Hildesheim

Gamlebyen er gjenreist i stor historisk detalj etter at den originale bebyggelsen gikk tapt under andre verdenskrig. Det viktigste av de rekonstruerte byggene er den kunsthistorisk berømte domkirken fra 1079. Sammen med St. Michael-kirken i ottonsk stil er domkirken oppført på UNESCOs verdensarvliste. Gamlebyen er videre kjent for sine utskårne bindingsverkshus. Det mest kjente av disse, Knochenhaueramtshaus, er i dag bymuseum.

Sør for sentrum ligger Hohnensee, et populært badevann med diverse park- og idrettsanlegg omkring.

Industrien i Hildesheim domineres av elektroteknikk, stålverk og støperi. Produksjon av papir og drikkevarer spiller også en rolle. Byen har dessuten mange arbeidsplasser innen logistikk.

En rekke institusjoner på delstatsnivå holder til i Hildesheim. Byen er bispesete og har et rikt kulturliv, blant annet gallerier, museer og teatre. Universitetet har i vintersemesteret 2023/2024 8220 studenter og rundt 900 ansatte. Universitetet profilerer seg som et lærested som integrerer teori og praksis, og det faglige tyngdepunktet ligger på estetiske fag, kultur- og utdanningsvitenskaper, språk og IT, naturvitenskap og økonomi.

Keiser Ludvig 1 den fromme gjorde stedet til bispesete i 815. Under den senere helligkårede biskop Bernward fra 993 økte Hildesheim betraktelig i betydning og fikk markedsrett. Biskopen var riksfyrste fra 1200-tallet til 1803. I 1367 sluttet byen seg til hansaforbundet.

Stridighetene i forbindelse med den såkalte Hildesheim-stiftsfeiden i 1519-1523 og trettiårskrigen 1618-1648 svekket byen. På 1800-tallet ble Hildesheim underlagt Preussen, kongeriket Westfalen, kongeriket Hannover og Preussen igjen.

• Tysklands geografi
• Tysklands historie