Albert II av Belgia
Albert II (Albert Félix Humbert Théodore Christian Eugène Marie; født 6. juni 1934 Château du Stuyvenberg i Laeken i Bruxelles) var belgiernes konge fra 9. april 1993 til 21. juli 2013.
Albert II av Belgia | |||
---|---|---|---|
Født | 6. juni 1934[1][2][3][4] (90 år) Laken | ||
Beskjeftigelse | Monark, diplomat | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Institut Le Rosey | ||
Ektefelle | Paola Ruffo di Calabria (1959–)[5] | ||
Partner(e) | Sybille de Selys Longchamps | ||
Far | Leopold III av Belgia[6] | ||
Mor | Astrid av Belgia[6] | ||
Søsken | 6 oppføringer
Baudouin I av Belgia
Alexandre av Belgia Josephine-Charlotte av Belgia Ingeborg Verdun Marie-Esméralda av Belgia Marie-Christine av Belgia | ||
Barn | Philippe (mor: Paola Ruffo di Calabria)[6] Astrid av Belgia (mor: Paola Ruffo di Calabria) Laurent av Belgia (mor: Paola Ruffo di Calabria) Delphine Boël (mor: Sybille de Selys Longchamps)[6] | ||
Nasjonalitet | Belgia | ||
Utmerkelser | 59 oppføringer
Collar of the Order of the Golden Fleece (1994)[7]
Storkors av Leopold IIs orden Storkors av Kroneordenen Den hvite ørns orden Storkors av Den islandske falkeorden 1. klasse av Trestjerneordenen Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1973)[8] Terra Mariana-korsets ordenskjede Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2000)[9] Storkors av Den nederlandske løves orden Storkors av Ungarns fortjenstorden Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1996)[10] Kjede av Stjerneordenen Malteserordenen Elefantordenen (1968)[11] Annunziataordenen Stara Planina-ordenen Den nassauske husorden av den gylne løve Storkors av Solordenen Kjede av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1998)[12] Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Storkors av Avizordenen[9] Krysantemumsordenen Leopardordenen Dannebrogordenen Leopoldsordenen Kroneordenen Leopold IIs orden Orden av Den afrikanske stjernen Den nederlandske løves orden Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Royal Victorian Order St. Olavs Orden Terra Mariana-korsets orden Infante Dom Henriks orden Det gyldne skinns orden Vytautas den stores orden Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Trestjerneordenen Oranje-Nassau-ordenen Republikken Italias fortjenstorden Den islandske falkeorden Serafimerordenen Stjerneordenen Ungarns fortjenstorden Karl IIIs orden Den hellige Carls orden Finlands hvite roses orden Avizordenen Order of the Throne Chakri-ordenen Order of the Defender of the Realm Den kamerunske fortjenstorden Solordenen Frigjøreren San Martins orden Order of Mohammed | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAlbert II er den yngre sønn av kong Leopold III (1901–1983) og hans første kone, prinsesse Astrid av Sverige (1905–1935). Han tilhører det tyske fyrstehuset Sachsen-Coburg-Gotha. Albert II er fetteren til kong Harald. Deres mødre var søstre.
I ung alder mistet Albert sin mor i en bilulykke. Faren ga i 1938 barna en guvernante, Lilian Baels, og giftet seg med henne i 1941.
Under andre verdenskrig kom han og hans familie i tysk fangenskap og var deretter i eksil i Sveits til faren Leopold III kunne gjenoppta sin kongegjerning i Belgia i 1950.
Han var kjent som prins av Liège. Han studerte i Sveits, tjenestegjorde mellom 1953 og 1958 i marinen og var fra 1951 tronfølger til sin bror, Baudouin I.
Han giftet seg 2. juli 1959 med Paola Margherita Maria Antonia Consiglia dei Principi Ruffo di Calabria.
