Hartvig Nissen
Ole Hartvig Nissen (1815–1874) var en norsk filolog, skolemann og -reformator. Han grunnla Nissens Pikeskole i 1849.
| Hartvig Nissen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Ole Hartvig Nissen 17. apr. 1815[1][2][3]  Melhus | ||
| Død | 4. feb. 1874[4][2][3] (58 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, filolog, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Johannes Musæus Nissen | ||
| Barn | Per Schjelderup Nissen Henrik Nissen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1874–) (Oslo)[5] | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden | ||
Bakgrunn
redigerHartvig Nissen var sønn av sogneprest Peder Schjelderup Nissen og Bolette Margrethe Musæus. Han tilhørte en familie av dansk opprinnelse, Nissen fra Fredericia; oldefaren Niels Hansen Nissen flyttet fra fødebyen Fredericia i Danmark til Trondheim i Norge, der han ble en velstående kjøpmann. Navnet Nissen er et patronym som betyr «sønn av Nis»; Nis er en variant av Niels som brukes i den sydlige delen av Jylland. Kartografen Per Schjelderup Nissen (1844–1930) og arkitekt Henrik Nissen (1848–1915) var hans sønner.[6]
Karriere
rediger
Nissen grunnla i 1843 sammen med Ole Jacob Broch Nissens Latin- og Realskole i Christiania. Denne skolen ble senere forbilde for omorganiseringen av de høyere skolene i Norge. I 1849 grunnla han Nissens pikeskole på Frogner i Oslo (idag Hartvig Nissens skole). Nissen var første gang ansatt som skolebyråkrat i 1850, før han etter et opphold ble ekspedisjonssjef for skolevesenet fra 1865 til 1872. Som følge av at han viet sin tid til arbeidet i departementet tok han i 1865 J.C. Keyser og Einar Lyche som medbestyrere av Nissens pikeskole, men fortsatt formelt som bestyrer til 1872 da han ble etterfulgt av B.C. Pauss.
I 1873 ble han utnevnt til rektor ved Oslo katedralskole. Nissen hadde stor betydning for utviklingen av norsk skole, og arbeidet blant annet for å redusere latinens plass til fordel for nyere språk.
Nissen ble i 1850 sakkyndig konsulent i skolesaker, som på den tiden lå under Kirkedepartementet. To år senere hadde han fått utvidet sin myndighet, og hadde i realiteten en ekspedisjonssjefs fullmakter. Nissen forlot imidlertid stillingen etter å ha kommet på kant med statsråd Hans Riddervold.
Nissen fortsatte sin reformkamp også etter at han forlot departementet, og utarbeidet «Grundtræk af en plan for Omdannelsen af Almueskolevæsenet paa Landet». Nissen sendte sitt forslag til ny skolelov direkte til Stortinget som alternativ til statsrådens forslag, og det var Nissens forslag som vant frem til slutt.
Nissens pedagogiske intensjon var å forene to ulike dannelsesretninger. Den ene hadde som hovedformål «folkets høyere dannelse», mens den andre satte «landets materielle utvikling» høyest.[7]
Det var etter å ha fremlagt en plan for «høyere skolevæsen», gjennom Morgenbladet at Nissen ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet i 1865. Fra denne posisjon kunne Nissen føre sitt reformarbeid videre, blant annet som formann for kommisjonen som forberedte «loven om den høyere almenskolen» av 1869, og «loven om lærerembedseksamen» fra 1871.
Han tok initiativ til stiftelsen av Selskabet for folkeoplysningens fremme i 1851 og ble selskapets formann.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 642[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hartvig_Nissen_-_skolemann[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ole Hartvig Nissen, Norsk biografisk leksikon ID Hartvig_Nissen_-_1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 643[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Hartvig Nissen» i Store norske leksikon
- ^ De nasjonale strateger, Rune Slagstad, (2001) ISBN 9788253023366
Eksterne lenker
rediger- (en) Ole Hartvig Nissen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons