Desi Bouterse

Bouterse vokste opp i den nederlandske kolonien Surinam. Fra 1968 til 1975 bodde han i Nederland, der han giftet seg med Ingrid Figueira i 1970. De ble senere skilt, etter å ha fått to barn.

Bouterse fikk militær utdannelse i Nederland.

Han tjenestegjorde i hæren etter Surinams uavhengighet og grep makten i landet ved et militærkupp i 1980.^[8] Han ble landets sterke mann, som kontrollerte de som ble innsatt i formelle posisjoner. Bouterse har erkjent politisk ansvar for desemberdrapene i 1982, da militærregimet drepte 15 opposisjonelle, men benektet at han selv var direkte involvert.^[7] En rettssak om ansvaret for drapene, der Bouterse var én av 25 tiltalte, gikk for retten fra 2007.^[9] I november 2019 ble han kjent skyldig og idømt fengselsstraff på 20 år.^[10] Bouterse anket dommen.^[11]

Fra 1986 ledet Bouterse den militære kampen mot opprørere, ledet av hans egen tidligere livvakt, Ronnie Brunswijk, i jungelen.

I 1987 tillot Bouterse at det ble holdt valg og at en ny regjering ble dannet, men han fortsatte som sjef for hæren og avsatte i 1990 igjen regjeringen.^[8] Maktovertagelsen i 1990 er kalt «telefonkuppet», fordi den ble gjennomført ved at Bouterse ringte presidenten for å meddele at han var avsatt. I 1991 vendte Surinam igjen tilbake til sivilt styre og Bouterses makt avtok.

Bouterse ble i 1999 av en nederlandsk domstol dømt til 11 års fengsel for narkotikasmugling. Han ble deretter ettersøkt av Interpol.^[7]

Bouterse ble leder av Nationale Democratische Partij. Ved valget i 2010 organiserte han koalisjonen De Mega Combinatie, som vant 23 av 51 mandater i parlamentet. Etter å ha sikret seg støtte fra tidligere motstandere, blant dem Ronnie Brunswijk, skaffet han seg flertall for sitt presidentkandidatur i nasjonalforsamlingen.^[7]

Umiddelbare internasjonale reaksjoner og fra menneskerettighetshold uttrykte bekymring for at Bouterse igjen kom til makten, både på grunn av hans fortid som militærdiktator og fordi Bouterse har gitt sin kone offentlige oppdrag og utnevnt sin narkotikadømte sønn til en stilling i ledelsen for Surinams antiterrorenhet.^[7][12]

Mens forholdet til Nederland ble dårligere ved Bouterses tiltreden, førte han som president Surinam i nærmere samarbeid med Venezuela og Cuba.^[12] Forholdet til USA var avhengig av Surinams innsats i bekjempelse av narkotikasmugling, en innsats som har fortsatt under Bouterse. I hans presidentperiode ble forholdet til Frankrike, som Surinam deler grense med ved departementet Fransk Guyana, styrket.^[12]