Nedenes: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Nedenes''' er i dag et sted i [[Arendal]] kommune. Før 1992 hørte Nedenesområdet til [[Øyestad]] kommune. Opprinnelig er navnet et gårdsnavn. Nedenes er i dag et urbanisert jordbruksområde; områder med dyrket mark, iblandet boligfelter, næringsarealer og kommunikasjonsarealer. [[Fylkesvei 420]] og [[Europavei 18 (Norge)|E18]] går over Nedenes og tangerer i et [[planskilt kryss]]. <ref>[https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=12&lat=6492108.56&lon=132346.76&markerLat=6493219.775187008&markerLon=131416.15548617617&p=searchOptionsPanel&sok=Fogdemyra norgeskart.no]</ref> |
'''Nedenes''' er i dag et sted i [[Arendal]] kommune. Før 1992 hørte Nedenesområdet til [[Øyestad]] kommune. Opprinnelig er navnet et gårdsnavn. Nedenes er i dag et urbanisert jordbruksområde; områder med dyrket mark, iblandet boligfelter, næringsarealer og kommunikasjonsarealer. [[Fylkesvei 420]] og [[Europavei 18 (Norge)|E18]] går over Nedenes og tangerer i et [[planskilt kryss]]. <ref>[https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=12&lat=6492108.56&lon=132346.76&markerLat=6493219.775187008&markerLon=131416.15548617617&p=searchOptionsPanel&sok=Fogdemyra norgeskart.no]</ref> |
||
Nedenesområdet er avgrenset mot nord og øst av [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] og Nidelvas søndre utløp som var farbart for mindre fartøyer opp til Helle. Dette området har vært interessant for næringsutvikling. Her lå [[bomstasjon]] for sortering av tømmer som ble fløtet i [[Arendalsvassdraget]]. Restene av anlegget er i dag [[Bomsholmen fløtningsmuseum]]. På Skarpnes lå [[Skarpnes teglverk]], som produserte murstein og taktegl. Nær elva lå også båtbyggerier. |
Nedenesområdet er avgrenset mot nord og øst av [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] og Nidelvas søndre utløp som var farbart for mindre fartøyer opp til Helle. Dette området har vært interessant for næringsutvikling. Her lå [[bomstasjon]] for sortering av tømmer som ble fløtet i [[Arendalsvassdraget]]. Restene av anlegget er i dag [[Bomsholmen fløtningsmuseum]]. På Skarpnes lå [[Skarpnes teglverk]], som produserte murstein og taktegl. Nær elva lå også båtbyggerier. |
||
Gården Nedenes kalles også [[Nedenes kongsgård]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Øyestad - Hiis historie | utgivelsessted = [Arendal] | forlag = Forlaget Nytt og gammelt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102348002 | side = 77}}</ref> Dette var Øyestads administrasjonssted. Her var det tingsted og rettersted. Fogden [[Erik Munk]] er den mest kjente beboeren på kongsgården. Nedenes var embetsgård til 1640. I 1701 var den sorenskrivergård. I 1724 ble den frasolgt kronen. <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Gamle gårder i Øyestad | utgivelsessted = [Bjorbekk] | forlag = Laget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748102 | side = 87 -109}}</ref> |
Gården Nedenes kalles også [[Nedenes kongsgård]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Øyestad - Hiis historie | utgivelsessted = [Arendal] | forlag = Forlaget Nytt og gammelt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102348002 | side = 77}}</ref> Dette var Øyestads administrasjonssted. Her var det tingsted og rettersted. Fogden [[Erik Munk]] er den mest kjente beboeren på kongsgården. Nedenes var embetsgård til 1640. I 1701 var den sorenskrivergård. I 1724 ble den frasolgt kronen. <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Gamle gårder i Øyestad | utgivelsessted = [Bjorbekk] | forlag = Laget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748102 | side = 87 -109}}</ref> |
||
Sideversjonen fra 26. des. 2024 kl. 18:00
Nedenes er i dag et sted i Arendal kommune. Før 1992 hørte Nedenesområdet til Øyestad kommune. Opprinnelig er navnet et gårdsnavn. Nedenes er i dag et urbanisert jordbruksområde; områder med dyrket mark, iblandet boligfelter, næringsarealer og kommunikasjonsarealer. Fylkesvei 420 og E18 går over Nedenes og tangerer i et planskilt kryss. [1]
Nedenesområdet er avgrenset mot nord og øst av Nidelva og Nidelvas søndre utløp som var farbart for mindre fartøyer opp til Helle. Dette området har vært interessant for næringsutvikling. Her lå bomstasjon for sortering av tømmer som ble fløtet i Arendalsvassdraget. Restene av anlegget er i dag Bomsholmen fløtningsmuseum. På Skarpnes lå Skarpnes teglverk, som produserte murstein og taktegl.[2] Nær elva lå også båtbyggerier.
Gården Nedenes kalles også Nedenes kongsgård.[3] Dette var Øyestads administrasjonssted. Her var det tingsted og rettersted. Fogden Erik Munk er den mest kjente beboeren på kongsgården. Nedenes var embetsgård til 1640. I 1701 var den sorenskrivergård. I 1724 ble den frasolgt kronen. [4]
Engene kirke ligger på Nedenes. Det er barne og ungdomsskole på Nedenes.
Len, amt og fylke
Nedenes len var på 1600-tallet et såkalt smålen innen Agdesiden hovedlen sammen med Råbyggelaget og Mandal og Lister. I forbindelse med overgangen fra lensstyre til amtsstyre ble len erstattet med amt i 1662. 6. mai 1682 ble stiftamtmannen i Kristiansand også amtmann i Nedenes. På denne tiden hørte også Bamble fogderi sammen med Nedenes, men dette området ble senere tilbakeført til Bratsberg.[5]
Nedenes og Råbyggelaget ble på nytt eget amt fra 22. mai 1815 i hht. Kongelig resolusjon av 16. mars 1815. Senere, sannsynligvis i andre halvpart av 1800-tallet, ble navnet endret til Nedenes amt. 1. januar 1919 ble Nedenes amt til Aust-Agder fylke.
Referanser
- ^ norgeskart.no
- ^ Hilsen fra Øyestad. Nedenes. 1980.
- ^ Øyestad - Hiis historie. [Arendal]: Forlaget Nytt og gammelt. 1983. s. 77.
- ^ Gamle gårder i Øyestad. [Bjorbekk]: Laget. 1982. s. 87 -109.
- ^ Agerholt, Johan (1926). Nedenes len i det 17de hundreaaret. Arendal.