Hopp til innhold

Wessel Freytag von Loringhoven: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
m == Referanser == <references />
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=23. mai 2023}}
{{Infoboks militær person
{{Infoboks militær person
| navn = Wessel Freytag von Loringhoven
| navn = Wessel Freytag von Loringhoven
Linje 14: Linje 13:
| senere =
| senere =
}}
}}
'''Wessel Freytag [[friherre]] von Loringhoven''' (født {{JULGREGDATO|22|11|1899|Lenke="sann"}} i [[Kurland]] i dagens [[Latvia]], død [[26. juli]] [[1944]] i [[Øst-Preussen]]) var en [[Baltiske tyskere|tysk baltisk]] [[oberst]] i [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]]. Han deltok i motstanden mot Hitler og var en venn av [[Claus von Stauffenberg|Claus Schenk greve von Stauffenberg]], en av de mest sentrale i den militære motstanden. Han deltok i det mislykkede [[20. juli-attentatet]] og valgte å begå selvmord fremfor å bli tatt.
'''Wessel Freytag [[friherre]] von Loringhoven''' (født {{JULGREGDATO|22|11|1899|Lenke="sann"}} i [[Kurland]] i dagens [[Latvia]], død [[26. juli]] [[1944]] i [[Øst-Preussen]]) var en tysk i [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]]. Han deltok i motstanden mot Hitler og var en venn av [[Claus von Stauffenberg|Claus Schenk greve von Stauffenberg]], en av de mest sentrale i den militære motstanden. Han deltok i [[20. juli-attentatet]] og selvmord fremfor å bli tatt.


== Bakgrunn ==
Loringhoven var av gammel [[Baltiske tyskere|tysk baltisk]] [[adel]]ig familie som utvandret til området fra [[Westfalen]] på [[1400-tallet]], og han var fetter av [[Bernd Freytag von Loringhoven|Bernd Freytag baron von Loringhoven]]. Han vokste opp i dagens [[Latvia]] og da landet ble selvstendig i [[1918]], ble han offiser i den latviske hæren. I [[1922]] dro han til [[Tyskland]] for å gå inn i den tyske hæren under [[Weimar-republikken]]. Slik oppnådde han tysk statsborgerskap.
Loringhoven var av gammel [[Baltiske tyskere|tysk baltisk]] [[adel]]ig familie som utvandret til området fra [[Westfalen]] på [[1400-tallet]], og han var fetter av [[Bernd Freytag von Loringhoven|Bernd Freytag baron von Loringhoven]]. Han vokste opp i dagens [[Latvia]] og da landet ble selvstendig i [[1918]], ble han offiser i den latviske hæren. I [[1922]] dro han til [[Tyskland]] for å gå inn i den tyske hæren under [[Weimar-republikken]]. Slik oppnådde han tysk statsborgerskap.


== Nazismen og andre verdenskrig ==
Han sympatiserte opprinnelig med deler av den [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] bevegelsen, men endret standpunkt etter [[De lange knivers natt]]. Etter å ha deltatt i [[Felttoget i Polen i 1939]] og [[operasjon Weserübung]], opplevde han den brutale krigen på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]], og ble aktiv i den konservative motstanden mot [[Adolf Hitler|Hitler]] og hans regime.
Han sympatiserte opprinnelig med deler av den [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] bevegelsen, men endret standpunkt etter [[De lange knivers natt]]. Etter å ha deltatt i [[Felttoget i Polen i 1939]] og [[operasjon Weserübung]], opplevde han den brutale krigen på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]], og ble aktiv i den konservative motstanden mot [[Adolf Hitler|Hitler]] og hans regime.


I [[1943]] ble Loringhoven knyttet til den tyske overkommandoen, dels ved hjelp av [[admiral]] [[Wilhelm Canaris]], et annet medlem i motstandsgruppen mot det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] regimet.
I [[1943]] ble Loringhoven knyttet til den tyske overkommandoen, dels ved hjelp av [[admiral]] [[Wilhelm Canaris]], et annet medlem i motstandsgruppen mot det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] regimet.


