Revy

Skandinavisk revytradisjon har sin opprinnelse i fransk 1800-tallsrevy, da med inspirasjon både fra den litterære kabareten og den mer storslåtte utstyrsrevyen som slo igjennom med opprettelsen av Folies-Bergère i Paris 1869. Fra siste halvdel av 1800-tallet ble det sporadisk satt opp revyer i Oslo. Den første registerte forestilling som har likhetstrett med en revy ble satt opp i daværende Kristiania i 1848 på nyttårsaften. Forestillingen fikk navnet Nyttårsaften 1848-49, og det var den danske skribenten Erik Bøgh som under et kort norgesopphold skrev og fikk oppført den. Forestillingen ble senere også vist i København.^[1]

Den første helnorske revyen ble oppført på Møllergatens teater i 1872 og bar tittelen: ”Ola Glommen”. Den første store suksessen var forestillingen Tutti Frutti som ble satt opp på Eldorado i 1893. Den gikk 101 ganger for fulle hus i et lokale som rommet 2000 mennesker.^[1]

Det var dog først da Victor Bernau i 1917 tok over Bokken Lassons litterære kabaret på Chat Noir at Norge fikk sitt første faste revyteater.

Amatørrevyene har en sterk lokal forankring i Norge, og det finnes en stor mengde revyer knyttet til lokalsamfunn, bedrifter, skoler og universiteter. Revyen fungerer som folkets talerstol med en satirisk snert.

I Norge finnes to organisasjoner som arbeider med faglig utvikling av det frivillige revymiljøet. Norsk Revyfaglig Senter og HATS-kompetansesenter for revy og teater.

En del av amatørrevyene, og da primært lokalrevyene, møtes annet hvert år til konkurranse på Norsk Revyfestival på Høylandet i Nord-Trøndelag, der også Norsk Revyfaglig Senter ligger. I mellomår arrangeres det regionale revyfestivaler, der et nummer blir kvalifisert til NM på Høylandet. De regionale festivalene som arrangeres fra 2010-tallet er: Oslofjorden revyfestival som arrangeres annethvert år i Horten i Vestfold for revyentusiaster fra hele Østlandet, Humorfestivalen i Hemne, Gapskrattfestivalen i Tresfjord, Nord-Norsk Revyfestival på Ørnes, Berre Galskap på Fitjar, Stavanger Revyfestival og Fylkesrevyfestivalen i Finnmark, som arrangeres hvert år i Lakselv.

Skolerevy er betegnelsen på revyer satt opp av skoleelever, ofte blir en av skolens gymsaler eller auditorier brukt som scene. Skolerevyene har vært springbrettet for mange av Norges mest kjente skuespillere og komikere. De har en høyere stjerne og er ofte mer gjennomarbeidet enn russerevyer, selv om dette ikke nødvendigvis betyr at de holder et høyere nivå. Skolerevytradisjonen har vart nesten like lenge som de profesjonelle revyene, og blant de eldste regulære revyene finner vi Bragerevyen/Bragiaden i Tromsø (første premiere 1930). Fagerborgrevyen i Oslo hadde sin første premiere 1922 og var lenge den eldste skolerevyen i landet, frem til de hadde sin siste forestilling januar 2014 i forbindelse med skolens nedleggelse.

Skolerevy står spesielt sterkt i Oslo og Akershus. Aftenposten anmelder samtlige revyer, og konkurransen er hard og budsjettene store. Skolerevyene i Oslo og Akershus møtes etter hver sesong til en Revykavalkade hvor hver revy viser sitt beste nummer. Her deler også Aftenposten ut Revyprisen til årets revy. Skolene i Asker og Bærum konkurrerer også om Budstikkas revypris. Budstikka anmelder alle skolene i Asker og Bærum, akkurat som lokalavisene under Ditt Oslo anmelder Oslo-revyene.

Skolerevyene i Oslo og Akershus har vært og er viktige for rekrutteringen til norsk kultur og underholdning, og har vært utgangspunktet for aktører og bakmenn som:

• Grefsenrevyen med Linn Skåber, Øivind Blunck, Sven Nordin, Åsleik Engmark, Wenche Myhre, Kjersti Holmen, Alex Rosén, Jon Schau, Geir Kvarme, Jon Øigarden, Siw Anita Andersen, Siri Kristiansen og Magnus Devold
• Nordstrandrevyen med Erik Bye, Petter Schjerven, Odd-Magnus Williamson, Steinar Sagen, Tore Sagen, Tom Sterri, Øystein Sunde og Øyvind Loven
• Fossrevyen med Henriette Steenstrup, Silje Torp, Markus Ekrem Neby^[2], Fridtjof Josefsen, Mathias Luppichini, Egil Skurdal, Maria Haukaas Mittet, Kim Kolstad, Jannike Kruse og Ine Hoem
• Persbråtenrevyen med Thomas Giertsen, Trond-Viggo Torgersen, Henrik Elvestad og Jørgen Evensen
• Nissenrevyen med Jakob Oftebro, Anders Bye, Jon Niklas Rønning, Rigmor Galtung og Ina Svenningdal
• Ulsrudrevyen med Kristopher Schau og Egil Hegerberg
• Ullernrevyen med Espen Eckbo ^[3]
• Fagerborgrevyen med Sigrid Bonde Tusvik
• Lambertseterrevyen med Kristian Ødegård
• Manglerudrevyen med Cecilie Steinmann Neess^[4]
• Elvebakkenrevyen med Jacob Schøyen Andersen^[4]
• Handelsgymrevyen med Christian Mikkelsen^[5]
• Bjørnholtrevyen med Henrik Fladseth^[6]
• Nadderudrevyen med Lars Berrum^[7]
• Skirevyen med Martin Lepperød og Steinar Klouman Hallert^[8]

Dessuten har en rekke skuespillere, produsenter, tekstforfattere, regissører og andre i underholdningsbransjen i Norge erfaring fra Oslo- og Akerhus' skolerevyer.

Andre byer har også skolerevytradisjon. Eksempelvis er det også et stort skolerevymiljø i Tromsø, og i Bergen fant Peter Brandt Ylvis-brødrene da de spilte skolerevy på Fana Skoleteater ved Fana gymnas.^{[trenger referanse]} En del skoler andre steder i landet arrangerer dessuten russerevyer.

Studentrevyene har lange tradisjoner i Norge, både Studentersamfundets Theater i Oslo og Elevforeningene ved NLH (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) i Ås og Trondhjems Tekniske Læreanstalt i Trondheim satte opp revyer og cabareter allerede fra midten av 1800-tallet. Fra begynnelsen av 1900-tallet skjedde imidlertid en forandring, da revyene gikk fra å være små, interne arrangement til å bli de store inntektsmaskinene for studentsamfunnene og elevforeningene. Blant de store revyer fra denne tiden, er revyen Maxis! fra Oslo i 1909 en av de mest kjente. Denne revyen spilte først for 25 fulle hus i Oslo, før den reiste på sin kystturné, blant annet til Bergen, og til slutt endte opp med å bli satt opp av det nyopprettede Studentersamfundets Teater (senere Studentersamfundets Interne Teater) ved Studentersamfundet i Trondhjem i 1913. Den spilte også i Trondheim for fulle hus, og reddet med dette Samfundet fra økonomisk kollaps.

Studentrevyen fikk med dette god grobunn i Trondheim, og i 1917 ble UKErevyen, den lengste sammenhengende revytradisjonen i Norge, innstiftet. Revyen "Baccarat", satt opp og skrevet av Studentersamfundets Teater ved Studentersamfundet i Trondhjem, spilte for fulle hus en uke høsten 1917, og var sentrum i den første Studenteruken.

I dag finnes Studenteruker i en eller annen form ved de aller fleste læresteder i landet, og ved mange av dem er fremdeles en UKErevy sentral. De største av disse revyene er i dag UKErevyene ved UKA i Trondheim, UKA i Ås og UKEN i Bergen. Alle disse UKErevyene trekker over 10 000 mennesker, og er med sine inntekter i millionklassen meget viktige for å sikre den videre driften av sine respektive studentsamfunn og elevforeninger.

Utenom UKErevyene, arrangeres det også utallige foreningsrevyer ved de ulike lærestedene. I Trondheim har for eksempel mange av Linjeforeningene en revy, og i Ås arrangerer sangkorene og foreningene tilknyttet Studentsamfunnet i Ås sine revyer hvert år.

Hver høst i partallsår møtes norske studentrevyer til NM for studentrevy, som arrangeres under UKA i Ås. Alle norske studentrevyer kan melde seg på, og vinneren herfra går videre til NM i revy på Norsk revyfestival på Høylandet i Nord-Trøndelag.

Det finnes en rekke lokalrevyer i Norge som har innslag med lokal, regional og nasjonal tematikk, disse er som regel drevet av lokale entusiaster og settes ofte opp med faste mellomrom. Et eksempel på en slik gruppe er Lillestrøm Teaterselskab. Gruppen stammer fra Romerike Teater som var aktiv på 70-tallet. Fra 1995 drev gruppen med familieteater, musikaler og farser, og det er først de siste 10-12 årene at de har utviklet seg til Lillestrøm's eget revyteater: Lillestrømrevyen. I Arendal har Idrettsklubben Grane arrangert Granerevyen siden begynnelsen av 1920-tallet. Revyen har blitt arrangert kontinuerlig siden oppstarten, kun avbrutt av revyforbudet i krigsårene.^[9]

Flere komikere har sin bakgrunn fra lokalrevyer, blant annet Arthur Arntzen.

Det er en lang rekke sangere, skuespillere, komikere, tekstforfattere, musikere og komponister som har blitt kjent gjennom populære revyer, kabareter og show. Disse revyene har ofte blitt formidlet til et større publikum gjennom turneer, fjernsynsopptredener, radioinnslag og plateutgivelser.

• Chat Noir (Oslo)
• Edderkoppen teater (Oslo)
• Dizzie Showteater (Oslo)
• ABC-teatret (Oslo)
• Hjorten (Trondheim)

Her er noen eksempler på kjent norske revyviser:

• "Maren i Myra" (tidlig 1900-tallet) tekst Alv Schiefloe, melodien er tradisjonell
• "På Youngtorgets basar" (1913) av Karen Sofie Hanssen, framført av Jens Hetland
• "Serru serru" (1927) fremført av Einar Rose
• "Nå går'n på gummisåler" (1928) tekst Finn Bø, melodi Lasse Flagstad, fremført av Einar Rose

• "Klonken" (slutten av 1920-tallet) tekst Arne Svendsen, melodi Sigurd O. Westbye, fremført av Einar Rose / Victor Bernau
• "Marsjkonkurransen" (1932) tekst Finn Bø, melodi Fred Gilbert, fremført av Lalla Carlsen
• "Reservebaronen" (1933) tekst Finn Bø fremført av Victor Bernau
• "Visen om Vigeland" (1939) av Bias Bernhoft og Arild Feldborg, fremført av Einar Rose
• "Trikkevisa" eller "Bare døtt på!" (1942) tekst Finn Bø og Bias Bernhoft, melodien versene Aimé Maillart, melodi refreng Jaromír Vejvoda, fremført av Arvid Nilssen
• "Det holder det, sa Gundersen" (1948) tekst Arne Svendsen, melodi av Kolbjørn Svendsen, fremført av Carsten Byhring
• "På Enerhaugen" eller "Enerhaugvisa" (1960) tekst Alfred Næss, melodi Henrik Blichmann, fremført av Arvid Nilssen
• "Bare jeg har snus i asken" tekst Arne Svendsen, melodi Ernst Rolf
• "Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg" (1927) tekst Arne Svendsen, melodi Kolbjørn Svendsen, fremført av Einar Rose
• "E’ hel ei, e’ halv ei" (1955) av Arne Svendsen, fremført av Lalla Carlsen
• "I går var det bursdagen min" av Karen Sofie Hanssen, fremført av Einar Rose
• "Aldri hatt så moro" av Arne Svendsen

• Kabaret
• Varieté
• Vaudeville
• Burlesk
• Stand up-komedie
• Teatersport
• Show
• Sketsj
• Monolog
• Vits
• Sang
• Musikal
• Sirkus

• Norsk revyfaglig senter
• HATS-kompetansesenter for revy og teater
• Nord-Norsk Revyfestival, Ørnes
• Oslofjorden revyfestival
• Revyskolen Solbakken folkehøgskole
• Revyweb, samleside for Norges skolerevyer