Mikroøkonomi: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Mikroøkonomi''' (av det greske prefikset ''mikro'', som betyr «liten») er en del av [[Samfunnsøkonomi|samfunnsøkonomien]] som studerer [[konsument|enkeltkonsumenters]] og [[bedrift|enkeltbedrifters]] økonomiske beslutninger, og hvordan disse aktørene oppfører seg når de møtes på et [[marked]] og hvordan bedrifter danner [[Bransje|bransjer]].<ref>{{Kilde www|url=https://economictimes.indiatimes.com/definition/microeconomics|tittel=What is Microeconomics? Definition of Microeconomics, Microeconomics Meaning|besøksdato=2024-11-29|språk=en|verk=The Economic Times}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/money/microeconomics|tittel=Britannica Money|besøksdato=2024-11-29|dato=2024-11-06|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref name=":1">Pindyck, R. S. & D. Rubinfeld (2018). ''Microeconomics''. Pearson Education Ltd.</ref> |
'''Mikroøkonomi''' (av det greske prefikset ''mikro'', som betyr «liten») er en del av [[Samfunnsøkonomi|samfunnsøkonomien]] som studerer [[konsument|enkeltkonsumenters]] og [[bedrift|enkeltbedrifters]] økonomiske beslutninger, og hvordan disse aktørene oppfører seg når de møtes på et [[marked]] og hvordan bedrifter danner [[Bransje|bransjer]].<ref>{{Kilde www|url=https://economictimes.indiatimes.com/definition/microeconomics|tittel=What is Microeconomics? Definition of Microeconomics, Microeconomics Meaning|besøksdato=2024-11-29|språk=en|verk=The Economic Times}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/money/microeconomics|tittel=Britannica Money|besøksdato=2024-11-29|dato=2024-11-06|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref name=":1">Pindyck, R. S. & D. Rubinfeld (2018). ''Microeconomics''. Pearson Education Ltd.</ref> |
||
Mikroøkonomi står i kontrast til samfunnsøkonomiens andre hovedgren ''[[makroøkonomi]]'', som omhandler summen av all økonomisk aktivitet i et samfunn, herunder [[Bruttonasjonalprodukt|nasjonalprodukt]], [[Økonomisk vekst|vekst]], [[Rente|renter]], [[inflasjon]] og [[arbeidsledighet]].<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111008084|tittel=Mikroøkonomi|forfatter=Dedekam, Anders|forlag=Fagbokforl.|isbn=8276748074|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> Mikroøkonomi omfatter minst tre hovedbolker: ''konsumentteori'', ''produsentteori'' og ''markedsteori'' samt [[velferdsøkonomi]].<ref name=":2" /> |
Mikroøkonomi står i kontrast til samfunnsøkonomiens andre hovedgren ''[[makroøkonomi]]'', som omhandler summen av all økonomisk aktivitet i et samfunn, herunder [[Bruttonasjonalprodukt|nasjonalprodukt]], [[Økonomisk vekst|vekst]], [[Rente|renter]], [[inflasjon]] og [[arbeidsledighet]].<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111008084|tittel=Mikroøkonomi|forfatter=Dedekam, Anders|forlag=Fagbokforl.|isbn=8276748074|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> Mikroøkonomi omfatter minst tre hovedbolker: ''konsumentteori'', ''produsentteori'' og ''markedsteori'' samt [[velferdsøkonomi]].<ref name=":2" /> |
||
Moderne mikroøkonomi stammer fra [[Nyklassisk økonomi|nyklassisk økonomisk tenkning]] (på slutten av 1800-tallet)<ref name=":2" /> og gjør i stor utstrekning bruk av matematikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Curmudgeon's Guide to Microeconomics|publikasjon=Journal of Economic Literature|url=https://www.jstor.org/stable/2720472|dato=1970|fornavn=Martin|etternavn=Shubik|serie=2|bind=8|sider=405–434|issn=0022-0515|besøksdato=2024-11-29}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Microfoundations of Macroeconomics: A Critical Survey|publikasjon=Journal of Economic Literature|url=https://www.jstor.org/stable/2722711|dato=1977|fornavn=E. Roy|etternavn=Weintraub|serie=1|bind=15|sider=1–23|issn=0022-0515|besøksdato=2024-11-29}}</ref> Mikroøkonomi har blitt utvidet til omfatte deler av det som tradisjonelt regnes som makroøkonomi og moderne makroøkonomi bygger på mikroøkonomi (antakelser om individers, husholdningers og bedrifters atferd). Mange økonomiske tema er spesialområder eller spesielle anvendelser av mikroøkonomi for eksempel [[næringsøkonomi]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Microeconomic Theory|publikasjon=SpringerLink|doi=10.1007/978-94-009-4219-6|url=https://link.springer.com/book/10.1007/978-94-009-4219-6|dato=1986|redaktør-fornavn=Larry|redaktør-etternavn=Samuelson|språk=en|besøksdato=2024-11-29}}</ref><ref name=":2" /> Flere premisser for mikroøkonomisk teori har blitt kritisert blant annet menneskelig evne til å ta beslutninger (for eksempel av psykologene [[Amos Tversky]] og [[Daniel Kahneman]])<ref>Myra H. Strober (1987) The Scope of Microeconomics: Implications for Economic Education, ''The Journal of Economic Education'', 18:2, 135-149, DOI: 10.1080/00220485.1987.10845200</ref> og betydningen av lover, sosiale normer og andre utenforliggende forhold.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Microeconomics, Norms, and Rationality|publikasjon=Economic Development and Cultural Change|doi=10.1086/451421|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/10.1086/451421|dato=1984-07|fornavn=Alexander James|etternavn=Field|serie=4|bind=32|sider=683–711|issn=0013-0079|besøksdato=2024-11-29}}</ref> |