== 20. juli attentatet ==
I sin stilling fikk Loringhoven anledning til å sikre seg ikke-registret engelsk sprengstoff, og dette ble benyttet under [[20. juli-attentatet]] mot [[Adolf Hitler|Hitler]], men [[Ernst Kaltenbrunner]]s nitide undersøkelser fant forbindelsen til Loringhoven, og med sitt kjennskap til de forhørsmetoder han ville bli utsatt for, begikk han selvmord rett før han ble arrestert. Hans kone ble holdt fengslet sammen med andre slektninger og barna utplassert andre steder i [[Tyskland]] fram til slutten på krigen i mai [[1945]].
I sin stilling fikk Loringhoven anledning til å sikre seg ikke-registret engelsk sprengstoff, og dette ble benyttet under [[20. juli-attentatet]] mot [[Adolf Hitler|Hitler]] [[Ernst Kaltenbrunner]]s nitide undersøkelser fant forbindelsen til Loringhoven, og med sitt kjennskap til de forhørsmetoder han ville bli utsatt for, begikk han selvmord rett før han ble arrestert. Hans kone ble holdt fengslet sammen med andre slektninger og barna utplassert andre steder i [[Tyskland]] fram til slutten på krigen i mai [[1945]].


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 21:26

Wessel Freytag von Loringhoven
Født22. nov. 1899Rediger på Wikidata
Kurland
Død26. juli 1944Rediger på Wikidata (44 år)
Mamerki
Hengning
BeskjeftigelseMilitært personell, offiser, motstandskjemper, soldat Rediger på Wikidata
EktefelleElisabeth Baronin von Freytag von Loringhoven[1]
FarReinhard Ernst Baron Freytag von Loringhoven
MorElsbeth Agnes Luise Freytag von Loringhoven
NasjonalitetDet tyske riket
Weimarrepublikken
Det tyske keiserrike
Medlem avMotstandsbevegelsen i Nazi-Tyskland[1]
TroskapLatvias flagg Latvia 1919–1922
Tysklands flagg Weimarrepublikken til 1933
Tysklands flagg Tyskland 1933–1944
VåpenartWehrmacht,[2] Reichswehr[2]
Tjenestetid1922–1944
Militær gradOberst,[2] løytnant (1925)[2]
EnhetLatvias flagg Latviske hæren
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Deltok iAndre verdenskrig
Våpenskjold
Wessel Freytag von Loringhovens våpenskjold

Wessel Freytag friherre von Loringhoven (født 10. novemberjul./ 22. november 1899greg. i Kurland i dagens Latvia, død 26. juli 1944 i Øst-Preussen) var en latvisksfødt tysk offiser i Wehrmacht under andre verdenskrig. Han var oberst i generalstaben og fra juni 1944 avdelingsjef i Hærens generalstab. Han deltok i motstanden mot Hitler og var en venn av Claus Schenk greve von Stauffenberg, en av de mest sentrale i den militære motstanden.[3] Han deltok i 20. juli-attentatet og begikk selvmord fremfor å bli tatt.[3]

Bakgrunn

Loringhoven var av gammel tysk baltisk adelig familie som utvandret til området fra Westfalen på 1400-tallet, og han var fetter av Bernd Freytag baron von Loringhoven. Han vokste opp i dagens Latvia og da landet ble selvstendig i 1918, ble han offiser i den latviske hæren. I 1922 dro han til Tyskland for å gå inn i den tyske hæren under Weimar-republikken. Slik oppnådde han tysk statsborgerskap.

Nazismen og andre verdenskrig

Han sympatiserte opprinnelig med deler av den nasjonalsosialistiske bevegelsen, men endret standpunkt etter De lange knivers natt. Etter å ha deltatt i Felttoget i Polen i 1939 og operasjon Weserübung, opplevde han den brutale krigen på Østfronten, og ble aktiv i den konservative motstanden mot Hitler og hans regime.

I 1943 ble Loringhoven knyttet til den tyske overkommandoen, dels ved hjelp av admiral Wilhelm Canaris, et annet medlem i motstandsgruppen mot det nasjonalsosialistiske regimet.

20. juli attentatet

I sin stilling fikk Loringhoven anledning til å sikre seg ikke-registret engelsk sprengstoff, og dette ble benyttet under 20. juli-attentatet mot Hitler.[3] Ernst Kaltenbrunners nitide undersøkelser fant forbindelsen til Loringhoven, og med sitt kjennskap til de forhørsmetoder han ville bli utsatt for, begikk han selvmord rett før han ble arrestert. Hans kone ble holdt fengslet sammen med andre slektninger og barna utplassert andre steder i Tyskland fram til slutten på krigen i mai 1945.

Referanser

  1. ^ a b Deutsche Biographie, Deutsche Biographie-ID 1024679128, besøkt 12. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d (på de, en) Deutsche Biographie, Bayerische Staatsbibliothek, Deutsche Biographie-ID 1024679128, Wikidata Q1202222, https://www.deutsche-biographie.de/ 
  3. ^ a b c Mommsen, Hans (1983). Tysk motstand 1933-1945. Stuttgart: Institut für Auslandsbeziehungen. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wessel_Freytag_von_Loringhoven&oldid=24865287»