Hopp til innhold

Toshiro Mifune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Toshirō Mifune»)
Toshiro Mifune
Født1. apr. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Qingdao (Shantung, Republikken Kina)[5][6]
Død24. des. 1997[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Tokyo[7]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmprodusent, filmskuespiller, filmregissør, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleSachiko Yoshimine
Partner(e)Mika Kitagawa
BarnShirō Mifune
Mika Mifune
NasjonalitetJapan
GravlagtKawasaki
Utmerkelser
11 oppføringer
Æresmedalje med lilla bånd (1986)
Blue Ribbon Awards for Best Actor (1952)
Blue Ribbon Awards for Best Actor (1962) (for verk: Livvakten)
Blue Ribbon Awards for Best Actor (1966) (for verk: Rødskjegg)
Blue Ribbon Awards for Best Supporting Actor (1988)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Golden Arrow Award
Volpi-pokalen for beste mannlige filmrolle (1961) (for verk: Livvakten)
Volpi-pokalen for beste mannlige filmrolle (1965) (for verk: Rødskjegg)
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Mainichi Film Award for Best Actor
Aktive år19481995
Nettstedhttp://www.mifuneproductions.co.jp/
IMDbIMDb
Signatur
Toshiro Mifunes signatur

Toshiro Mifune (1920–1997) var en japansk skuespiller som særlig huskes fra den japanske filmen De syv samuraier. Han oppnådde internasjonal berømmelse.

Mifune filmdebuterte 1947 i Ginrei no hate (Snow Trail). Fra 1948 medvirket han i en rekke av filmene til den kjente japanske filmregissøren Akira Kurosawa, blant dem Rashomon (1950), De syv samuraier (1954), Livvakten (1961) og Sanjuro (1962). Senere filmer inkluderer blant annet Duell i Stillehavet (1968), Rød sol (1971), Unnskyld, hvor er Hollywood? (1979), Samuraisverdet (1981) og Shadow of the Wolf (1992). Han hadde også en sentral rolle i den japansk-amerikanske tv-serien Shogun fra 1980.

Mifune beskrives som en kraftfull og svært fysisk skuespiller med en bemerkelsesverdig evne til å bruke hele kroppen ekspressivt i rolletolkningen. Han hadde en sjelden autoritet på lerretet og en spennvidde fra psykologisk intensitet og fysisk voldsomhet til ironi og robust komikk.

Han var sønn av japanske kristne misjonærer bosatt i Kina, først i Qingdao, men for det meste i Darien, og var 25 år da han for første gang kom til Japan. Under andre verdenskrig hadde han vært fotograf i hæren, så han syntes det var logisk å søke jobb som assisterende fotograf hos Toho Studios. Ryktene sier at han ble sendt av gårde til feil område i filmstudioet og ved en feiltagelse havnet på en scene der en talentjakt for nye unge skuespillere pågikk. Han var dog overhodet ikke interessert i å bli skuespiller, men regissøren Kajiro Yamamoto så noe hos ham og klarte å overtale ham til å gjøre et forsøk.

I 1992 begynte hans helse å skrante. I 1995 medvirket han i sin siste film. Samme år ble han diagnostisert med sykdommen bukspyttkjertelkreft. Etter dette begynte hans fysiske og psykiske helse for alvor å avta. Han døde 1997 i Tokyo, etter svikt i flere organer. Mifune ble 77 år.[8]

I 2016 fikk han en stjerne på Hollywood Walk of Fame.[9]

Filmografi i utvalg

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Toshiro Mifune», besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016584, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40611, oppført som Mifune Toshiro[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042413[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мифунэ Тосиро, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Staff, Variety; Staff, Variety (28. desember 1997). «Toshiro Mifune dead at 77». Variety (på engelsk). Besøkt 25. august 2021. 
  9. ^ hermesauto (15. november 2016). «Japanese samurai actor Toshiro Mifune gets Walk of Fame star decades after his death». The Straits Times (på engelsk). Besøkt 25. august 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]