The Beatles var et banebrytende, britisk band fra Liverpool som holdt på fra 1960 til 1970. De revolusjonerte popmusikken, de var trendsettere, de oppnådde en enestående berømmelse over hele verden og de påvirket en hel ungdomsgenerasjons smak innen musikk, moter, holdninger og hårfrisyrer. Fra platedebuten høsten 1962 besto de av John Lennon (1940-80) på rytmegitar, Paul McCartney (født 1942) på bass, George Harrison (1943-2001) på sologitar og Ringo Starr (født 1940) på trommer. Alle sang, og Lennon, McCartney og Harrison bidro med nyskapende vokalharmonier. De tre spilte også en rekke instrumenter, og Harrisons bruk av sitar var banebrytende. Lennon/McCartney er en av tidenes fremste låtskriverduoer og skrev nesten alle The Beatles' hits. Også Harrison var en fremragende komponist, mens Starr skrev lite.
De første årene
Forløperen var skifflebandet The Quarrymen, som John Lennon startet i 1957 og Paul McCartney ble medlem av i juli samme år. George Harrison kom med i 1958, men bandet ble oppløst høsten 1959. De tre gitaristene rekrutterte tidlig i 1960 bassisten Stuart Sutcliffe (1940-62), og etter hvert trommeslageren Pete Best (født 1941). Navnet var først Johnny & The Moondogs, så The Silver Beatles og The Beatles. McCartney overtok bassen da Sutcliffe sluttet i 1961. Ringo Starr erstattet Pete Best i august 1962, og The Beatles singledebuterte samme høst med Love Me Do, som nådde Topp 20 i hjemlandet.
Popularitet
The Beatles oppnådde raskt en popularitet verden ikke hadde sett maken til. Singlene deres dominerte salgslistene, og de ble gjenstand for hysteri og persondyrkelse i en slik grad at de sluttet å gi konserter i 1966. Filmene A Hard Day's Night (1964) og Help! (1965) bidro ytterligere til denne populariteten, som ble kalt «Beatlemania». Gruppas manager, Brian Epstein (1934–67), hadde en betydelig andel i suksessen.
Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, da singlen I Want To Hold Your Hand kom på førsteplass på salgslista, og gruppa hadde en opptreden på TV-programmet Ed Sullivan Show som ble sett av 73 millioner mennesker.
Musikalsk utvikling
Fra 1965 endret musikken deres gradvis karakter. Både tekster og melodier, som med få unntak var skrevet av Lennon og McCartney, ble mer komplekse og var ofte tydelig påvirket av blant annet indisk filosofi og musikk. I instrumentering og utnyttelse av studioteknikk innledet de en revolusjon som snudde alle tilvante forestillinger om popmusikk på hodet. Eksempler på dette er albumene Revolver (1966) og, i enda høyere grad, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (1967), som er allment anerkjent som en milepæl i rocken. I desember 1967 var det premiere på TV-filmen Magical Mystery Tour, som ble lunkent mottatt av kritikerne. Musikken ble utgitt på dobbel EP i UK og LP-plate i USA.
Produsenten George Martin hadde også en del av æren for denne musikalske utviklingen. Med sin bakgrunn og kompetanse innen produksjon av klassisk musikk, bidro han til å løfte populærmusikken opp på et mer anerkjent kulturelt nivå. Komponistene Lennon og McCartney ble til tider sidestilt med kjente klassiske komponister. George Martin ble ofte kalt «den femte Beatle», og kanskje jobbet han mer sammen med gruppen under prøving og produksjon enn vi egentlig er klar over.
Selv om John Lennon og Paul McCartney etter en avtale med plateselskapet EMI hadde en felles signatur på alle melodiene, bidro de med hver sine karakteristiske låter. Lennon ble sett på som den mer avantgarde-kunstneriske komponisten, mens McCartney sto frem med de mer melodiøst vakre harmoniene. Denne forskjellen sydde de sammen til noe mange mente var nøkkelen til Beatles' suksess.
«The End»
Mot slutten av 1960-årene ble gruppen sliten av jobbing og uenigheter, og medlemmene var opptatt med prosjekter på hver sin kant. Let it Be (film/plateprosjekt, 1969-70) ble en prøvelse på samarbeid og vennskap. McCartney var vel den som aller mest ville at gruppen skulle overleve problemene, og han maste på Lennon og Harrison for å lage låter til deres siste album Abbey Road (1969). George Martin gikk med å produsere det, under forutsetning av at alle samarbeidsproblemene fra forrige prosjekt ble lagt bort.
