Torgeir Sulheim: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Torgeir Sulheim''' (1840–1925)<ref name=":0" /> var en norsk bonde og fjellfører. Han slektet opprinnelig fra Nedre Sulheim (Nigard) i [[Lom]], gården hadde sommerbeiter ved [[Spiterstulen]].<ref name=":0" /> Gården var utgangspunkt for turer i [[Hurrungane]]. Sulheim var en av de ledende fjellførerne på slutten av 1800-tallet. Han trappet ned virksomheten før 1900 da han var i 50-årene.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404070|tittel=Jotunheimens stortopper|forfatter=Johnsen, Ben|forlag=Norsk tindeklub|isbn=8299231701|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> Sulheim bygget den første [[Skagastølsbu|Hytta på Bandet]] i 1890.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010204026|tittel=Lustrafjell|forlag=Luster turlag|isbn=8275600022|utgivelsessted=[Høyheimsvik, Stein Næss]|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> |
'''Torgeir Sulheim''' (1840–1925)<ref name=":0" /> var en norsk bonde og fjellfører. Han slektet opprinnelig fra Nedre Sulheim (Nigard) i [[Lom]], gården hadde sommerbeiter ved [[Spiterstulen]].<ref name=":0" /> Gården var utgangspunkt for turer i [[Hurrungane]]. Sulheim var en av de ledende fjellførerne på slutten av 1800-tallet. Han trappet ned virksomheten før 1900 da han var i 50-årene.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404070|tittel=Jotunheimens stortopper|forfatter=Johnsen, Ben|forlag=Norsk tindeklub|isbn=8299231701|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> Sulheim bygget den første [[Skagastølsbu|Hytta på Bandet]] i 1890.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010204026|tittel=Lustrafjell|forlag=Luster turlag|isbn=8275600022|utgivelsessted=[Høyheimsvik, Stein Næss]|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> |
||
Han overtok i 1863 Eide gård (på [[Skjolden]] i [[Luster|Luster kommune]]) som faren hadde kjøpt. Eide var et av de største brukene i Luster og hadde på det meste 26 husmannsplasser. Moren solgte i Nedre Sulheim til Rolv Andvord i 1862 og hele familien flyttet til Luster.<ref name=":0" /> Torgeir Sulheim var sentral i tindebestigning i [[Jotunheimen]], og var med på flere førstebestigninger. |
Han overtok i 1863 Eide gård (på [[Skjolden]] i [[Luster|Luster kommune]]) som faren hadde kjøpt. Eide var et av de største brukene i Luster og hadde på det meste 26 husmannsplasser. Moren solgte i Nedre Sulheim til Rolv Andvord i 1862 og hele familien flyttet til Luster.<ref name=":0" /> Torgeir Sulheim var sentral i tindebestigning i [[Jotunheimen]], og var med på flere førstebestigninger. |
||
Sideversjonen fra 14. des. 2024 kl. 17:07
| Torgeir Sulheim | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juli 1840 | ||
| Død | 17. juli 1925 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, fjellfører | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Torgeir Sulheim (1840–1925)[1] var en norsk bonde og fjellfører. Han slektet opprinnelig fra Nedre Sulheim (Nigard) i Lom, gården hadde sommerbeiter ved Spiterstulen.[1] Gården var utgangspunkt for turer i Hurrungane. Sulheim var en av de ledende fjellførerne på slutten av 1800-tallet. Han trappet ned virksomheten før 1900 da han var i 50-årene.[2] Sulheim bygget den første Hytta på Bandet i 1890.[3] Fylkesaatane hadde rute til Skjolden fra 1868 med kai på Eide der Sulheim var ekspeditør.[4]
Han overtok i 1863 Eide gård (på Skjolden i Luster kommune) som faren hadde kjøpt. Eide var et av de største brukene i Luster og hadde på det meste 26 husmannsplasser. Moren solgte i Nedre Sulheim til Rolv Andvord i 1862 og hele familien flyttet til Luster.[1] Torgeir Sulheim var sentral i tindebestigning i Jotunheimen, og var med på flere førstebestigninger.
Sulheim førte 15 år gammel, i 1855, en gruppe turister på Galdhøpiggen, og dette ble dermed 2. bestigning av Norges høyeste fjell. Faren Steinar Sulheim (død 1856), hadde 5 år tidligere vært med på 1. bestigningen. På denne tiden var fotturisme til fjells lite utviklet i Norge.[1][3]
Torgeir ble etterhvert god venn med den engelske fjellpioneren William Cecil Slingsby. I 1880 gikk de to på ski over Keisarpasset i Vest-Jotunheimen. Sulheim var med på turer med Margaret S. Green, Slingsby, Carl Hall, Fredrik Arentz og Therese Bertheau.[1] Sulheim, Fredrik Christian Arentz og Bertheau gjorde i 1899 førstebestigning av Austrå Holåtind (Tussetind) og Vestraste Hestbrepigg.[5]
I 1888 ble Sulheim den første bestyrer på Skogadalsbøen turisthytte som han drev til 1906.[1] Han oppførte i 1890 den første ‘’Hytta på bandet’’, men den blåste ned samme året, og en ny steinhytte sto ferdig i 1894, som utgjør dagens hytte på Skagastølsbandet. Det var mange kjente folk og fjellfolk som fikk ly på gården til Torgeir, deriblant Henrik Ibsen da han gikk over Sognefjellet i 1862, og han førte dermed opp en hotellbygningen på gården sin i 1896. Denne bygningen står idag også, og har blitt brukt som kafé og overnatting av dagens eier av Eide gård.
Carl Hall ga Sulheim og Matias Soggemoen grunnleggende opplæring i fjellklatring. Han stilte blant annet med hest til å kløve Halls utstyr på turer i Jotunheimen. I årene 1885-1887 var Sulheim engasjert av Hall til førstebestigninger av Vetle Skagastølstinden, Sentraltinden, og Store og Vetle Midtmaradalstinden.[1][2]
I 1925 døde Torgeir Sulheim, og niesen Anna Rebni overtok gården.
Referanser
- ^ a b c d e f g Jotunheimen. Oslo: Dreyer. 2016. ISBN 9788282651417.
- ^ a b Johnsen, Ben (1991). Jotunheimens stortopper. Oslo: Norsk tindeklub. ISBN 8299231701.
- ^ a b Lustrafjell. [Høyheimsvik, Stein Næss]: Luster turlag. 1994. ISBN 8275600022.
- ^ Starheim, Ottar (2009). Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. [Oslo]: NRK aktivum. ISBN 9788281783287.
- ^ Therese Bertheau. Oslo: Fri flyt. 2016. ISBN 9788293090489.