Moderne mikroøkonomi stammer fra [[Nyklassisk økonomi|nyklassisk økonomisk tenkning]] (på slutten av 1800-tallet)<ref name=":2" /> og gjør i stor utstrekning bruk av matematikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Curmudgeon's Guide to Microeconomics|publikasjon=Journal of Economic Literature|url=https://www.jstor.org/stable/2720472|dato=1970|fornavn=Martin|etternavn=Shubik|serie=2|bind=8|sider=405–434|issn=0022-0515|besøksdato=2024-11-29}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Microfoundations of Macroeconomics: A Critical Survey|publikasjon=Journal of Economic Literature|url=https://www.jstor.org/stable/2722711|dato=1977|fornavn=E. Roy|etternavn=Weintraub|serie=1|bind=15|sider=1–23|issn=0022-0515|besøksdato=2024-11-29}}</ref> Mikroøkonomi har blitt utvidet til omfatte deler av det som tradisjonelt regnes som makroøkonomi og moderne makroøkonomi bygger på mikroøkonomi (antakelser om individers, husholdningers og bedrifters atferd). Mange økonomiske tema er spesialområder eller spesielle anvendelser av mikroøkonomi for eksempel [[næringsøkonomi]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Microeconomic Theory|publikasjon=SpringerLink|doi=10.1007/978-94-009-4219-6|url=https://link.springer.com/book/10.1007/978-94-009-4219-6|dato=1986|redaktør-fornavn=Larry|redaktør-etternavn=Samuelson|språk=en|besøksdato=2024-11-29}}</ref><ref name=":2" /> Flere premisser for mikroøkonomisk teori har blitt kritisert blant annet menneskelig evne til å ta beslutninger (for eksempel av psykologene [[Amos Tversky]] og [[Daniel Kahneman]])<ref>Myra H. Strober (1987) The Scope of Microeconomics: Implications for Economic Education, ''The Journal of Economic Education'', 18:2, 135-149, DOI: 10.1080/00220485.1987.10845200</ref> og betydningen av lover, sosiale normer og andre utenforliggende forhold.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Microeconomics, Norms, and Rationality|publikasjon=Economic Development and Cultural Change|doi=10.1086/451421|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/10.1086/451421|dato=1984-07|fornavn=Alexander James|etternavn=Field|serie=4|bind=32|sider=683–711|issn=0013-0079|besøksdato=2024-11-29}}</ref> |
||
Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 15:22
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Generelle kategorier |
|
Mikroøkonomi · Makroøkonomi |
| Metoder |
|
Matematikk · Statistikk |
| Emner |
|
Monetær økonomi |
| Lister |
Mikroøkonomi (av det greske prefikset mikro, som betyr «liten») er en del av samfunnsøkonomien som studerer enkeltkonsumenters og enkeltbedrifters økonomiske beslutninger, og hvordan disse aktørene oppfører seg når de møtes på et marked og hvordan bedrifter danner bransjer.[1][2][3]
Mikroøkonomi står i kontrast til samfunnsøkonomiens andre hovedgren makroøkonomi, som omhandler summen av all økonomisk aktivitet i et samfunn, herunder nasjonalprodukt, finanspolitikk, vekst, renter, inflasjon og arbeidsledighet.[2][3][4][5] Mikroøkonomi omfatter minst tre hovedbolker: konsumentteori, produsentteori og markedsteori samt velferdsøkonomi.[4]
Moderne mikroøkonomi stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning (på slutten av 1800-tallet)[4] og gjør i stor utstrekning bruk av matematikk.[6][7] Mikroøkonomi har blitt utvidet til omfatte deler av det som tradisjonelt regnes som makroøkonomi og moderne makroøkonomi bygger på mikroøkonomi (antakelser om individers, husholdningers og bedrifters atferd). Mange økonomiske tema er spesialområder eller spesielle anvendelser av mikroøkonomi for eksempel næringsøkonomi.[8][4] Flere premisser for mikroøkonomisk teori har blitt kritisert blant annet menneskelig evne til å ta beslutninger (for eksempel av psykologene Amos Tversky og Daniel Kahneman)[9] og betydningen av lover, sosiale normer og andre utenforliggende forhold.[10]
Konsumenteori
Utdypende artikkel: konsumentteori
Konsumentteorien tar for seg enkeltkonsumentene i et økonomisk markedssystem.[4] Konsumentteorien tar utgangspunkt i noen få fundamentale forutsetninger. To av de viktigste er at konsumenten er rasjonell, og at konsumenten er nyttemaksimerende.
