Etter hvert som Heradyrkelsen spredte seg i Hellas dukket det også opp egne kulter for hennes datter Eileithyia i Athen, Boiotia, Arkadia, Argos, Sparta og andre steder, også på øyene i Egeerhavet og i Italia.[14]
Referanser
rediger- ^ Willetts, R. F. (november 1958): «Cretan Eileithyia» i: The Classical Quarterly New Series, 8.3/4, s. 221.
- ^ Muller, F. Max (2003): Contributions to the Science of Mythology, Vol. 2, Kessinger Publishing, s. 697
- ^ Theoi Project: Eileithyia
- ^ Palaeolexicon, Word study tool of ancient languages
- ^ Pausanias, 8.21.3.
- ^ Hebe, under avsnittet «Goddess Of Youth & Brides», sitat: «Goddess of childbirth, Eileithyia, maid to the throne of the deep-thinking Moirai (Fates), child of all-powerful Hera, hear my song. For without thee should we see neither the light of day, nor know the kindly dark, nor win the gift of Hebe (Youth), thy sister, the glorious limbs of youth.» Pindar, Nemean Ode 7. 1 ff (overs. Conway) (Greek lyric C5th B.C.); se også Pindar (i Gilbert Wests oversettelse): The odes of Pindar in English prose, Volum 1 (E-bok fra Google), s. 287 (merk i henhold til romersk mytologi): «Lucuna, assessor of the deep-perpending Fates, daughter of Juno, great in might, producer of children, list!»
- ^ Burkert, Walter (1985): Greek Religion, s. 1761
- ^ Graves, Robert (1955): The Greek Myths, s. 15a.1
- ^ Orphic Hymn 2, to Prothyraeia, oversatt til engelsk av Thomas Taylor, 1792:
«When racked with labour pangs, and sore distressed
the sex invoke thee, as the soul’s sure rest;
for thou Eileithyia alone canst give relief to pain,
which art attempts to ease, but tries in vain.
Artemis Eileithyia, venerable power,
who bringest relief in labour’s dreadful hour.» - ^ Iliad xi.270; xvi.187; xix.103.
- ^ Iliad XI.270
- ^ Hansen, William F. (2005): Classical mythology: a guide to the mythical world of the Greeks and Romans, Oxford University Press, s. 160
- ^ Farnell, Lewis Richard (2010): The Cults of the Greek States, Cambridge University Press, s. 608
- ^ Farnell (2010), s. 610
Litteratur
rediger- Burkert, Walter (1985): Greek Religion.
- Graves, Robert (1955): The Greek Myths.
- Kerenyi, Karl (1976): Dionysus: Archetypal Image of Indestructible Life.
- Nilsson, Martin P. (1927) (1950): The Minoan-Mycenaean Religion and Its Survival in Greek Religion, 2. utg. (Lund Gleerup).
- Pausanias (1918): Pausanias Description of Greece, overs. av W.H.S. Jones, Litt. D., og H.A. Ormerod, M.A., 4 bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd.
- Willetts, R. F. (November 1958): «Cretan Eileithyia» i: The Classical Quarterly New Series, 8.3/4 , . 221–223.