Versj. 17
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 27. mai 2019. Artikkelen endret 2 tegn fra forrige versjon.

Härjedalen er et landskap i Sverige, som ligger sør i landsdelen Norrland mellom Jämtland og Dalarna. Landskapet grenser i vest mot Norge og inngår administrativt i Jämtlands län, men et par ubefolkede områder i sør hører til Älvdalen kommune i Dalarnas län. Härjedalen er 11 954 kvadratkilometer stort og har 9 677 innbyggere (2018).

Härjedalen er Sveriges minst folkerike landskap. Kommunesenteret Sveg i Härjedalen kommune er største tettsted. Härjedalen hørte til Norge fram til det ble avstått til Sverige ved freden i Brömsebro i 1645.

Härjedalen ligger omkring elven Ljusnans øvre løp, og er Sveriges høyest beliggende landskap. Ingen deler ligger lavere enn 350 meter over havet, og mer enn 40 topper når over 1000 meter. I øst danner grunnfjellets bergarter et skogkledd platålandskap, i vest danner fjellkjedens yngre bergarter et mer variert terreng. Høyeste fjell er Helagsfjället (1796 meter over havet) i nordvest. Innsjøen Rogen, i sørlige del av grensetraktene mot Norge, er største innsjø. Store arealer drenerer til Ljusnan. Härjedalen har et tørt innlandsklima, årsnedbør 450–530 millimeter, og lange, kalde vintrer: snøen ligger normalt minst seks måneder. Barskogen går opp til 850–950 meter over havet.

Utflyttingen har i senere år vært større enn innflyttingen, og Härjedalen har et synkende folketall. Bosetningen er begrenset til dalene. Högvålen, 830 meter over havet, er Sveriges høyestliggende grend.

Storparten av befolkningen driver jord- og skogbruk. Gårdene er små, vesentlig basert på husdyrhold, og seterdrift har vært vanlig. Turismen har stor betydning; de viktigste turiststedene er Funäsdalen, Ljungdalen, Tänndalen, Lofsdalen og Vemdalen. Noe industri, blant annet maskinindustri.

Herjedalen kom under både den norske kongen og erkebiskopen i Nidaros i middelalderen, og var en del av Norge frem til 1645.

Herjedalen hørte fram til reformasjonen under Nidaros bispedømme, og fortsatte å ligge under Trondhjems stift så lenge landskapet var norsk. Tingplassen var Sveg, og Herjedalen ble regnet til Frostatingslagen. Fra rundt 1400 ser Herjedalen og Jemtland ut til å ha hatt felles lagmann. Etter Hannibalfeiden ble Herjedalen sammen med Jemtland avstått til Sverige ved freden i Brömsebro i 1645.