Wikipedia

Belle Époque

epoke i fransk historie

Belle Époque eller La Belle Époque (fransk, «den skjønne tiden») var en epoke i fransk, belgisk og europeisk historie, vanligvis ansett for å begynne med freden etter den fransk-tyske krig i 1871 og slutte med utbruddet av den første verdenskrig i 1914.[1] La Belle Époque ble ansett som en optimistisk gullalder dominert av skjønnhet, nye oppfinnelser og fred mellom Frankrike og nabolandene i Europa. Under den tredje franske republikk var tiden preget av optimisme, regional fred, økonomisk velstand, kolonial ekspansjon og teknologiske, vitenskapelige og kulturelle nyvinninger. I denne epoken med Frankrikes kulturelle og kunstneriske klima (spesielt i Paris), blomstret kunsten markant, og mange mesterverk innen litteratur, musikk, teater og visuell kunst fikk omfattende anerkjennelse.

Et fransk poster fra 1894 av Jules Chéret gir et glimt av La belle Époques ånd.

Begrepet belle epoque fant snart veien til engelsk, hvor det ble brukt for å referere ikke bare til glansdagene i Frankrike på slutten av 1800-tallet, fin de siècle, men til enhver tilsvarende luksuriøs periode. Det brukes nå til mer elegant å formidle følelsene til et annet nostalgisk uttrykk, «de gode gamle dager».[2] Belle Époque ble navngitt slik i ettertid, da den begynte å bli betraktet som en kontinental europeisk «gullalder» i motsetning til grusomhetene under napoleonskrigene og den første verdenskrig. Belle Époque var en periode der, ifølge historikeren Robert Roswell Palmer, «Europeisk sivilisasjon oppnådde sin største makt i global politikk, og utøvde også sin maksimale innflytelse på folk utenfor Europa.»[3]

Populær kultur og moter

rediger
 
Den storslåtte foaje i Folies Bergère kabaret
 
Liane de Pougy, Otero og Cléo de Mérode dukker opp i en fasjonabel folkemengde i Bois de Boulogne, tegnet av Guth, 1897
 
Bal au Moulin Rouge, Place Blanche, plakat av Jules Chéret, 1889
 
Skuespilleren Polaire (Émilie Marie Bouchaud), 1895

To ødeleggende verdenskriger og deres etterspill fikk belle Époque til å se ut til å være en tid med joie de vivre, livsglede, i motsetning til vanskelighetene på 1900-tallet. Det var også en periode med stabilitet som Frankrike nøt etter tumulten i de første årene av den tredje republikken, med nederlag i den fransk-tyske krig, opprøret fra Pariskommunen og generalen og politikeren Georges Ernest Boulangers fall. Boulangers nederlag, og feiringen knyttet til verdensutstillingen i Paris i 1889, startet en epoke med optimisme og velstand. Fransk imperialisme var i sin beste alder. Frankrike var et kulturelt senter med global innflytelse, dets utdanningsinstitusjoner, vitenskapelige og medisinske institusjoner var i forkant av Europa.[4]

Det var imidlertid ikke helt realiteten i livet i Paris eller Frankrike. Frankrike hadde en stor økonomisk underklasse som aldri opplevde mye av Belle Époques underverker og underholdninger.[5] Fattigdom forble vedvarende og endemisk i Paris’ urbane slumområder og landlige bønder i flere tiår etter at Belle Époque tok slutt.[6][7] Konflikter mellom regjeringen og den katolske kirke var regelmessige i perioden. Noen av den kunstneriske eliten så fin de siècle, århundres slutt, i et pessimistisk lys.

De som var i stand til å dra nytte av tidens velstand ble trukket mot nye former for lett underholdning under Belle Époque, og det parisiske borgerskapet, eller de suksessrike industrimennene kalt nouveaux riches, de nyrike,[8] ble i økende grad påvirket av vanene og motene til byens elite sosial klasse, populært kjent som Tout-Paris («hele Paris» eller «alle i Paris»).[9] Casino de Paris åpnet i 1890 i 16, rue de Clichy, i 9. arrondissement, som er en av de kjente musikkhallene i Paris. I motsetning til hva navnet antyder, er det et miljø for underholdning, ikke et hus for spill og gambling.[10] For de mindre velstående publikum i Paris ble underholdning levert av kabareter, bistroer og varietér og revyteater.[11]

Kabareten Moulin Rouge («Den røde mølle») er et landemerke i Paris som fortsatt er åpent for virksomhet i dag, og som maleren Toulouse-Lautrec udødeliggjorde på plakater og malerier. Folies Bergère var et annet kjent underholdningssted hvor Joséphine Baker opptrådte. Burleske (fra fransk burlesque)[12] framføringsstiler var mer akseptabelt og tilgjengelig i Paris under Belle Époque enn i mer konservative byer i Europa og Amerika. Liane de Pougy, danser, sosialist og kurtisane, var godt kjent i Paris som hovedartist på de fremste kabareter.[13] Belle Époque-dansere og sangere som Polaire, Mistinguett, Paulus, Eugénie Fougère, La Goulue og Jane Avril var kjendiser i Paris, noen av dem modellerte for Toulouse-Lautrecs ikoniske plakatkunst. Cancandansen var en populær kabaretstil fra 1800-tallet, kjent for høye benspark og viste da glimt av (de kvinnelige) dansernes undertøy, som vises i Toulouse-Lautrecs plakater fra tiden.[14][15]

Eiffeltårnet, 300 meter høyt, lokalt kjent som La dame de fer, «jerndamen»,[16] ble bygget for å tjene som den store inngangen til verdensutstillingen i Paris i 1889, ble det kjente og ikoniske symbolet på byen, for dens innbyggere og for besøkende fra hele verden. Paris var vertskap for nok en vellykket verdensutstilling i 1900, Exposition Universelle. Paris hadde blitt dypt endret av det andre franske keiserdømmes reformer til byens arkitektur og offentlige fasiliteter. Georges-Eugène Haussmanns renovering av Paris endret boliger, gateoppsett og grønne områder. De gangbare nabolagene var veletablert av Belle Époque.[17]

Billig kull og billig arbeidskraft bidro til dyrking av orkidéer[18][19] og muliggjorde perfeksjonen av frukt dyrket under glass (drivhus), ettersom behovet for statlige middager utvidet seg til overklassen. Eksotiske fjær og pelsverk ble mer framtredende i motebildet enn noen gang før, da haute couture (betegnelse på klær som er individuelt sydd for kunder i ledende motehus) ble oppfunnet i Paris, sentrum av Belle Époque, hvor moten begynte å bevege seg i en årlig syklus. I Paris oppnådde restauranter som Maxims-de-Paris en ny prakt og ble et prestisjested for de rike å paradere. Maxims-de-Paris var uten tvil byens mest eksklusive restaurant.[20] Bohemske livsstiler fikk en annen glamour, etterfulgt i kabaretene i Montmartre.

Store offentlige bygninger som Opéra Garnier viet enorme rom til interiørdesign som preget av art nouveau. Etter midten av 1800-tallet koblet jernbaner alle de største byene i Europa til spabyer som Biarritz, Deauville, Vichy, Arcachon og den franske rivieraen. Vognene deres ble strengt inndelt i førsteklasses og andreklasses, men de superrike begynte nå å bestille private jernbanevogner, da eksklusivitet så vel som utstilling var et kjennetegn på overdådig luksus.[21]

Politikk og økonomi

rediger
 
Le Moulin Rouge, 1914

I 1860 ble Frankrike større ved ervervet av Nice/Savoie, men landet tapte Alsace-Lorraine ved fredsavtalen i 1871. Etter den fransk-tyske krig fulgte imidlertid en lang fredsperiode i Europa som bragte med seg store økonomiske og tekniske fremskritt, i særdeleshet i Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn.

I den tredje republikk (1871-1940), etter depresjonen 1873-1896, fulgte en periode med økonomisk vekst innen rammen av hva som i Frankrike kalles den andre industrielle revolusjon.

La belle époque var preget av det økonomiske oppsvinget og preget storbyenes boulevarder, kaféer, kabaréter, kunstsalonger og konserthus. Perioden pleier i Frankrike også å assosieres med «les bains de mer», badebyer som oppstod i Frankrike som resultat av de nye jernbanene.

Arbeiderklassen rundt om i Europa begynte å organisere seg i fagforeninger og politiske partier, og det var i denne perioden de første europeiske sosialistiske partier ble grunnlagt.

I perioden ble Frankrike også rammet av en rekke politiske skandaler, blant annet Dreyfus-saken (1894-1906).

