oppfrysing

Oppfrysing er at det øverste jordlaget løfter seg på grunn av at vannet i jorden fryser og utvider det seg i forbindelse med tele. Dette fører til at planterøtter kan slites av eller rives løs, eller at steiner kan løfte seg oppover i jordlagene.

Når vannet i det øvre jordlaget fryser, kan det i jord med stort vanninnhold og god kapillær ledningsevne dannes loddrette iskrystaller (kalles kamis, nåle-is eller pipefrysing). Disse isnålene kan løfte opp overflateskiktet. Etter hvert som telen trenger nedover, kan det under samme forhold dannes mange, tynne issjikt parallelt med overflaten, slik at jordvolumet utvider seg sterkt. Steiner som telen så vidt har fått tak i, kan løftes, og finjord sige innunder dem. På den måten skyves steinene stadig oppover.

I skogbruket er planter i 1–2 årsalderen ofte utsatt for oppfrysing så de løftes opp og dør av mangel på tilgang til væte og næring. Dette gjør at frøsåing av skogstrær ofte er usikker i kystklima og på rålendt jord. Et dekke av bunnvegetasjon motvirker oppfrysing.