Wikipedia

Drew Barrymore

Drew Blythe Barrymore, født 22. februar 1975 i Culver City i California, er en amerikansk skuespiller og produsent. Barrymore er barnebarn av teater- og filmskuespilleren John Barrymore, datter av John Drew Barrymore og halvsøster til John Blythe Barrymore. Begge de to sistnevnte er også skuespillere, men uten å ha oppnådd samme grad av suksess som Drew. «Drew» er pikenavnet til Drew Barrymores oldemor, Georgie.

Drew Barrymore
FødtDrew Blythe Barrymore
22. feb. 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (49 år)
Culver City
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, filmregissør, filmprodusent, stemmeskuespiller, skribent, selvbiograf, fjernsynsskuespiller, modell, TV-produsent Rediger på Wikidata
EktefelleTom Green (2001–2002) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Will Kopelman (2012–2016) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Partner(e)Justin Long (2007–2008)
FarJohn Drew Barrymore
MorJaid Barrymore
SøskenJohn Blyth Barrymore
BarnOlive Kopelman
Frankie Kopelman
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
8 oppføringer
Golden Globe Award for Best Actress – Miniseries or Television Film (2010) (for verk: Grey Gardens)
Crystal Award (1999)
Saturn Award
Satellite Awards
Screen Actors Guild Award
GLAAD Vanguard Award (2010)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (2004)[5]
Hasty Pudding Woman of the Year (2001)
Aktive år1978–
Nettstedhttp://www.drewbarrymore.com/
IMDbIMDb
Drew Barrymore på Commons
Drew Barrymore i 2007

Karriere

rediger

Barrymores karriere begynte da hun opptrådte i en hundematreklame elleve måneder gammel.[6] Da hun ble bitt av sin firbente medskuespiller, ble produsentene redd for at hun skulle bli syk. Barrymore lo av hele affæren. Barrymores gjennombrudd kom som barnestjerne i filmen E.T. i 1982.[7] Hun var da syv år gammel. Samme år ble Barrymore den yngste gjesteprogramlederen i TV-programmet Saturday Night Live, der hun opptrådte med en sketsj om at hun hadde tatt livet av E.T.[8]

 
Drew sammen med president Reagan i 1984.

Etter at Drew så plutselig ble kjendis, endte hun opp med å leve et noe utagerende liv der hun drakk alkohol i niårsalderen, røykte marijuana i tiårsalderen og tok kokain da hun var tolv.[9] Barrymore skrev om denne perioden av sitt liv i selvbiografien Little Girl Lost, som kom ut i 1990.[10] Selv om hun ble avruset i det hun steg inn i de voksnes rekker, beholdt hun sitt «Bad-Girl»-image og ble etter hvert også et sexsymbol da hun gjorde sitt comeback i 1990. Dette ble understreket av hennes rolle som forførerske i filmen Poison Ivy og hennes nakne opptreden i januarutgaven av Playboy i 1995. Steven Spielberg, som er Barrymores gudfar, ga henne et teppe til 20-årsdagen der det stod «Cover yourself up». Vedlagt i gaven var en kopi av Playboy-bladet hun var avbildet i, der bildene av henne var manipulert av kunstavdelingen hans slik at Barrymore framsto som fullt påkledd.[11] På dette tidspunktet hadde hun opptrådt naken i sine fem siste filmer. Under en opptreden på David Lettermans Late Show vippet hun den ellers så avbalanserte programlederen av pinnen ved at hun klatret opp på bordet hans og blottet brystene sine for ham, som en del av en dans for hans fødselsdag.[12]

Barrymore har produsert en mengde filmer, inkludert den veldig suksessfulle Charlie's Angels,[13] til tross for at hun aldri fullførte High School (gymnaset).[14] I tillegg til de romantiske komediene hun har spilt i, har hun også senere hatt mer dramatiske roller slik som i Confessions of a Dangerous Mind[15] og Donnie Darko. I den sistnevnte var hun også produksjonsleder.[16]

Den 3. februar 2004 fikk Drew Barrymore en stjerne på Hollywood Walk of Fame.[17]

Annet

rediger
  • Barrymore har tre ekteskap bak seg; det første med med bartenderen Jeremy Thomas fra 20. mars til 28. april i 1994, det andre med komiker Tom Green fra 7. juli 2001 til 15. oktober 2002, og det tredje med kunstrådgiver Will Copelmann fra 2. juni 2012 til 3. august 2016.[18] Hun har to barn; Olive og Frankie, som hun fikk med sin tredje ektemann.[19]
  • Drew Barrymore er gudmor til Frances Bean Cobain, datter av musikerne Kurt Cobain og Courtney Love.[20]
  • Hun har tolv tatoveringer: blant annet en månesigd på stortåa, et keltisk kors med eføy lavt på leggen, en sommerfugl på magen, en blomst på låret, navnet på de to døtrene hennes; Olive and Frankie, teksten "home is where we are", ordet "BREATHE", tre sardiner og to engler lavt på ryggen. (En av englene holder et banner med morens navn, Jaid, og den andre har navnet James, som var navnet på kjæresten hennes da hun fikk tatoveringen.)[21][22]

Filmografi

rediger

Som regissør

rediger

Som skuespiller

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Drew-Barrymore, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022044, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=drew;n=barrymore[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ walkoffame.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Neala Broderick (16. juni 2022). «The Drew Barrymore Pillsbury Ad You Probably Never Knew Existed». Static Media. Besøkt 6. mars 2024. 
  7. ^ Anthony Breznican (5. oktober 2012). «E.T. The Extra-Terrestrial {1982}». Entertainment Weekly. Besøkt 6. mars 2024. 
  8. ^ Samantha Vincenty (14. februar 2024). «Who Is the Youngest SNL Host Ever? Look Back at Drew Barrymore's 1982 Episode». NBCUniversal Media, LLC. Besøkt 6. mars 2024. 
  9. ^ Matt Davey (21. november 2022). «Drew Barrymore reveals that giving up alcohol allowed her to finally become free of the torture of guilt' as she opens up about her sobriety». Daily Mail. Besøkt 6. mars 2024. 
  10. ^ Amos Barshad (15. mai 2018). «Letter of Recommendation: Drew Barrymore’s ‘Little Girl Lost’». The New York Times Company. Besøkt 3. juni 2024. 
  11. ^ Andi Ortiz (22. februar 2021). «Here’s What Drew Barrymore Sent Godfather Steven Spielberg After Posing for Playboy in 1995». TheWrap. Besøkt 6. mars 2024. 
  12. ^ Beatriz Colon (13. oktober 2022). «Drew Barrymore looks back on how much she has changed since her 'exhibitionist' era». HELLO!. Besøkt 3. juni 2024. 
  13. ^ Esme Mazzeo (8. mai 2023). «Drew Barrymore says she made sure her 'Charlie's Angels' remake featured women who 'didn't act like men'». Insider Inc. Besøkt 6. mars 2024. 
  14. ^ «GED Spotlight: Drew Barrymore Starts Her GED Journey on National TV». GED® Testing Service LLC. Arkivert fra originalen 2. mars 2024. Besøkt 6. mars 2024. «Drew was emancipated when she was only 14 years old and didn’t earn her high school diploma.» 
  15. ^ Birger Vestmo (2. mai 2003). «Confessions of a dangerous mind». Norsk Rikskringkasting. Besøkt 6. mars 2024. 
  16. ^ «Donnie Darko». The Cary Theater. 29. februar 2024. Besøkt 6. mars 2024. «Drew Barrymore, who plays teacher Karen Pomeroy, also lent her support to the project as an executive producer.» 
  17. ^ «Drew Barrymore». Hollywood Chamber of Commerce. Besøkt 6. mars 2024. 
  18. ^ Beth Ann Mayer (6. mai 2023). «All About Drew Barrymore's Three Husbands, High-Profile Boyfriends and Famous Flings». The Arena Media Brands, LLC Parade. Besøkt 6. mars 2024. 
  19. ^ Emma Kershaw (4. januar 2024). «Drew Barrymore's 2 Kids: All About Olive and Frankie». People. Besøkt 6. mars 2024. 
  20. ^ Rebecca Davidson og Codie Bullen (24. oktober 2023). «Frances Bean Cobain is MARRIED!». Daily Mail. Besøkt 6. mars 2024. 
  21. ^ Ariel Baker (31. januar 2024). «Drew Barrymore's Tattoos Completely Capture Her Rebellious Spirit». Vox Media, LLC. Besøkt 6. mars 2024. 
  22. ^ Emily Selleck (16. november 2023). «Drew Barrymore gets tattooed in the middle of her talk show». NYP Holdings, Inc. Besøkt 6. mars 2024. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drew_Barrymore&oldid=24619520»