Teknologi

rediger
 
Peugeot Type 3 bygget i Frankrike 1891

I perioden ble samfunnet grunnleggende endret av en lang rekke oppfinnelser. Fra fotografiet utviklet filmen seg, velocipeden ble utviklet til sykkelen og mindre og lettere motorer muliggjorde motorsykkelen, bilen og senere flyvemaskinen. Store fremskritt ble også gjort innen kjemi, elektronikk og jernindustri. Epokens tiltro til teknologi viste seg blant annet i Jules Vernes science fiction-romaner.

Oppdagelser innen medisin og hygiene førte til at dødeligheten minsket og livslengden øket.

Kunst

rediger

I la belle époque oppstod flere kunstretninger som fortrengte den akademiske og romantiske kunst som hadde dominert kunstlivet.

Impresjonismen slo gjennom, og Paul Cézanne utviklet postimpresjonismen. Denne i sin tur var en inspirasjonskilde for først fauvismee (Henri Matisse) og senere kubismen (Pablo Picasso) som videreutviklet seg i forskjellige for modernistiske retninger.

Impresjonismen påvirket også musikken med komponister som Claude Debussy (Faunens ettermiddag etter et dikt av Stéphane Mallarmé) og Erik Satie (Gymnopédies).

Innen bildekunst, kunsthåndverk, innredning og arkitektur fikk art nouveau stor betydning. En av periodens mest betydelige kunstnere var Henri de Toulouse-Lautrec.

Referanser

rediger
  1. ^ «belle époque», Dictionary.com
  2. ^ «belle epoque», Merriam-Webster
  3. ^ Palmer, Robert Roswell (20. september 2013): A history of Europe in the modern world. Colton, Joel, Kramer, Lloyd S. (11. utg.). New York, NY. ISBN 978-0076632855. OCLC 882719311.
  4. ^ Jardins, Julie Des (oktober 2011): «Madame Curie's Passion», Smithsonian Magazine. Arkivert fra originalen den 27. november 2012
  5. ^ Reader, K. (2020): The Marais: The Story of a Quartier. United Kingdom: Liverpool University Press; s. 74
  6. ^ Shaw, M. (2015): War and Genocide: Organised Killing in Modern Society. Germany: Wiley. s. 10
  7. ^ Martin, B.F. (1999): The Hypocrisy of Justice in the Belle Epoque. United States: LSU Press.
  8. ^ «Nouveau Riche», Merriam Webster
  9. ^ Martin-Fugier, Anne (1993): [La vie élégante ou La formation du Tout-Paris : 1815-1848]. Paris: Seuil. ISBN 2-02-018218-1. OCLC 34960131.
  10. ^ «At the Big Casino de Paris» (PDF), omtale av åpningen, The New York Times, 2. november 1890
  11. ^ Isherwood, Robert M. (1981): "Entertainment in the Parisian Fairs in the Eighteenth Century, The Journal of Modern History. 53 (1): 24–48. doi:10.1086/242240. ISSN 0022-2801. JSTOR 1877063. S2CID 144101254.
  12. ^ «burlesk», NAOB
  13. ^ Souhami, Diana (2007): Wild Girls: Paris, Sappho, and Art: The Lives and Loves of Natalie Barney and Romaine Brooks, St. Martin's Griffin, ISBN 978-0312366605
  14. ^ «The French Cancan: the story of the Moulin Rouge's dance», Moulinrouge.fr 30. september 2021
  15. ^ «History of the French Cancan - Come to Paris», Cometoparis.com
  16. ^ «La Dame de Fer: 29 Eiffel Towers», Lens Culture
  17. ^ Pinkney, David H. (1957): «Money and Politics in the Rebuilding of Paris, 1860–1870», Journal of Economic History 17(1). JSTOR 2114706; s. 45–61.
  18. ^ Fahr-Becker, Gabriele (2007): Art Nouveau, s. 112; sitat: «Incontestably the favorite flowers of the Belle Époque were orchids and Calla»
  19. ^ Hansen, Eric (2000): Orchid Fever: A Horticultural Tale of Love, Lust, and Lunacy, Vintage. ISBN: 978-0679771838; about the fashion for orchids
  20. ^ Restaurant – Maxims-de-Paris
  21. ^ «The Private Rail Car Experience», Aaprco.com. 19. august 2008. Arkivert fra originalen den 8. februar 2009.

Se også

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Belle_Époque&oldid=23863739»