Versj. 24
Denne versjonen ble publisert av Ida Scott 4. februar 2020. Artikkelen endret 136 tegn fra forrige versjon.

Åmot, kommune i Innlandet fylke, i Sør-Østerdal. Åmot kommune omfatter Glommas dalføre fra Rustad, 2 mil nord for Elverum, og om lag 25 kilometer nordover til grensen mot Stor-Elvdal, videre sideelva Renas dalføre til Storsjøen og store deler av Osavassdraget. Mot vest når Åmot opp på Hedmarksvidda.

Mellom hoveddalene finnes store skogstrekninger 500–900 meter over havet, med enkelte topper over skoggrensen, høyest når Gråfjellet (1009 meter over havet). Berggrunnen i Åmot består av grunnfjell i sørøst og langs østsiden av Rena. I resten av Åmot er grunnfjellet dekket av sparagmitt, med striper av kambrosilur langs kantene.

Folketallet i kommunen steg fram til 1960, da folketallet nådde opp i vel 5500. Siden er det gått tilbake, blant annet på grunn av mekaniseringen i skogbruket. Tilbakegangen stanset opp i 1990-årene etter etableringen av Rena leir. I tiårsperioden 2009–2019 økte folketallet med 3,0 prosent, mot 3,2 prosent i fylket som helhet. Det meste av bebyggelsen ligger langs de tre største elvene. Tettstedet og administrasjonssenteret Rena ligger der elva Rena renner ut i Glomma.

Forsvaret er med sine 2000 ansatte knyttet til Rena leir, hvorav 400 er bosatt i Åmot, kommunens største virksomhet. Til sammen omfatter Rena Leir, Rødsmoen nærøvingsfelt og Regionfelt Østlandet om lag en femdel av kommunens areal.

Åmot er en av fylkets største skogbrukskommuner med en årlig avvirkning på 198 200 kubikkmeter (2004), mest gran som skurtømmer og massevirke. Rena har helt til de senere år hatt preg av ensidig industristed, med Rena Kartonfabrik som hjørnesteinsbedrift (nedlagt 1998). Industrien domineres av trevare- og møbelindustri, samt næringsmiddelindustri. Jordbruket er relativt beskjedent. Halvparten av arealet nyttes til korn, og ellers holdes en del storfe og sau.

Åmot er den nest største kraftkommune i Hedmark, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 474 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 41 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Osa kraftverk (i drift fra 1981) og Løpet kraftverk (1971).

Langs Glåma gjennom Åmot går Rørosbanen og riksvei 3. Fra Rena tar fylkesvei 215 av østover langs elvene Rena og Søndre Osa via Nordre Osen til Jordet i Trysil, med veiforbindelse videre til Femundsmarka og Sverige. Det er også fylkesveiforbindelse nordover langs Renavassdraget til Rendalen og Nord-Østerdal. Det er en del turisttrafikk på disse veiene, og flere turistanlegg i Rena og ellers i Åmot.

På Rena ligger Høgskolen i Hedmark med avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk. I Åmot ligger militærleiren Rena leir (opprettet 1997) med blant annet standkvarter for Østerdal garnison.

Nær Rena ligger Renabakkene, et av landets største hoppbakkeanlegg. Norges luftsportsforbunds riksanlegg for fallskjermhopping på Østre Æra.

Åmot hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Sør-Østerdal regionråd sammen med Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal og Trysil.

Åmot kommune tilsvarer de tre sokna Deset, Nordre Osen og Åmot i Sør-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Åmot til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Åmot kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Rena: Vestre Åbu, Åsta, Øvre Åsbygda, Korperud, Bekkelaget, Tallmoen, Rogstadmoen, Arnestad, Grinihagen, Søndre Kirkeberget, Rena, Nordre Kirkeberget, Lappland, Hovdmoen
  • Deset: Østre Åbu, Pilgrimen, Haugedalen, Kilde, Øgle-Viken, Blikkberget, Ulvåa, Rød, Deset, Løsset
  • Nordre Osen: Valmen, Slemdalen, Osdalen, Vika, Osnesset

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har tre opprette gull økser, 2–1, mot en grønn bakgrunn; symboliserer skogdrift.

Navnet kommer av norrønt ámot, ‘sted der elver møtes’: Rena og Glåma.

  • Granlund, Thorbjørn: Osen bygdebok, 2007, isbn 978-82-303-0894-3, Finn boken
  • Lillevold, Eyvind: Åmot bygdebok, 1967–73, 3 b., Finn boken