Steinsetting
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
.jpg)
Steinsetting, eller steinsetning, er en samlebetegnelse for forhistoriske monumenter bestående av reiste steiner som danner sirkulære, firkantede eller ovale kretser. Enkelte kan også være skipsformet. Steinsettingen kan gjerne ha store kantsteiner i form av bautasteiner og de rektangulære settingene har gjerne store hjørnesteiner. De som er formet som et skip har gjerne en stor stein i endene, i baug og akter, og mindre i økende grad mellom disse. Eksempler på dette finnes på Gotland og i Elgesem i Vestfold.[1]
Steinsettingene finnes over hele Europa hvor de som regel dateres til steinalderen eller bronsealderen. I Norge kan dateres de vanligvis til eldre jernalder. De er svært vanlige i Sverige. De fleste av Sveriges steinsettinger finner man i Jönköpings län og Skaraborgs län, men de forekommer også på Öland, Gotland samt i Mälardalen. Arkeologiske undersøkelser har vist at monumentene ofte markerer graver. Steinsettinger kan være over 30 meter i diameter og skipssettingene kan være opp til 45 meter lange, eksempelvis Elgesem.[1]
En annen benevnelse på de sirkulære steinsettingene er «dommerringer» eller «tingsteiner» (svensk: domarring). Steinene i disse er oftest odde i antall, hvor sju eller ni steiner er det vanligste. Navnet kommer fra en feilaktig oppfatning fra historisk tid om at steinsettingene var brukt som tingplasser, at det skulle være sete for dommerne i det lokale tinget; at de enkelte steinene var sete for den enkelte dommer. Det finnes ingen belegg for denne påstanden. Tvert imot er det vist til at steinsettingene på Hunn i Borge teller i alt tjue steinsettinger liggende tett i tett. Så mange «tingplasser» liggende så kloss opp i hverandre demonstrerer at tolkningen faller på sin egen urimelighet. Gjengs tolkning i dag er at steinsetningene helt enkelt er gravanlegg, og at de ofte inneholder relativt sparsomt utstyrte branngraver. Sekundærgraver kan ha tilkommet i ettertid.