Den norske Handelsbank
Den norske Handelsbank var en bank med hovedkontor i Trondhjem fra 1917 til 1924.
Banken hadde sin opprinnelse i Detaillistforeningens Sparebank, som ble opprettet i Trondhjem i 1863 og skiftet navn til Trondhjems Handelsbank i 1875. I 1917 ble Privatbanken for Norge (opprettet i 1916) i Christiania og Trondhjems Handelsbank slått sammen til Den norske Handelsbank, som fikk hovedkontor i Søndre gate 15 i Trondhjem. I de påfølgende årene ble Kristiansunds Handels- og Landmandsbank, Bergens Handelsbank og Søndenfjeldske Privatbank i Kristiansand oppkjøpt.
Den økonomiske krisen i 1920-årene rammet banken hardt, og i 1923 fikk den et innskudd på 25 millioner kroner fra Abraham Berges regjering, uten at Stortinget var orientert. Året etter bevilget Stortinget 15 millioner kroner, fortsatt uvitende om fjorårets innskudd, og dette ledet an til riksrettssaken mot statsminister Abraham Berge og de øvrige regjeringsmedlemmene i 1926. De ble alle frikjent i 1927 (under dissens) ut fra at de hadde handlet i beste mening. Til tross for innskuddene måtte banken allikevel settes under offentlig administrasjon i 1924, og den innstilte snart sin virksomhet. Forretningsbanken overtok Den norske Handelsbanks lokaler i 1929.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bratberg, Terje og Arntzen, Jon Gunnar (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 397.
- Petersen, Kaare (1982). Bankkriser og valuta-uro. Forretningsbankenes historie i mellomkrigsårene. Oslo: Hjemmet-Fagpresseforlaget. s. 33–48.
- Søberg, Morten (23. august 2013). «Bankkriser og politikk». Dag og Tid.
- Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Dokumentasjonshefter I–VI. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927.