Gruppa var nok klar over at dette kunne være deres siste verk, og de la inn årene i 1970 etter å ha utgitt Abbey Road, som med siste melodi The End satte et punktum for en fantastisk karriere. Da hadde de gjennom nesten hele 1960-tallet påvirket en hel ungdomsgenerasjon, ikke bare som musikere, men som kulturelle trendsettere. Deres innflytelse på alt fra hårfrisyre til livsanskuelse kan vanskelig måles, men reaksjonene over hele verden da John Lennon ble myrdet i New York i 1980 var en indikasjon på hvilken stilling de fortsatt hadde hos millioner av mennesker.
Betydning og ettermæle
The Beatles' musikk har blitt oppdaget av nye generasjoner, og ryktene om en gjenforening av gruppen verserte selv etter Lennons død. I 1994 kom McCartney, Harrison og Starr sammen igjen i studio for å spille inn musikk til en fjernsynsserie om The Beatles. Resultatet var to singler basert på Lennon-demoer: Free As A Bird (1995) og Real Love (1996). Arbeidet med TV-serien som ble sendt i 1995, resulterte ellers i flere utgivelser av tidligere upublisert materiale, på albumene Anthology I (1995), II og III (begge 1996). Dessuten ble det i 1994 utgitt en dobbel CD med innspillinger The Beatles gjorde for BBC i 1963–64: Live At The BBC. Oppfølgeren kom i 2013: On Air - The Beatles At The BBC Volume 2.
Singlesamlingen 1 fra 2000 er en av tidenes mest solgte samleplater. George Harrison døde i 2001. En ny miks av The Beatles' siste album kom ut i 2003 på Let It Be...Naked. Og i anledning premieren på sirkusforestillingen Love i Las Vegas ble det utgitt et album der alternative opptak av en rekke Beatles-låter var mikset sammen.
Britiske originalalbum
| Tittel | År |
|---|---|
| Please Please Me | 1963 |
| With The Beatles | 1963 |
| A Hard Day's Night | 1964 |
| Beatles For Sale | 1964 |
| Help! | 1965 |
| Rubber Soul | 1965 |
| Revolver | 1966 |
| Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band | 1967 |
| The Beatles (alias White Album) | 1968 |
| Yellow Submarine (SOUNDTRACK) | 1969 |
| Abbey Road | 1969 |
| Let It Be | 1970 |
Singler
The Beatles ga ut 22 britiske singler
- Love Me Do i 1962
- Please Please Me i 1963
- From Me To You i 1963
- She Loves You i 1963
- I Want To Hold Your Hand i 1963
- Can't Buy Me Love i 1964
- A Hard Day's Night i 1964
- I Feel Fine i 1964
- Ticket to Ride i 1965
- Help! i 1965
- Day Tripper/We Can Work It Out i 1965
- Paperback Writer i 1966
- Yellow Submarine/Eleanor Rigby i 1966
- Penny Lane/Strawberry Fields Forever i 1967
- All You Need Is Love i 1967
- Hello Goodbye i 1967
- Lady Madonna i 1968
- Hey Jude i 1968
- Get Back i 1969
- The Ballad of John and Yoko i 1969
- Something/Come Together i 1969
- Let It Be i 1970
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Davies, Hunter: The Beatles, [new ed.], 2002
- Jørgensen, Karsten & Dan Schiødt: Let it be : The Beatles fra starten til i dag, [ny udg.], 1995, isbn 87-7378-136-3
- Lewisohn, Mark: The complete Beatles chronicle, 1992, isbn 1855100215
- McKinney, Devin: Magic circles : the Beatles in dream and history, 2003, isbn 0-674-01202-x
- Neises, Charles P., red.: The Beatles reader : a selection of contemporary views, news & reviews [...], 1984, isbn 0-87650-170-6
- Ose, Bård: Beatles hele livet, 2. utg., 2007, isbn 978-82-419-0491-2
- The Beatles-antologien, overs. av Kyrre Haugen Bakke m.fl., 2000, isbn 82-02-20257-4