Härjedalen er et landskap i Sverige, som ligger sør i landsdelen Norrland mellom Jämtland og Dalarna. Landskapet grenser i vest mot Norge og inngår administrativt i Jämtlands län, men et par ubefolkede områder i sør hører til Älvdalen kommune i Dalarnas län. Härjedalen er 11 954 kvadratkilometer stort og har 9 700 innbyggere (2022). Härjedalen er Sveriges minst folkerike landskap.
Härjedalen utgjør én kommune, tilhørende Jämtlands län. Arealet er 11 405 kvadratkilometer med 10 200 innbyggere (2021). Administrasjonssenter er Sveg. Kommunen er i hovedsak sammenfallende med landskapet Härjedalen, men strekker seg ikke så langt nord, heller lenger øst.
Natur
Härjedalen ligger omkring elven Ljusnans øvre løp, og er Sveriges høyest beliggende landskap. Ingen deler ligger lavere enn 350 meter over havet, og mer enn 40 topper når over 1000 meter. I øst danner grunnfjellets bergarter et skogkledd platålandskap, i vest danner fjellkjedens yngre bergarter et mer variert terreng. Høyeste fjell er Helagsfjället (1796 meter over havet) i nordvest. Innsjøen Rogen, i sørlige del av grensetraktene mot Norge, er største innsjø. Store arealer drenerer til Ljusnan. Härjedalen har et tørt innlandsklima, årsnedbør 450–530 millimeter, og lange, kalde vintre; snøen ligger normalt minst seks måneder. Barskogen går opp til 850–950 meter over havet.
Befolkning
Utflyttingen har i senere år vært større enn innflyttingen, og Härjedalen har et synkende folketall. Bosetningen er begrenset til dalene. Högvålen, 830 meter over havet, er Sveriges høyestliggende grend.
Språk
Härjedalsk regnes av mange som en norsk dialekt, da likhetene med dialekten i tilstøtende områder på norsk side er påtakelige, ikke minst i tonefallet.
Næringsliv
Storparten av befolkningen driver jord- og skogbruk. Gårdene er små, vesentlig basert på husdyrhold. Seterdrift har vært vanlig. Turismen har stor betydning; de viktigste turiststedene er Funäsdalen, Ljungdalen, Tänndalen, Lofsdalen og Vemdalen. Det finnes noe industri, blant annet maskinindustri.
Historie
Herjedalen kom under både den norske kongen og erkebiskopen i Nidaros i middelalderen, og var en del av Norge frem til 1645.
Herjedalen hørte fram til reformasjonen under Nidaros bispedømme, og fortsatte å ligge under Trondhjems stift så lenge landskapet var norsk. Tingplassen var Sveg, og Herjedalen ble regnet til Frostatingslagen. Fra rundt 1400 ser Herjedalen og Jemtland ut til å ha hatt felles lagmann. Etter Hannibalfeiden ble Herjedalen sammen med Jemtland avstått til Sverige ved freden i Brömsebro i 1645.
Navnet
Härjedalen har sitt navn etter Härjån, som kommer fra fjelltraktene mot Idre, renner gjennom Lillhärdal og sammen med Ljusnan ved Sveg.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Ahnlund, Nils m.fl. (1945–1990). Jämtlands och Härjedalens historia. Stockholm: Norstedt.
- Bergström, Erik J. m.fl. (1990). Härjedalen: natur och kulturhistoria. Östersund : Jämtlands läns museum.
- Egervärn, Erik Arthur & Frans Järnankar (1993). Jämtlands och Härjedalens historia. Hjo: Sandtorp Consult.