Carl Milles

Carl Milles var en svensk billedhugger. Han studerte o årene 1897–1904 i Paris under inntrykk av Auguste Rodin og Constantin Meunier. Milles slo igjennom i 1902 med sitt utkast til Sten Sture-monumentet i Uppsala (endelig versjon 1925). Han oppholdt seg i 1904–1908 i München og Italia, men vendte hjem og begynte i 1908 å anlegge Millesgården på Lidingö ved Stockholm (museum og skulpturpark, nå statseiendom).

Hans omfattende produksjon rommer fantasifulle dyreskulpturer, friluftsskulpturer som Bågskytten (1919, Stockholm), bronseporter til Uppenbarelseskyrkan i Saltsjöbaden (1912) og fasadeskulptur til Enskilda Banken (1913), portretthoder og offentlige monumenter, blant annet Gustav Vasa i Nordiska Museet (1907 og 1927).

De fleste arbeidene er preget av den dyptgående stilendring som setter inn etter 1910. Inntrykk fra arkaisk gresk, østasiatisk, tidlig romansk og barokk skulptur gikk sammen til en dristig og fantasirik, eklektisk stilsøkende kunst. Som få billedhuggere siden barokken utnyttet Milles vannet som dekorativt element i sine mange fonteneskulpturer, blant annet den voldsomt ekspressive Folkungabrunnen i Linköping (1927), den svære Poseidonfontänen i Göteborg (1927–1930) og Orfeusfontänen (1936) foran Konserthuset i Stockholm. I 1929 slo han seg ned i USA, der han også utførte store monumentaloppdrag, blant annet den omfangsrike Elvenes møte (1940) i St. Louis.

Skulpturen Gud og regnbuen, laget i 1946 som et fredsmonument, skulle opprinnelig plasseres foran FN-bygningen i New York, men ideen ble aldri realisert. I 1995 ble skulpturen oppført på Nacka Strand ved innseilingen til Stockholm. Blant hans siste store arbeider kan nevnes den klassisk-inspirerte Aganippe-fontenen i Metropolitan Museum of Art i New York (1949–1955).

Milles var professor ved Konsthögskolan i 1920–1931 og lærer ved Cranbrook Foundation, USA, i 1931–1945.