Bryst

Brystet (latinsk og anatomisk mamma, flertall og genitiv mammae) består av melkekjertler, fettvev og bindevev. Hvert bryst inneholder rundt 20 melkekjertler med hver sin melkegang. Melkegangene munner ut i brystvorten (papilla mammae). Brystvorten tilsvarer patten hos andre pattedyr. Rundt brystvorten ligger et pigmentert (mørkt) område (areola mammae).

Brystenes størrelse og form varierer sterkt fra kvinne til kvinne og påvirkes av mange faktorer. Arvelighet utgjør en viktig faktor, men også ernæring og den generelle kroppsvekten har mye å si. Således har brystomfanget (målt rundt kroppen ved brystvortene) i vestlige land økt med ti centimeter over de siste hundre år. Denne økningen skyldes ikke genetiske endringer, men endrede matvaner og mindre mosjon. I dag ligger gjennomsnittet ved 91 cm, men variasjonen er stor.

Det fins også forskjeller mellom ulike kulturer, som med sikkerhet skyldes både arv og miljø. Men disse kulturelle forskjellene er mye mindre enn forskjellene mellom kvinner innen en gitt kulturkrets.

Det er også naturlig at brystene ikke er helt symmetriske. Ofte er det ene brystet litt større enn det andre.

Som andre sekundære kjønnskarakterer er ikke brystene til stede hos barn. Brystene begynner å vokse i 8–14-årsalderen^[1] og når sin endelige størrelse mot slutten av puberteten (rundt 17–19 år).

Størrelsen og formen vil likevel variere i løpet av det senere livet: Brystene øker i størrelse under en graviditet og forblir større mens barnet ammes. Med alderen (og spesielt etter mange graviditeter) blir brystets bindevev tøyet, slik at brystet mister spenst.

I mindre grad vil brystenes størrelse også variere på grunn av andre, spesielt hormonelle og næringsmessige forhold. Således fluktuerer brystets størrelse parallelt med menstruasjonssyklusen, og påvirkes også av endringer i kroppsvekten.

Brystet begynner å produsere melk mot slutten av en graviditet, slik at barnet vanligvis kan ammes rett etter fødselen. Når barnet suger på brystvorten, begynner melken å flyte. Melken kan også masseres eller pumpes ut av brystet, og begynner av og til å flyte av seg selv (f.eks. når barnet skriker eller mens det ammes på det andre brystet).

Mengden melk som produseres, er individuelt veldig forskjellig, og har ingen sammenheng med brystets størrelse. Vanligvis vil melkeproduksjonen etter hvert automatisk tilpasses til barnets behov: Jo mer barnet drikker (eller jo mer melk som pumpes av), desto mer melk produserer brystene. Når man slutter å amme barnet, vil også melkeproduksjonen opphøre etter en stund og vanligvis ikke begynne før slutten av neste graviditet.

Siden amming er viktig for både barn og mor, anbefales det å amme barn helst i minst ett år. I opptil et halvt år kan barn fullammes, dvs. trenger ingen annen næring.

En vanlig komplikasjon ved amming er brystbetennelse.

Hos de fleste pattedyr og i hvert fall alle primater er melkekjertlene usynlige, med mindre hunnen er gravid eller ammer unger. At en del husdyr har store jur, skyldes målrettet avl (kunstig seleksjon for økt melkeproduksjon), er altså ikke noe naturlig fenomen. At man derimot finner permanente bryster hos mennesket, tyder på at brystene er en sekundær kjønnskarakter. Dette støttes videre av at brystets størrelse ikke har noen betydning for ammingen, at brystet først vokser frem under puberteten, og av at brystets størrelse varierer mer mellom kvinner enn som er vanlig for morfologiske egenskaper.^[2] Brystet må altså være et resultat av seksuell seleksjon.

Denne forklaringen har tidligere møtt en del motstand i enkelte fagmiljøer. Hos de fleste pattedyr er det nemlig hannene som konkurrerer om hunner. Man forventet altså at kvinnen skulle være det velgende, og ikke det valgte kjønnet. Det er imidlertid gjort sannsynlig at partnervalget hos mennesket har vært (og er) mer gjensidig enn som så. Grunnen er at oppfostringen av menneskebarn er så langvarig og krevende at begge kjønn må bidra. Men når mannen inngikk en mer eller mindre livsvarig binding med kvinnen, hadde valget av partner en mye større relevans enn i arter der en slik binding ikke skjer. Menn som bandt seg til kvinner som så ut til å være fruktbare og friske, fikk derfor flere og/eller friskere barn enn mindre «kresne» menn. Resultatet av denne seleksjonsprosessen var over tid at kvinner evolverte («utviklet») «overdrevne» tegn på fruktbarhet, mens menn evolverte en preferanse for disse.

Hvor sterk denne seleksjonen er i dag, er vanskelig å fastslå, men resultatene av de siste par hundretusen års seleksjon er altså fremdeles godt synlige:

• Brystene er mange ganger større enn den opprinnelige funksjonen som melkekjertel skulle tilsi; og
• brystene er i menns øyne kvinnekroppens mest estetiske former.

Faktisk har det blitt vist at menns preferanser ikke så mye gjelder brystenes størrelse, men deres symmetri. (Når det gjelder størrelsen, er menns preferanse veldig variabel, og den gjennomsnittlige preferansen omtrent lik den gjennomsnittlige bryststørrelsen.) Det fins også tegn på at den seksuelle seleksjonen fremdeles er i funksjon, dvs. at menn også i dagens samfunn tiltrekkes mer av kvinner med symmetriske bryster.

Brystet har stor seksuell betydning for begge kjønn. Brystet er en av kvinnens erogene soner, og spesielt brystvorten er utstyrt med mange sanseceller og reagerer derfor på stimulering. Hvor sterkt og hvor positivt dette oppleves, er imidlertid veldig individuelt. Når kvinnens bryster kjærtegnes, kan det for henne føre til seksuell opphisselse og nytelse. Brystene vil da også øke i størrelse, bli varmere, og brystvortene vil erigeres (bli harde).

Motsatt kan også menn bli seksuelt opphisset av å ta på – eller bare se på – brystet. Spesielt det siste har imidlertid ført til en stor sosial oppmerksomhet rundt bryster. Blant annet misbrukes nakne bryster ofte i reklameøyemed, spesielt for produkter med en mannlig målgruppe. Denne overfokuseringen har delvis resultert i den feilaktige forestillingen om at «reklamebrystet» er representativt for et gjennomsnittlig bryst, og at menn generelt foretrekker kvinner med store bryster. Dette kan i sin tur ha beklagelige psykiske og fysiske konsekvenser for jenter og kvinner, som misnøye med egen kropp og kirurgiske inngrep for kunstig brystforstørrelse.

Brystets sosiale betydning og «idealbrystet» har variert sterkt gjennom historien og påvirkes av både kulturelle forhold og moter. Man kan bl.a. se dette på brystets fremstilling i kunsten fra steinalderen til i dag. Nakne kvinneoverkropper har til alle tider opptatt kunstnere, men fremstillingene har variert sterkt mellom svulmende fruktbarhetsgudinner med bryster større en hodet, og middelalderens skjønnheter med knapt sitronstore bryster. Også på 1920-tallet var motens idealkvinne heller flatbrystet.

Også menn har brystvorter, selv om disse vanligvis ikke har noen biologisk funksjon. Grunnen til at de fins er nok en evolusjonær begrensning, dvs. evolusjonen av kvinnebrystet medførte at også menn utvikler et anlegg for bryst. Vanligvis utvikler ikke dette anlegget seg til et bryst, men ved hormonforstyrrelser i puberteten forekommer det at brystene vokser litt. I enkelte tilfeller ofte ved bruk av medisiner kan menn produsere melk fra brystene.^[3][4]

Også hos mannen er brystvortene følsomme. En del menn liker derfor å bli stimulert på brystvorten.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen for kvinner, og en av de mest vanlige krefttypene overhode. For å oppdage brystkreft i tide, er det anbefalt at man regelmessig sjekker sine egne bryster. En slik selvtest består i å se på brystene, om formen på hele brystet eller brystvorten har endret seg, om brystene har blitt mer asymmetriske osv. Videre føler man etter knuter eller fortykninger i brystene og i armhulen. De fleste knuter er faktisk ufarlige. Men alle endringer (nye knuter, endringer i gamle knuter, sår som ikke gror osv.) bør rapporteres til fastlege for eventuelle grundigere undersøkelser. En slik månedlig egentest er det beste forebyggende tiltaket mot spredning av brystkreft. I tillegg er regelmessig mammografi anbefalt fra 50-årsalderen, spesielt ved forekomst av brystkreft i nær familie.

Andre sykdommer knyttet til brystet er bl.a. brystbetennelse som kan oppstå under amming. Videre kan store bryster føre til lidelser som hodepine eller smerter i brystene, ryggen, skuldrene eller armene.

Ordets etymologiske opphav er den germanske ordroten *bhreus, som betyr «svulme», «spire», «knoppe». Det betegnet altså opprinnelige kvinnebrystet og ble senere utvidet til også å kunne betegnet hele forsiden på overkroppen i begge kjønn.

• Patte
• Jur
• Amming
• Brystholder
• Brystkreft
• Seksuell opphisselse
• Sekundær kjønnskarakter

• (en) Breasts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons