Wessel Freytag von Loringhoven: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 16: | Linje 16: | ||
== Bakgrunn == |
== Bakgrunn == |
||
Wessel Freytag von Loringhoven ble født {{JULGREGDATO|22|11|1899|Lenke="sann"}} i |
Wessel Freytag von Loringhoven ble født {{JULGREGDATO|22|11|1899|Lenke="sann"}} i , [[Kurland]] som da inngikk i [[Det russiske keiserdømmet|Det russiske keiserriket]] (nå i [[Latvia]]). Han hadde adelstittelen [[friherre]] og faren var [[baronett]] Reinhard Ernst Heinrich Freytag von Loringhoven og moren het Elisabeth.<ref name=":1">Von Meding, D. (1997). ''Courageous hearts: women and the anti-Hitler plot of 1944''. Berghahn Books.</ref> var av gammel [[Baltiske tyskere|tysk baltisk]] [[adel]]ig familie Bakgrunnen var utvandring fra [[Westfalen]] på [[1400-tallet]]. Han var fetter av [[Bernd Freytag von Loringhoven|Bernd Freytag baron von Loringhoven]]. Han vokste opp i dagens [[Latvia]] og da landet ble selvstendig i [[1918]], ble han offiser i den latviske hæren. I [[1922]] dro han til [[Tyskland]] for å gå inn i den tyske hæren under [[Weimar-republikken]]. Slik oppnådde han tysk statsborgerskap. |
||
Loringhoven tjenestegjorde i et preussisk kavaleriregiment og senere i etterretningsavdeling 44. Han ble i 1940 forfremmet til major med tjeneste i generalstaben i det 11. armekorps. Han ble forfremmet til oberst i 1943.<ref name=":1" /> |
Loringhoven tjenestegjorde i et preussisk kavaleriregiment og senere i etterretningsavdeling 44. Han ble i 1940 forfremmet til major med tjeneste i generalstaben i det 11. armekorps. Han ble forfremmet til oberst i 1943.<ref name=":1" /> |
Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 21:48
Wessel Freytag von Loringhoven | |||
---|---|---|---|
Født | 22. nov. 1899 Kurland | ||
Død | 26. juli 1944 (44 år) Mamerki Hengning | ||
Beskjeftigelse | Militært personell, offiser, motstandskjemper, soldat | ||
Ektefelle | Elisabeth Baronin von Freytag von Loringhoven[1] | ||
Far | Reinhard Ernst Baron Freytag von Loringhoven | ||
Mor | Elsbeth Agnes Luise Freytag von Loringhoven | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket Weimarrepublikken Det tyske keiserrike | ||
Medlem av | Motstandsbevegelsen i Nazi-Tyskland[1] | ||
Troskap | Latvia 1919–1922 Weimarrepublikken til 1933 Tyskland 1933–1944 | ||
Våpenart | Wehrmacht,[2] Reichswehr[2] | ||
Tjenestetid | 1922–1944 | ||
Militær grad | Oberst,[2] løytnant (1925)[2] | ||
Enhet | Latviske hæren Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Våpenskjold | |||
Wessel Freytag von Loringhoven (født 10. novemberjul./ 22. november 1899greg. i Kurland i dagens Latvia, død 26. juli 1944 i Øst-Preussen) var en latvisksfødt tysk offiser i Wehrmacht under andre verdenskrig. Han var oberst i generalstaben og fra juni 1944 avdelingsjef i Hærens generalstab. Han deltok i motstanden mot Hitler og var en venn av Claus Schenk greve von Stauffenberg, en av de mest sentrale i den militære motstanden.[3] Han deltok i 20. juli-attentatet og begikk selvmord fremfor å bli tatt.[3] Han tok sitt eget liv 26. juli 1944 i Mauerweld, Øst-Preussen og ble posthumt dimittert 4. august 1944.[4][5]
Bakgrunn
Wessel Freytag von Loringhoven ble født 10. novemberjul./ 22. november 1899greg. i Groß Born, Kurland som da inngikk i Det russiske keiserriket (nå i Latvia). Han hadde adelstittelen friherre og faren var baronett Reinhard Ernst Heinrich Freytag von Loringhoven og moren het Elisabeth.[4][6] var av gammel tysk baltisk adelig familie Bakgrunnen var utvandring fra Westfalen på 1400-tallet. Han var fetter av Bernd Freytag baron von Loringhoven. Han vokste opp i dagens Latvia og da landet ble selvstendig i 1918, ble han offiser i den latviske hæren. I 1922 dro han til Tyskland for å gå inn i den tyske hæren under Weimar-republikken. Slik oppnådde han tysk statsborgerskap.
Loringhoven tjenestegjorde i et preussisk kavaleriregiment og senere i etterretningsavdeling 44. Han ble i 1940 forfremmet til major med tjeneste i generalstaben i det 11. armekorps. Han ble forfremmet til oberst i 1943.[4]
Nazismen og andre verdenskrig
Han sympatiserte opprinnelig med deler av den nasjonalsosialistiske bevegelsen, men endret standpunkt etter De lange knivers natt. Etter å ha deltatt i Felttoget i Polen i 1939 og operasjon Weserübung, opplevde han den brutale krigen på Østfronten, og ble aktiv i den konservative motstanden mot Hitler og hans regime.
I 1943 ble Loringhoven knyttet til den tyske overkommandoen, dels ved hjelp av admiral Wilhelm Canaris, et annet medlem i motstandsgruppen mot det nasjonalsosialistiske regimet.
20. juli attentatet
I sin stilling fikk Loringhoven anledning til å sikre seg ikke-registret engelsk sprengstoff, og dette ble benyttet under 20. juli-attentatet mot Hitler.[3] Ernst Kaltenbrunners nitide undersøkelser fant forbindelsen til Loringhoven, og med sitt kjennskap til de forhørsmetoder han ville bli utsatt for, begikk han selvmord rett før han ble arrestert. Hans kone ble holdt fengslet sammen med andre slektninger og barna utplassert andre steder i Tyskland fram til slutten på krigen i mai 1945. Hans fetter Bernd Freytag von Loringhoven ble beskyttet av sin sjef Heinz Guderian, mens fetteren Hanns Freytag von Loringhoven ble arrestert av gestapo.[5]
Referanser
- ^ a b Deutsche Biographie, Deutsche Biographie-ID 1024679128, besøkt 12. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d (på de, en) Deutsche Biographie, Bayerische Staatsbibliothek, Deutsche Biographie-ID 1024679128, Wikidata Q1202222, https://www.deutsche-biographie.de/
- ^ a b c Mommsen, Hans (1983). Tysk motstand 1933-1945. Stuttgart: Institut für Auslandsbeziehungen.
- ^ a b c Von Meding, D. (1997). Courageous hearts: women and the anti-Hitler plot of 1944. Berghahn Books.
- ^ a b Loeffel, R. (2012). Family Punishment in Nazi Germany: Sippenhaft, Terror and Myth. Springer.
- ^ Gregory, D. A. (2018). After Valkyrie: Military and Civilian Consequences of the Attempt to Assassinate Hitler. McFarland.
Eksterne lenker
- Fødsler i 1899
- Dødsfall i 1944
- Personer fra Daugavpils fylke
- Tysk-baltere
- Tyskere fra første verdenskrig
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Militære opposisjonelle under det tredje rike
- Medlemmer av frikorps
- Deltakere i 20. juli-attentatet
- Adelige tyskere
- Tyske arméoffiserer
- Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)