På bakgrunn av disse forutsetningene kan mikroøkonomer konstruere en såkalt nyttefunksjon for hver enkelt konsument. Men konsumenten har ikke ubegrenset med midler. Han er underlagt en budsjettbetingelse. Konsumentens problem blir derfor å maksimere nyttefunksjonen når budsjettbetingelsen er gitt. Konsumentteorien predikerer konsumentens valg i ulike hypotetiske situasjoner. Sentrale problemsstillinger er hvordan konsumenten reagerer på endringer i prisene på de produktene han bruker, eller på lønnsnivået.
Produksjonsteori
Utdypende artikkel: produksjonsteori
Den andre fundamentale delen av mikroøkonomien er produsentteorien.[4] Her studerer man bedrifters økonomiske tilpasning. Man forutsetter at bedriftens teknologi kan representeres av en produktfunksjon. Bedriftens problem blir da å maksimere produksjonen når kostnadsrammen er gitt. Man kommer da fram til at det er en faktorkombinasjon som er den beste for bedriften. Man sier da at bedriften tilpasser seg substitumalt. Langs substitumalen er det en entydig sammenheng mellom produksjonsmengde og kostnader. Bedriftens tilbudsfunksjon blir dermed identisk med den substitumale kostnadsfunksjonen.
Markedsteori
Utdypende artikkel: markedsteori
En tredje viktig del av mikroøkonomien er markedsteorien, likevektsteorien eller pristeori.[4] Her kobles bedrifter og konsumenter sammen i markedet og man studerer prisdannelsen. Man studerer også konsekvensene av ulikhet i strategisk type blant bedriftene. Altså om bedriften er en monopolbedrift eller frikonkurransebedrift eller en bedrift som ligger et eller annet sted imellom disse ytterformene.
Se også
Referanser
- ^ «What is Microeconomics? Definition of Microeconomics, Microeconomics Meaning». The Economic Times (på engelsk). Besøkt 29. november 2024.
- ^ a b «Britannica Money». www.britannica.com (på engelsk). 6. november 2024. Besøkt 29. november 2024.
- ^ a b Pindyck, R. S. & D. Rubinfeld (2018). Microeconomics. Pearson Education Ltd.
- ^ a b c d e f g Dedekam, Anders (2002). Mikroøkonomi. Bergen: Fagbokforl. ISBN 8276748074.
- ^ Munthe, Preben (1985). Produksjon og velferd. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200074730.
- ^ Shubik, Martin (1970). «A Curmudgeon's Guide to Microeconomics». Journal of Economic Literature. 2. 8: 405–434. ISSN 0022-0515. Besøkt 29. november 2024.
- ^ Weintraub, E. Roy (1977). «The Microfoundations of Macroeconomics: A Critical Survey». Journal of Economic Literature. 1. 15: 1–23. ISSN 0022-0515. Besøkt 29. november 2024.
- ^ Samuelson, Larry, red. (1986). «Microeconomic Theory». SpringerLink (på engelsk). doi:10.1007/978-94-009-4219-6. Besøkt 29. november 2024.
- ^ Myra H. Strober (1987) The Scope of Microeconomics: Implications for Economic Education, The Journal of Economic Education, 18:2, 135-149, DOI: 10.1080/00220485.1987.10845200
- ^ Field, Alexander James (1984-07). «Microeconomics, Norms, and Rationality». Economic Development and Cultural Change. 4. 32: 683–711. ISSN 0013-0079. doi:10.1086/451421. Besøkt 29. november 2024. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp)