mikkelsmesse

I middelalderen knyttet det seg mange forestillinger til Mikael. Han var et overjordisk vesen som hadde stor makt over menneskenes liv og død. Dette er tema for noen strofer i Draumkvedet:

Dæ va sakte såle-Mikkjel

han blæs i luren den lange

å no sko alle synde-sjæline

fram fe domen stande.

Og det var sakte såle-Mikkjel

han vog med skålevigt

så vog han alle syndesjælene

hen til Jesum Krist.

Det var mye redsel knyttet til mikkelsmessenatt. Da skulle alle husdyrene være inne under tak. I Verdal het det at om man gikk ut den natten, skulle man se alt det gale som ville skje det kommende år. Mange steder var det forestillinger om at hvis vinden var ugunstig natten til mikkelsmesse, ville det komme «urnaut» eller «havokser» som spiste opp dyrene eller fôret.

Mikkelsmesse kunne også varsle vinter og snø. I Sør-Norge var det en regel som sa at så mange dager det lå rim på marken før mikkelsmesse, så mange dager skulle det ligge rim på marken etter gauksmesse (1. mai).

I folkelig tradisjon har Mikkelsmesse vært en viktig innhøstingsfest og derfor en av de store merkedagene i året. Til mikkelsmesse skulle sauene være hentet ned fra fjellet og buskap og all avling skulle være i hus. Noen steder var også mikkelsmesse flyttetid for tjenerne.

Vingesymboler av forskjellig slag har en dominerende posisjon blant merkene på primstavene. Vingene viser til at Mikael var en engel. Ofte kombineres vingene med kors. I Bjørgvin bispedømme står skålvekt-symbolet sterkt. Det henspiller på at Mikael skulle veie menneskenes sjeler og avgjøre deres skjebne.

• primstav

• Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981.
• Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir, 2011. ISBN 978-82-519-2564-8
• Dybdahl, Audun: Mikkelsmesse, merkedag med tradisjoner, Adresseavisa, 29.09.2009