leie

leie n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. der hvor noe ligger

   Elva bytter ikke leie.

2. det man ligger på

   Sauen lå på et leie av halm.

3. (i sammensetninger) det å ligge

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
leie	leiet	leier	leiene	(bokmål/riksmål)
leie	leiet	leier	leia	(bokmål)
eit leie	leiet	leie	leia	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

• seng (det man ligger på)

• elveleie
• fergeleie
• samleie
• sykeleie

leie m (bokmål), c (riksmål)

1. det å disponere noe mot betaling

   Hotellet tok seg godt betalt for leie av parkeringsplass.

2. beløpet man betaler for å leie noe

   Vi betaler 8000 i leie.

• leige (nynorsk)

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
leie	leia	leier	leiene	(bokmål)
leie	leien	leier	leiene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

• fremleie / framleie

leie (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. føre noen med seg ved å holde dem med hånden
2. føre med seg et dyr ved å holde lede det med lenke eller tau

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å leie	leier	leide	har leid	lei	leiende	leies	(bokmål/riksmål)
å leie, leia	leiar	leia	har leia	lei, leie, leia	leiande	leiast	(nynorsk)
å leie	leier	leidde	har leidd	lei, leie	leiande	leiast	(nynorsk)
å leie	leier	leidde	har leitt	lei, leie	leiande	leiast	(nynorsk)

• holde hender

leie (bokmål/riksmål)

1. disponere noe mot betaling

   Vi leide en leilighet midt i byen.

• leige (nynorsk)

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å leie	leier	leide	har leid	lei	leiende	leies	(bokmål/riksmål)

leie (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av lei
2. bøyningsform av lei