Rikke Nissen

Rikke Nissen var datter av kjøpmann Martinius Nissen (1800-1836) og Ida Susanne Hagerup (1808-1885). Hun var søster av Bolette Gjør. Skolepioneren Hartvig Nissen var hennes onkel.^[2]

Rikke Nissen anses som en av grunnleggerne av sykepleievirksomheten i Norge. I 1868 åpnet Diakonisseanstalten i Christiania som Norges første sykepleierutdanning, med Cathinka Guldberg som forstanderinne. Rikke Nissen tilbragte årene 1868-1870 på studiereise i Tyskland for å besøke forskjellige diakonissehus der, og i 1870 ble Rikke Nissen ansatt som såkalt «læresøster». Hun fikk altså ansvaret for å undervise i sykepleiefaget.^[2]

Ved diakonissehuset i Neuendettelsau hadde hun erfart at diakonissene selv kunne lede sin institusjon og sin virksomhet. Dette mente Rikke Nissen var den riktige måten å organisere driften på, og dette synet holdt hun fast ved, selv om det ikke ble slik hverken i Christiania eller ved de andre norske diakonissehusene som ble etablert i hennes tid. Forstanderinnen Cathinka Guldberg var riktignok ansvarlig for den daglige driften i Christiania, men hun rapporterte til forstanderen, som var prest og altså mann. Rikke Nissen ble Guldbergs stedfortreder, og innordnet seg den gjeldende rangordningen selv om hun mente at den var prinsipielt feil.^[2]

I 1877–1888 var Rikke Nissen «husmor» ved diakonissehuset i Bergen.^[2]

Rikke Nissen var en dyktig skribent, og hun utga flere bøker i tillegg til at hun startet et fagblad for de norske diakonissene.

Den første boken hennes ble utgitt i 1867, den ble utgitt anonymt og het Børnesange og Børnelege for Asyler og Familier. Et «barneasyl» var den gangen en slags barnehage for små barn fra fattige hjem. Boken inneholder barnesanger, julesanger og andre salmer, sangleker og bønner for barn. Både forordet og innholdet preges av Rikke Nissens sterkt kristne livssyn. Boken inneholder likevel et helt kapittel med sangleker som vi i dag kunne betegne som mer livssynsnøytrale, eksempelvis sangen «Klokkens Ringen»^[3], som i dag er mest kjent som Fader Jakob. Forfatteren har i sanglekkapittelet markert med en asterisk hvilke sangleker som egner seg best for de helt små barna, og for enkelte av sangene foreslår hun alternative leker for små og større barn. Sanglekkapittelet fremstår i det hele tatt som et uttrykk for at Rikke Nissen ønsket å stimulere til lek og glede med denne boken, i tillegg til å overføre og opprettholde kristne verdier.^[4]

I boken Diakonissehuset i Kristiania (1882) skriver Rikke Nissen om tilblivelsen av Børnesange og Børnelege for Asyler og Familier. Hun forteller om en "Veninde i Stavanger" som har fått tilsendt den svenske brosjyren Hvad er Diakonissehuset, og utviklet et sterkt ønske om å «øve kristelig Barmhjertighed mod de mange smaa, forladte Børn, som hun havde set aandelig og legemlig vanrøgtede»:

Hun fik ikke Fred, førend hun gik til sin Sjælesørger og meddelte ham Sagen. Han omfattede hendes Plan med stor Interesse, og et par Dage senere meddelte han hende, at Fattigvæsenet var villig til at betale en vis Sum for hvert fattigt Barn, der maatte blive optaget i den paatænkte Pleiestiftelse; Resten maatte tilveiebringes ved frivillige Gaver. Glad og taknemmelig over Herrens naadige Bønhørelse lagde hun Haand paa Verket, og inden kort Tid var der indkommet saa mange Gaver, at Pleiestiftelsen kunde begynde sin Virksomhed med 12 smaa Børn og en kristelig Enke som Husmoder. Her erholde de Smaa legemlig Pleie og Tilsyn, paa samme Tid som Herrens Formaning: «Røgt mine Lam!» altid faar være det største og vigtigste, idet man tidlig søger at føre dem til Jesus, lærer dem at bede og synge hans Pris.

Her havde man imidlertid en Vanskelighed: Mangelen paa enfoldige, letfattelige Børnesange. Man maatte atter ty til Diakonissehusene, der havde rig Erfaring ogsaa i denne Gren av kristelig Kjærlighedsvirksomhed, idet mange hundrede Diakonisser arbeide ved Pleiestiftelser for Smaabørn – Børnekrybber som de kaldes –, Asyler, Redningshjem og Skoler. Fliedners «Liederbuch für Kleinkinderschulen» blev forskrevet, og ved den afdøde Forfatterinde, Præstekonen Hanna Winsnes's velvillige Bistand fik man en norsk Oversættelse i Uddrag af denne i Tyskland saa udbredte Bog. Den udkom i Stavanger under Titel: «Børnesange og Børnelege for Asyler og Familier» og solgtes til Fordel for Stiftelsen. Denne, der var den første Frugt af det lille Diakonisseskrifts Udbredelse, og en Forløber til den egentlige Diakonissegjerning, virker endnu til Velsignelse under Stifterindens tro, moderlige Tilsyn.^[5]

I 1877 utga hun under pseudonymet «R.N.» Lærebog i Sygepleie. Den var kun ment for fagutdannede sykepleiere, og i forordet advarte forfatteren sykesøstrene mot å la pasientene få anledning til å lese i boken. Senere ble utdrag av boken mot hennes vilje publisert som ukebladsbilag.^[2]

I 1882 publiserte Rikke Nissen boken Diakonissehuset i Kristiania. En Oversigt over dets Historie, Indretning og Virksomhed. I likhet med læreboken utga hun den under pseudonymet «R.N.», men hun fikk stiftsprost Julius Bruun til å skrive et forord. Han beretter at han er formann for diakonissehuset, og at bokens forfatterinne ville være anonym, men anså at en fullstendig anonym utgivelse ikke ville være heldig. Boken ble utgitt «til Indtægt for Diakonissehusets Byggefond», og stiftsprost Bruun skriver at han i ett og alt innestår for bokens innhold.^[6]

I 1884 startet Rikke Nissen tidsskriftet Fra Diakonissehuset, for å formidle nyheter og annet fagstoff til diakonissene rundt om i landet. Hun var redaktør for bladet frem til 1891.^[2]

• Børnesange og Børnelege for Asyler og Familier, Stavanger 1867 (utgitt uten angivelse av forfatternavn)^[7]
• Lærebog i Sygepleie for Diakonisser, 1877 (ny utg. med etterord av K. Martinsen, 2000)
• Diakonissehuset i Kristiania. En Oversigt over dets Historie, Indretning og Virksomhed – med forord av stiftsprost Jul. Bruun, forfatternavn på tittelbladet: R.N., 1882^[8]
• Syges Behandling og Pleie, tilligemed Raad i forskjellige Tilfælde, for en Del efter Lærebog i Sygepleie for Diakonisser, bilag til Almuevennen 1883
• Norwegische Bilder aus der Geschichte der weiblichen Diakonie, nebst anderen Liebeswerken, Darmstadt 1886
• Henriette Gislesen und ihre Freunde. Ein Bild aus der norwegischen Kirche, Gottha 1890

• Rikke Nissen, artikkel i Norsk biografisk leksikon