Leopoldsordenen (Belgia)
- Andre betydninger: Leopoldsordenen er også navnet på en østerriksk orden.
Leopoldsordenen (fransk Ordre de Léopold, nederlandsk Leopoldsorde) er en belgisk fortjenstorden. Det ble innstiftet 11. juli 1832 av kong Leopold I i det nylig uavhengige kongeriket Belgia. Leopoldsordenen regnes som den fremste belgiske orden, foran Kroneordenen og Leopold IIs orden. Belgias monark er ordensherre. Tildelinger gjøres til belgiere og utlendinger for statlig, militær eller sivil innsats for Belgia og belgiske interesser.
Leopoldsordenen Ordre de Léopold Leopoldsorde | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Type: | orden | ||
Land: | Belgia | ||
Innført: | 1832 | ||
Tekniske data | |||
Festeanordning: | ulike typer ordensbånd | ||
Rangering | |||
Rangering: | 1 | ||
Lavere: | Kroneordenen |
Bakgrunn
redigerLeopoldsordenen er Belgias eldste og fornemste orden, rangert foran Kroneordenen og Leopold IIs orden.[1][2] Mens Leopoldsordenen ble innstiftet som belgisk orden, har landets øvrige ordener sitt opphav i utmerkelser for Belgisk Kongo.[3]
Leopoldsordenen ble innstiftet etter en debatt i parlamentet om belønning av personer som hadde bidratt til Belgias løsrivelse og uavhengighet.[2] Leopoldsordenen ble innstiftet ved lov av 11. juli 1832 med nærmere bestemmelser fattet av kong Leopold I den 3. august 1832.[4] Den hadde den franske fortjenstordenen Æreslegionen som forbilde.[3] Formålet var å belønne fortjenester av fedrelandet.
Kongen er stormester. Ordenen administreres av utenriksdepartementet, som er ordenskanselli.[5][2]
Inndeling
redigerVed innstiftelsen fikk ordenen fire trinn. Det femte ble lagt til i 1838.[2] Leopoldsordenen har dermed fem trinn:[6]
I tillegg kan storbånd tildeles med kjede.[7]
Ordenen er inndelt i militære, sivile og maritime avdelinger. Den maritime avdelingen ble lagt til i 1934.[2]
Båndstriper | ||||
---|---|---|---|---|
storbånd |
storoffiser |
kommandør |
offiser |
ridder |
Ordenstegn
redigerOrdenstegnet består av et hvitemaljert malteserkors med kuler i spissene.[2] Ordenstegnet er i gull, unntatt for riddere, der det er i sølv.[8] Midtmedaljongen består av en belgisk løve i gull på svart omgitt av en rød bord der nasjonalmottoet står skrevet på fransk og nederlandsk: «L'UNION FAIT LA FORCE», «EENDRACHT MAAKT MACHT». Fra starten var innskriften på fransk, men i 1951 ble dette endret slik at mottoet er gjengitt på både fransk og nederlandsk.[9] På revers står kong Leopold Is speilmonogram. Korset er lagt på en grønnemaljert krans av eik og laurbær.[8] En kongelig krone er plassert over korset. For militære og marine tildelinger har ordenstegnet sverd eller anker mellom korset og kronen.[2][10]
Ordensstjernen består for storbånd av en stjerne med åtte stråler, for storoffiserer består den av et malteserkors med stråler i vinklene. Midtmedaljongen fra ordenstegnet er plassert midt i begge varianter av ordensstjernen.[8]
Ordenskjedet er utstyrt med kroner, løver og monogrammer av bokstavene LR for «Leopoldus Rex», en henvisning til ordenens innstifter.[4]
Ordensbåndet er purpurfarget.[8] Når ordenen tildeles for krigsfortjeneste utstyres båndet med forskjellige tegn, mens sivil krigsinnsats markeres med at ordensbåndet får kantstriper i gull.[10]
Mottakere må selv kjøpe sine ordenstegn hos private forhandlere.[2]
Tildeling
redigerOrdenen kan tildeles belgiske og utenlandske for sivil så vel som militær innsats.[8] Den høyeste klassen tildeles medlemmer av Belgias kongehus og utenlandske statsoverhoder. Tildeling av storbånd med kjede skjer sjeldent.[7] Ordenen tildeles belgiske statstjenestemenn og militære for fortjeneste, inkludert lang tjeneste.[2]
Ordenstrinnenes rangering
redigerTrinnene i de tre belgiske ordenene er kombinert i en samlet rangorden, der Leopoldsordenen på hvert nivå rangerer foran Kroneordenen, som så rangerer foran Leopold IIs orden. Denne rangordningen er fastsatt ved lov:[11]
- storbånd av Leopoldsordenen
- storkors av Kroneordenen
- storkors av Leopold IIs orden
- storoffiser av Leopoldsordenen
- storoffiser av Kroneordenen
- storoffiser av Leopold IIs orden
- kommandør av Leopoldsordenen
- kommandør av Kroneordenen
- kommandør av Leopold IIs orden
- offiser av Leopoldsordenen
- offiser av Kroneordenen
- offiser av Leopold IIs orden
- ridder av Leopoldsordenen
- ridder av Kroneordenen
- ridder av Leopold IIs orden
Referanser
rediger- ^ «Les trois ordres nationaux», Affaires étrangères, Commerce extérieur et Coopération au Développement. Lest 27. oktober 2015.
- ^ a b c d e f g h i Pat Van Hoorebeke: «Belgium» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 875–878.
- ^ a b Christensen 1995, s. 9.
- ^ a b Christensen 1995, s. 35.
- ^ Christensen 1995, s. 22.
- ^ Christensen 1995, s. 10.
- ^ a b Christensen 1995, s. 11.
- ^ a b c d e Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 128.
- ^ Christensen 1995, s. 13.
- ^ a b Christensen 1995, s. 36.
- ^ Wet van 1 mei 2006 betreffende de toekenning van eervolle onderscheidingen in de Nationale Orden. La loi du 1 mai 2006 relative à l'octroi de distinctions honorifiques dans les Ordres nationaux, Belgisch Staatsblad/Moniteur belge, vol. 176, nr. 341, 24. oktober 2006.
Kilder
rediger- Christensen, Rolf: Kongeriget Belgiens ordner, hæderstegn og medaljer 1830–1995, Næstved: Devantier, 1995
- Hieronymussen , Poul Ohm og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 128
- Van Hoorebeke, Pat: «Belgium» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 875–878
Eksterne lenker
rediger- (en) Order of Leopold (Belgium) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ordre de Léopold – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Hiérarchie avec photos des décorations, ordenstegn med bilder fra Belgias utenriksdepartement
- Exhibition 175th anniversary of the Order of Leopold Royal Military Museum
- The Association of the Order of Leopold Arkivert 16. september 2009 hos Wayback Machine.