Spesidaler var i Danmark-Norge betegnelse for det utmyntede dalerstykke i sølv. Spesidaleren inneholdt normalt mellom 25 og 26 gram sølv. I Norge ble spesidaleren første gang preget i 1628 i Christiania. Fraksjonene halv, kvart og åtendeldel av den hele daleren ble også preget.
Faktaboks
- Uttale
-
spe si daler
- Etymologi
- egentlig riksdaler in specie, ‘i ett stykke’
- Også kjent som
- spesiedaler; speciedaler; species; Spd.
Motsatt av kurantdaleren, som ofte var underlødig skillemynt og man måtte betale oppgjeld (agio), altså mellomlegget mellom den sølvfattige kurantdaleren for den mer verdifulle spesidaleren. I 1794 ble verdiforholdet mellom spesidaler og kurantdaler fastsatt til 5:4.
Spesidaleren ble senere hovedmynten i det norske myntsystem av 1816, og var delt i 5 ort à 24 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1874 tilsvarte en spesidaler fire kroner.
Kommentarer (2)
skrev Lars Roede
Jeg foreslår å skrive speciedaler i stedet for «spesidaler». Første ledd i ordet har alltid vært uttalt med tydelig -ie, ikke som i foreslått uttale. Skrivemåten bør helst være som i all historie, og i hvert fall med -ie og ikke bare med i midtre stavelse.
svarte Knut Hofstad
Redaksjonen får ta stilling til dette, men Språkrådet (ordbøkene) har ført opp "spesidaler", NAOB har ført opp begge med "spesidaler" som oppslagsord.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.