Amerikansk bison
Bison (Bos bison), av mange også kalt amerikansk bison, er et stort oksedyr (Bovinae) som er endemisk til Nord-Amerika, der arten overlever i kraft av to underarter. Nominatformen kalles slettebison, mens den andre kalles skogsbison.
| Bison | |||
|---|---|---|---|
 Også kalt amerikansk bison
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bos bison (Linnaeus, 1758) | |||
| Synonymi | |||
| Bison bison | |||
| Populærnavn | |||
| bison,[1] amerikansk bison | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kvegfamilien | ||
| Underfamilie | Oksedyr | ||
| Tribus | Bovini | ||
| Slekt | Bos | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1  NT — Nær truet | |||
| Fremmedartslista:[3] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, åpne gressletter og skogsterreng med rikelig gressbeite, avhengig av underart. | ||
| Utbredelse: | Nord-Amerika | ||
 Skogsbison (B. b. athabasacae) Slettebison (B. b. bison) | |||
Bison er Nord-Amerikas største nålevende landpattedyr. Arten var tidligere utbredt i et belte som strakk seg langs de store slettene, fra Mexico i sør til Canada i nord. I 2003 besto habitatet av små, fragmenterte landområder. Rundt år 1800 talte bestanden av bison omkring 60 millioner individer i Nord-Amerika, men i 1884 skal det ha vært færre enn 100 ville individer tilbake.
Taksonomi
redigerBison ble tidligere regnet til slekten Bison, men av praktiske og genetiske årsaker er arten nå flyttet til slekten Bos, som ellers omhandler alt villkveg i stammen Bovini i kvegfamilien (Bovidae).[4] Bos omhandler derfor også visent (B. bonasus), også kalt europeisk bison, og urokse (B. primigenius), som er opphavet til storfe (B. taurus), men også flere arter.
Biologi
redigerBison er enorme kvegdyr. I Nord-Amerika finnes det to typer: skogsbison og slettebison. Slettebison (oksen) blir ikke like tung som skogsbison.[5] Oksene har en kroppslengde på cirka 300–380 cm og veier 460–998 kg (slettebison veier 600–860 kg), mens kuene har en kroppslengde på cirka 210–350 cm og veier typisk cirka 360–550 kg. Oksene har en skulderhøyde på cirka 167–195 cm, mens kuene typisk måler cirka 150–180 cm.[5] Visent (europeisk bison) er altså marginalt større enn begge de to amerikanske typene.[5]
Bison har en spesielt ragget frampart, inkludert nedover framlemmene, og vinterpelsen er tykk og isolerende, mens sommerpelsen er lettere og lysere. Slettebison har tykkere vinterpels enn skogsbison, samt noe lengre skjegg og tykkere man.[5]
Bison parer seg i august og september og får en kalv som holder sammen med moren i et år. Bison blir fra 20 til 30 år i det fri, men i fangenskap kan de bli 30 til 50 år. På grunn av dens størrelse og styrke har den ikke mange naturlige fiender, men grizzlybjørner og ulveflokker kan prøve seg på kalver, selv om dette sjeldent skjer på sommeren fordi da har som regel bisonene nok energi og styrke til å løpe fra rovdyr. Dette er annerledes på vinteren da de må spare på energien og det har skjedd at ulveflokker nettopp på denne årstiden har tatt fullvoksne bison.
Den store nedslaktingen
redigerDen amerikanske bison har i uminnelige tider vært en økologisk faktor ved påvirkning av miljøet på de store slettene fordi de spiste så mye gress. Gressbranner som ble startet av mennesker som skulle jakte, ble ikke så omfattende på grunn av bisonens gressing.
Bisonen var en viktig næringsressurs for prærieindianerne, som utnyttet dyret til både mat og redskaper. Da indianerne lærte å temme hesten midt på 1700-tallet, flyttet mange stammer ut på prærien for å leve av å jakte bison. Jakttrykket fra de lokale stammene var imidlertid bærekraftig.
Fra 1860-årene begynte profesjonelle jegere å jakte bison for skinnets del. Jakten ble nærmest «fabrikkmessig», siden hud av bison var blitt svært ettertraktet. Mens huden ble flådd av og tungen kuttet ut som en delikatesse, ble resten av skrotten liggende igjen og råtne. I den mest ekstreme perioden på slutten av 1870-årene ble det drept mellom 2 000 og 10 000 dyr hver dag. Den mest berømte jegeren var Willian Cody, alias Buffalo Bill. Han skrøt av sine bedrifter og påsto at han hadde slaktet ned hundrevis av «bøfler» på én dag.
Store deler av prærien var dekket av råtnende skrotter og hvitnende benrester. Det hadde vært et uttalt mål for de amerikanske myndighetene å utrydde bisonen, siden det var den mest effektive måten å knuse indianerne på. Jernbanelinjene, som ble bygget tvers over Nord-Amerika, fulgte gjerne gamle bisontråkk, og passasjerene ble utstyrt med gevær for at de kunne more seg med å skyte bison, som fortsatte å trekke langs de gamle tråkkene. Bare noen få bison overlevde nedslaktingen, og disse dyra ble grunnlaget for dagens 350 000 individer.
Oppdrett
redigerI 1899 kjøpte James «Scotty» Philip opp fem levende bisonkalver, som ble fanget inn i forbindelse med den siste store bisonjakten langs Grand River i 1881. Hans mål var å redde arten. «Scotty» døde i 1911, bare 53 år gammel. Da hadde han klart å skape seg en bestand på omkring 1 000–1 200 dyr. Flere private bestander ble etablert, trolig med utspring i Scottys dyr.
Oppdrett av bison for kjøtt og skinn var på 2000-tallet blitt vanlig. Over 250 000, av de 350 000 individene som finnes, ales opp for dette formålet. Bisonkjøtt har lavt innhold av kolesterol og fett, og har dermed blitt svært populært. Faktisk ble hele 35 000 individer slaktet for kjøttets del i 2005, men bestanden er stabil og svakt økende.
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 26. september 2023. Besøkt 26. september 2023.
- ^ Aune, K., Jørgensen, D. & Gates, C. 2017. Bison bison (errata version published in 2018). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T2815A123789863. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T2815A45156541.en. Accessed on 18 January 2025.
- ^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for bison Bison bison som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.
- ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
- ^ a b c d José R. Castelló. Bovids of the World: Antelopes, Gazelles, Cattle, Goats, Sheep, and Relatives. Princeton University Press, 12. apr. 2016 - 620–623 sider. ISBN 9781400880652
Kilder
rediger- National Geographic: American Bison Besøkt 6. april 2015
- IUCN Red List of Threatened Species: Bison bison (American Bison) Besøkt 6. april 2015
- National Wildlife Federation (USA): Bison Arkivert 19. oktober 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 6. april 2015
Eksterne lenker
rediger- (en) amerikansk bison i Encyclopedia of Life
- (en) amerikansk bison i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) amerikansk bison hos Dyntaxa
- (en) amerikansk bison hos Fossilworks
- (en) amerikansk bison hos ITIS
- (en) amerikansk bison hos NCBI
- (en) Kategori:Bison bison – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Bison bison – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Bison bison – detaljert informasjon på Wikispecies
- Givskud Zoo: Amerikansk bison (Bison bison) Besøkt 6. april 2015