Bohus festning ble påbegynt under den norske kongen Håkon 5. Magnusson. Lenger nede i Nordre Älv lå Nyklaborg slott på Ragnhildsholmen. Her bodde på begynnelsen av 1300-tallet den svenske hertug Erik Magnusson, rett vis à vis den norske byen Konghelle. Ved en fredsslutning i 1305 ble Håkon 5. Magnusson tilkjent Nyklaborg, men hertug Erik ville ikke gi opp borgen. Kongen beleiret da slottet, men Erik holdt stand, og i 1308 ga grev Jakob av Halland Håkon det råd å bygge en festning på Bagaholmen. Håkon godtok forslaget og satte Jakob til å bygge en enkel treborg, Bágahús eller Bohus. Snart ble det bygd en ringmur og fire hjørnetårn. Senere ble anlegget utvendig forsterket med stein, trolig en gang før 1319 da det for første gang er belagt som dateringssted for et diplom.
Bohus ble sannsynligvis bygd videre ut i løpet av senmiddelalderen, kanskje allerede under Magnus 7. Eriksson. Under kong Magnus' regjeringstid (1319–1355/1374) var Bohus i perioder et sentrum i kongens norsk-svenske velde.
På 1400-tallet var Bohus blitt Norges sterkeste festning. Den ble beleiret av Christian 2. i 1531 og flere ganger av svenske tropper under Hannibalfeiden i 1645, men forgjeves.
Mot slutten av 1500-tallet begynte byggmester Hans van Steenvinckel å oppføre utskytende forskansninger, såkalte bastioner. Dette arbeidet pågikk nesten helt til 1658. Ved freden i Roskilde i 1658 ble Bohus svensk. Festningen sammen med hele Bohuslen måtte avstås til Sverige etter Danmark-Norges nederlag i Krabbekrigen. Nå ble Bohus grensefestning mellom Sverige og Norge. Under den skånske krig i 1675–1679 ble den beleiret av norske tropper under Ulrik Frederik Gyldenløve, med norske styrker støttet av et dansk hjelpekorps. Deretter ble Bohus ytterligere forsterket og var i 1680–1700 landshøvdingsete. Borgen har til sammen vært beleiret 14 ganger, men alltid forgjeves.
I slutten av 1780-årene hadde festningen mistet sin betydning, og Gustav 3. bestemte at den skulle rives, og den ble endelig nedlagt i 1789 etter en norsk beleiring i 1788.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.