Alkalier er basiske hydroksider som er løselige i vann og som nøytraliserer syrer ved å danne salter. Noen eksempler på alkalier er natriumhydroksid (natronlut), med kjemisk formel NaOH, og kaliumhydroksid (kalilut), med kjemisk formel KOH.

Faktaboks

Uttale
alkˈalier
Etymologi
alkali fra arabisk al quali ‘aske’; kaustisk fra gresk kaustikos ‘etsende, brennende’
Også kjent som

sterke baser

Historie og egenskaper

Navnet alkalier ble brukt på natrium- og kaliumkarbonat allerede fra slutten av middelalderen. Navnet kommer av at disse forbindelsene kan fremstilles fra asken av brente plantematerialer. Siden ble alle alkalimetallenes og jordalkalimetallenes hydroksider kalt alkalier.

Natrium- og kaliumhydroksid ble, på grunn av sine sterkt etsende virkninger, kalt etsalkalier (henholdsvis etsnatron og etskali), eller kaustiske alkalier. Felles for alle alkalier er at løst i vann blir løsningen basisk (før kalt alkalisk), det vil si at løsningen får en pH på mellom 7 og 14.

I dag kalles alle disse hydroksidene sterke baser.

Skadelige virkninger

Alkaliene er sterke baser, og de etser seg inn i og lager dype sår i hud og slimhinner. De forhandles på spesielle flasker for å forebygge forveksling. Flaskene skal oppbevares absolutt utilgjengelig for barn. Sterke baser, som for eksempel salmiakk, kan føre til at det dannes arrvev som forsnevrer spiserøret. Dette hindrer maten i å passere.

Har man tatt inn giften gjennom munnen, skal man straks drikke rikelig med vann. Ved etsing i hud og øyne må man skylle med vann, og denne behandlingen skal, hvis det er mulig, fortsette under transporten til sykehus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.