Konge
redigerAlbert etterfulgte sin eldre bror Baudouin som belgisk konge. Kongen hadde en konstitusjonell rolle som ble aktivert i 2010–2011 da Belgias parlament var ute av stand til å enes om noen regjeringsdannelse. Da krisen ble overvunnet, tok kong Albert den nye regjeringen i ed.[13]
Albert utløste kontrovers ved sitt julebudskap i desember 2012 der han sammenligne moderne «populistiske bevegelser» med de som man kjente fra 1930-årene. Dette ble tolket av en rekke politiske kommentatorer, og av mange flamske politikere, som implisitt rettet mot det flamske nasjonalistpartiet, N-VA.[14] Partiets leder, Bart De Wever, gikk inn for at kongens rolle i dannelsen av de belgiske regjeringer måtte endres i kjølvannet av denne kommentaren.[14]
Den 3. juli 2013 ble det meldt at kong Albert ville abdisere til fordel for sin sønn Philippe.[15] Abdikasjonen fant sted den 21. juli 2013.[16]
Barn
redigerHan og dronningen har tre barn:
- Philippe Leopold Louis Marie hertug av Brabant (født 15. april 1960). Han giftet seg med jonkvrouwe Mathilde d'Udekem d'Acoz. De har fire barn, prinsesse Elisabeth (født 2001) (som takket være endringen av tronfølgeloven arver tronen etter ham), prins Gabriel (født 2003), prins Emmanuel (født 2005) og prinsesse Eléonore (født 2008)
- Astrid Josephine Charlotte Fabrizia Elisabeth Paola Marie (født 5. juni 1962). Hun er konen til erkehertug Lorenz av Østerrike-Este.
- Laurent Benoît Baudouin Marie (født 19. oktober 1963). Han er gift med Claire Coombs, en britisk-belgisk eiendomsmegler.
Albert har en utenom-ekteskapelig datter ved navn Delphine Boël (født 1968), som er et resultat av et forhold med baronesse Sybille de Sélys Longchamps. I 1999 nevnte han i sitt årlige julebudskap at hans ekteskap hadde vært gjennom en krise på 1960-tallet. I 2013 bad Boël om rettslig avklaring om det påståtte farskapet.[17] I november 2018 ble det rettslig bestemt at Albert innen tre måneder måtte underkaste seg en farskapstest.[18] Kong Albert motsatte seg først dette kravet[19] den 1. februar 2019. En DNA-test fastslo senere at kong Albert er far til Böel og i januar 2020 erkjente han det.[20] I 2020 forsøkte hun å få rettslig medhold for å bruke tittelen prinsesse av Belgia.
Ordener
redigerBlant hans ordener er storkorset med kjede av St. Olavs Orden.[trenger referanse] Albert mottok i 1999 Den hvite ørns orden fra Polens president.[21]
Galleri
rediger- Albert II av Belgia
-
Kong Albert IIs monogram
-
Kong Albert II og dronning Paolas fellesmonogram
-
Kong Albert IIs signatur
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Albert II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albert-II-king-of-Belgium, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Albert II., Munzinger IBA 00000005171, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Albert II., Proleksis enciklopedija-ID 7666[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p10177.htm#i101767, oppført som Albert II, Roi des Belges[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10177.htm#i101767, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1994-20604[Hentet fra Wikidata]
- ^ Quirinale ID 34952[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
- ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Quirinale ID 11919[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Belgium swears in new government headed by Elio Di Rupo». BBC News. 6. desember 2011.
- ^ a b «Belgium King Albert II Christmas speech sparks controversy». BBC News Online. 27. desember 2012. Besøkt 2. januar 2013.
- ^ «Belgias kong Albert går av», Aftenposten, 3. juli 2013.
- ^ «Belgia har fått ny konge». Aftenposten. 21. juli 2013. Besøkt 21. juli 2013.
- ^ Delphine Boël will endlich eine Königstochter sein. I: Die Welt. 18. juni 2013.
- ^ König Albert II. wird zu Vaterschaftstest gezwungen: Hat er eine uneheliche Tochter? Arkivert 6. november 2018 hos Wayback Machine., haz.de 5. november 2018.
- ^ Jugement avant dire droit, jugement qui ordonne uniquement une mesure d'instruction ou une mesure provisoire au cours de l'instance, sans trancher le litige en droit. © Larousse
- ^ Breeden, Aurelien (28. januar 2020). «Ex-King of Belgium Acknowledges a Long-Dismissed Daughter». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 21. september 2020.
- ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.